3. Kartlegging
Den barnevernsfaglige har ansvar for å sammenstille informasjon om barnets bakgrunnshistorie, kartlegge hjelpebehov og utforme anbefalinger om tiltak i barnets hverdag.
Den barnevernsfaglige bør
- før kartleggingen gjennomgå og sammenstille informasjonen om barnet og fremheve viktige opplysninger for tiltak
- tilpasse innhold i kartleggingen og fortløpende ha ansvar for å vurdere barnets behov i løpet av kartleggingsdagen, samt tilpasse utformingen av anbefalte tiltak til barnets alder og modenhet
- ta hensyn til innsamlet informasjon om bakgrunnshistorie og kjente omsorgs- og hjelpebehov i kartleggingen og vurderingen av barnets hjelpebehov.
- ha god oversikt over tiltak og tjenester i barnevernet og kommunale tjenester for barn, unge og familier
Den barnevernsfaglige bør sikre at barnet får god informasjon og mulighet for å medvirke innledningsvis og underveis i kartleggingen. Dette inkluderer blant annet at
- barnet får løpende informasjon om kartleggingen
- barnets ønsker og behov ivaretas når det gjelder tilrettelegging
- informasjonen som gis tilpasses barnets individuelle forutsetninger, som alder, språk, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn.
- barnet spørres regelmessig om det er behov for pauser og om hva barnet synes er viktig
- det tilrettelegges for at barnet kan ha med seg en omsorgsperson, dersom barnet ønsker det.
Innhold i kartlegging av barnets hjelpebehov:
- kartleggingssamtale med omsorgsperson
- for yngre barn (0-5 år): kartlegging av samspill (må koordineres med psykolog og barnelege)
- kartleggingssamtale med barnet (må koordineres med kartlegging av somatisk helse og psykisk helse). Eksempler på aktuelle temaer som bør dekkes i kartleggingssamtalen og observasjoner er:
- Barnets relasjoner, interesser, trivsel og fungering hjemme og på skole og fritid
- Barnets og foreldres eller andre omsorgspersoners nettverk og ressurser
- Tidligere tiltak og erfaringer med kartlegging og hjelp
- Barnets ønske om hjelp, tiltak og oppfølging
Den barnevernsfaglige har ansvar for:
- å vurdere omsorgsbehov og anbefalinger av tiltak i omsorgsbase, skole og fritid samt vurdere gjennomførbarhet av tiltak
- å analysere konsekvenser av vurderinger, beslutninger og tiltak for barnet i barnets hverdag
- å oversette vurderingene av barnets behov til tiltak i institusjon, spesialisert veiledning til omsorgspersoner, skole eller barnehage og til oppfølging av behovene i hverdagen
Den barnevernsfaglige bør vurdere elementene i kartleggingen for å se om de sammen eller hver for seg gir indikasjon på at barnet kan ha hjelpebehov. Vurderingen gjøres på bakgrunn av samlet informasjon om barnet.
Den barnevernsfaglige samarbeider med det tverrfaglige kartleggingsteamet om anbefalinger av behov for tiltak.
Barnets ønsker om tiltak, hjelp og oppfølging, inkludert medvirkning bør komme frem i anbefalingene.
Det følger av barnevernsloven § 1-3 (lovdata.no) at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Et viktig prinsipp for kartleggingstilbudet er derfor at det skal være så skånsomt som mulig for barnet, jf. Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no) punkt 1.
Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet, jf. barnevernsloven § 1-4 (lovdata.no). Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.
Tverrfaglig helsekartlegging skal bidra til at kommunal barnevernstjeneste, fosterhjem og institusjon settes i bedre stand til å gi barn som plasseres utenfor hjemmet forsvarlig omsorg og oppfølging. Målet med kartleggingen er ikke å stille diagnoser, men å identifisere barnets behov. Vurderingen av hjelpebehov og tiltak har sitt grunnlag i Kunnskapsmodellen «Barnets behov i sentrum» (BBIC-modellen) (socialstyrelsen.se), som er basert på et helhetlig syn på barnet og barnets behov i sine omgivelser. Med utgangspunkt i beskrivelse av barnets behov kan det individuelle tilbudet planlegges og tilpasses.
Stabilitet, kontinuitet og forutsigbarhet er viktig for kvaliteten i tilbudet til det enkelte barn. Dette er også sentrale momenter i barnets beste-vurderingen ved beslutninger om å flytte et barn ut av sin omsorgsbase, samt ved valg av konkret sted barnet skal bo etter en omsorgsovertakelse. Det er også en forutsetning for at institusjonene og fosterhjemmene skal kunne jobbe målrettet med det enkelte barns utfordringer og behov.
Riksrevisjonen fant i sin forvaltningsrevisjon at flere av barna i sakene de gjennomgikk ikke var tilstrekkelig kartlagt i forkant av en institusjonsplassering (Riksrevisjonen, 2020). Barneombudet har også pekt på at det er stor variasjon i de faglige vurderingene som foreligger før en institusjonsplassering, og at de individuelle behovene til det enkelte barn ikke fremgår tydelig nok (Barneombudet, 2020).
Barnevernstjenestene kan oppleve det som krevende å definere et tydelig skille mellom hvilke barn som vil dra nytte av å bo i fosterhjem, institusjon, eller i et annet tiltak. Årsakene er blant annet usikkerhet om barna sine behov og hvilke tiltak som best kan dekke disse (Kjelsaas et al., 2020).
Barne- og familiedepartementet (2021). Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) (Prop. 222 L (2020 – 2021)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l-20202021/id2862099/
Barne- og familiedepartementet (2021). Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven (Prop. 133 L (2020 – 2021)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/f325e4de00fb472f85a7a2b94124f531/no/pdfs/prp202020210133000dddpdfs.pdf
Barneombudet (2020). De tror vi er shitkids: rapport om barn som bor på barnevernsinstitusjon Oslo: Barneombudet. Hentet fra https://www.barneombudet.no/uploads/documents/Publikasjoner/Fagrapporter/De-tror-vi-er-shitkids.pdf
Kjelsaas, I., Backe-Hansen, E., Ellingsen, D., Guldvik, M. K., Vennerød, Ø., Pedersen, S. (2020). Best egnede tiltak når barn skal bo utenfor hjemmet (Menon-publikasjon nr. 134/2020). Oslo: Menon Economics. Hentet fra https://www.menon.no/wp-content/uploads/2020-134-Barn-og-unge.pdf
Ormstad, S. S., Hestevik, C. H., Munthe-Kaas, H. M., Blaasvær, N., Muller, A. E., Berg, R. C. (2020). Barn og unges medvirkning i barnevernet: en systematisk kartleggingsoversikt Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2020/barn-og-unges-medvirkning-i-barnevernet-rapport-2020.pdf
Riksrevisjonen (2020). Riksrevisjonens undersøking av om statlege barnevernsmyndigheiter sikrar det beste for barn i barnevernsinstitusjonar (Dokument 3:7 (2019–2020)). Oslo: Riksrevisjonen. Hentet fra https://www.riksrevisjonen.no/globalassets/rapporter/no-2019-2020/barnbarnevernsinstitusjonaroppsummering.pdf
Socialstyrelsen (2. desember 2019). Barns behov i centrum, BBIC. [nettdokument]. Stockholm: Socialstyrelsen. Hentet 17. november 2022 fra https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/omraden/barn-och-unga/barn-och-unga-i-socialtjansten/barns-behov-i-centrum/
Barnelegen har ansvar for å vurdere somatisk helse gjennom en begrenset sosialpediatrisk undersøkelse, og gi anbefalinger for oppfølging av helse, innenfor rammene av sakkyndigrollen sosialpediatrisk helseundersøkelse (Helsedirektoratet, 2019).
Undersøkelsen bør inneholde en gjennomgang av det enkelte barns sosiale forhold, tidligere sykehistorie, utvikling, mulige skader, aktuelle kliniske funn, helsebekymringer, samt innsamlet informasjon om nylige og tidligere utredninger.
Ved behov for grundigere undersøkelse og vurdering, anbefales det henvisning til relevant helsetjeneste i rapporten til barnevernstjenesten.
Barnelegen må sikre at barnet gis mulighet til å medvirke i kartleggingen, dette inkluderer blant annet at
- barnet får løpende informasjon rett før og underveis i kartleggingen
- barnet spørres om det er tema som barnet ønsker å ta opp og hva som er viktig
- informasjonen som gis tilpasses barnet individuelle forutsetninger, som alder, språk, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn
- det tilrettelegges for at barnet kan ha med seg en tillitsperson, dersom barnet ønsker det
Barnet skal informeres om hva formålet med kartleggingsdagen er, at legen ikke har taushetsplikt overfor barnevernstjenesten og at all informasjon nedtegnes og formidles i rapport til barnevernstjenesten. Barnet må samtidig få informasjon om at det ikke gis helsehjelp i tverrfaglig helsekartlegging og at barnevernstjenesten har ansvar for å følge opp behovet for helsehjelp som kommer frem i rapporten. Helsepersonells arbeid med oppdraget og med rapporten skal være i samsvar med kravene i helsepersonelloven § 15 og forskrift om innhold i attester, erklæringer og lignende som utstedes av helsepersonell.
Dersom barnet har bekymringer, spørsmål eller helseplager som det ikke vil at foreldre eller omsorgspersoner i fosterhjem eller institusjon skal vite om, for eksempel bekymringer om kroppen, symptomer, plager, prevensjon, kjønnssykdommer og så videre, må barnet få informasjon om å formidle dette i kontakt med helsetjenesten eller annen relevant instans.
Dersom det kommer frem behov for rask helsehjelp til barnet, bør dette beskrives i et eget notat til barnevernstjenesten som formidles umiddelbart, og uavhengig av om rapporten er klar. Ved øyeblikkelig-hjelp-situasjoner må AMK eller 113 kontaktes. Ved lavere hastegrad kontaktes barnevernstjenesten over telefon.
Innhold i kartleggingen av somatisk helse:
- gjennomgang av relevant skriftlig bakgrunnsinformasjon om barnet før møte med barnet
- kartleggingssamtale med barnet og eventuelt følge, foreldre eller andre omsorgsperson(er)
- sosialanamnese med spørsmål om tidligere og aktuell familiesituasjon, oppfølging på helsestasjon/skolehelsetjenesten, daglige aktiviteter som barnehage og skole, fritidsaktiviteter og trivsel.
- hvordan barnet opplever sin egen helse
- tidligere tiltak og erfaringer med kartlegging og hjelp
- barnets ønske om hjelp, tiltak og oppfølging
- om det er noe som barnet eller følge, foreldre eller andre omsorgsperson(er) er bekymret for
- naturlige funksjoner (måltider, søvn, vannlatnings- og avføringsmønster og eventuelt menstruasjon)
- seksuell helse der det er relevant (prevensjon, seksuell erfaring, seksuell atferd og lignende)
- bruk av rusmidler eller avhengighetsutfordringer
- om barnet følger barnevaksinasjonsprogrammet
- klinisk undersøkelse:
- generell påkledning og hygiene
- vurdering av øyne, ører, hodet, hud, munnhule, hjerte, lunger, mage og ekstremiteter
- vurdering av hodeomkrets, høyde, vekt med percentil angivelse og kroppsmasseindeks med tilhørende iso KMI
- orienterende nevrologisk status, vurdering av aldersadekvate utviklingsmilepæler, språk og reguleringskapasitet
- hos spedbarn: spesiell oppmerksomhet på psykomotorisk utvikling og kontaktfunksjon
- om mulig angi pubertetsutvikling (Tanners pubertetsgrad)
- tenner undersøkes av barnelege og av tannhelsepersonell når det er behov.
Identifiseres hudforandringer eller tegn på fysisk vold eller omsorgssvikt, bør barnelegen spørre barnet om barnet kan fortelle mer om for eksempel hudforandringen.
Barnelegen bør gi en samlet vurdering av status og funn ved undersøkelsen:
- angi utvikling av høyde, vekst og vektutvikling inkludert percentil angivelse og kroppsmasseindeks med tilhørende iso KMI angitt som under-, normal-, overvektig eller grader av fedme samt hodeomkrets der det er relevant
- vurdere psykososiale belastninger (symptomer som kan relateres til psykososiale belastninger som for eksempel søvnvansker, problemer knyttet til vannlatning- og avføringsmønster)
- vurdere utviklingsforstyrrelser (indikasjoner for utviklingsforstyrrelser, nevrokognitive vansker, kognitiv funksjon, og reguleringsutfordringer)
- gjøre en samlet vurdering av hvordan somatisk helse og utvikling påvirker barnet i hverdagen hjemme, på skolen og på fritiden
- vurdering av munnhelsen og om det eventuelt er behov for tannlegevurdering
Barnelegen bør vurdere elementene ved somatisk helsekartlegging for å se om de sammen eller hver for seg gir mistanke om somatiske helseproblemer, lærevansker samt spesifikke og gjennomgripende utviklingsforstyrrelser.
Norsk og internasjonal forskning viser et stort spekter av helseproblemer hos barn og ungdom som er i målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging (Hafstad, 2021; Rueness et al., 2020; Gilbert et al., 2009; Kling et al., 2016, Vinnerljung et al., 2018).
Helseproblemene kan være av både av somatisk og psykisk karakter og av ulik alvorlighetsgrad. Oppfølging og behandlingsbehovet spenner fra konkret og enkel behandling til komplekse problemer samt komplekse omsorgs- og behandlingsbehov (Hafstad, 2021).
At barnet får en begrenset sosialpediatrisk helseundersøkelse vil sikre en medisinsk og psykososial kartlegging av barnet, og gir helsepersonellet mulighet til å dokumentere tidligere og aktuelle kliniske funn samt gi en helhetlig vurdering av helse- og omsorgsbehov. Undersøkelsen som anbefales tar utgangspunkt i den sosialpediatriske undersøkelsen som gjennomføres ved Statens barnehus, men innholdet i undersøkelsen er tilpasset formålet med tverrfaglig helsekartlegging.
Det er identifisert lite forskning om betydningen av spesifikt innhold i kartleggingsundersøkelsen når det gjelder somatisk helse. I Sverige gjøres det en helseundersøkelse av barn og unge som flyttes ut av hjemmet. Det gis ingen nærmere beskrivelser av innhold i kartleggingen som brukes i Sverige (Socialstyrelsen, 2019). Det samme gjelder barn og unge som flyttes ut av hjemmet i Storbritannia (National Institute for Health and Care Excellence, 2021a, 2021b).
Innholdet i den somatiske undersøkelsen bygger på rapporten om kartlegging og vurdering presentert i Helsedirektoratets svar på oppdrag om tverrfaglig helsekartlegging (2021), og er tilpasset formål og omfang i tverrfaglig helsekartlegging.
Adams, J. A. (2011). Medical evaluation of suspected child sexual abuse: 2011 update. Journal of child sexual abuse, 20(5), 588-605.
Barne- og familiedepartementet (2021). Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) (Prop. 222 L (2020 – 2021)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l-20202021/id2862099/
Carr, A., Duff, H., & Craddock, F. (2020). A Systematic Review of the Outcome of Child Abuse in Long-Term Care. Trauma, Violence & Abuse, 21(4), 660-677.
Carr, A., Duff, H., & Craddock, F. (2020). A Systematic Review of Reviews of the Outcome of Noninstitutional Child Maltreatment. Trauma, Violence & Abuse, 21(4), 828-843.
Department for Education, Department of Health (2015). Promoting the health and wellbeing of looked after children: statutory guidance for local authorities, clinical commissioning groups and NHS England London: Department for Education and Department of Health. Hentet fra https://assets.publishing.service.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/1100188/Promoting_the_health_and_well-being_of_looked-after_children_August_2022_update.pdf
Gilbert, R., Kemp, A., Thoburn, J., Sidebotham, P., Radford, L., Glaser, D., & Macmillan, H. L. (2009). Recognising and responding to child maltreatment. Lancet, 373(9658), 167-80.
Hafstad, G. S. (2021). Kunnskapsoppsummering om helsekonsekvenser og helseeffekt (Avrop 11 2021). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/tverrfaglig-helsekartlegging/vedlegg/Vedlegg%201%20Kunnskapsoppsummering%20om%20helsekonsekvenser%20og%20helseffekter.pdf
Helsedirektoratet (28. mars 2019). Statens barnehus – medisinske undersøkelser: nasjonale faglige råd. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 18. november 2022 fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/medisinske-undersokelser-i-statens-barnehus
Helsedirektoratet (23. juni 2021). Helsedirektoratets svar på oppdrag om tverrfaglig helsekartlegging. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 18. november 2022 fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/tverrfaglig-helsekartlegging
Kling, S., Vinnerljung, B., & Hjern, A. (2016). Somatic assessments of 120 Swedish children taken into care reveal large unmet health and dental care needs. Acta Paediatrica, 105(4), 416-20.
Myrvold, T. M., Christiansen, Ø., Haune, M. C., Sarfi, M., Heiervang, E. R. (2020). Evaluering av CARE-modellen: tverrfaglig kartlegging av utsatte barns helse og omsorgsbehov Oslo og Bergen: Universitetet i Oslo. Hentet fra https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/prosjekter/barn-i-risiko/Videolansering%20av%20evalueringsrapport/evaluering_caremodellen_2020_godkjent.pdf
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (16. oktober 2018). Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner. [nettdokument]. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Hentet 18. november 2022 fra https://voldsveileder.nkvts.no/
National Institute for Health and Care Excellence (2021). Looked-after children and young people (NICE guideline NG205). Manchester og London: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng205/resources/lookedafter-children-and-young-people-pdf-66143716414405
National Institute for Health and Care Excellence (2021). Looked-after children and young people: [E] Interventions and approaches to support practitioners in completing physical and mental health and wellbeing assessments (and act on findings during the care journey) for looked after children and young people: NICE guideline NG205: Evidence reviews underpinning recommendations 1.5.4 to 1.5.9, 1.5.11 to 1.5.13, and 1.9.1 to 1.9.2 Manchester og London: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng205/evidence/e-interventions-and-approaches-to-support-practitioners-in-completing-physical-and-mental-health-and-wellbeing-assessments-and-act-on-findings-during-the-care-journey-for-lookedafter-children-and-you-pdf-333471052701
Rueness, J., Augusti, E. M., Strøm, I. F., Wentzel-Larsen, T., & Myhre, M. C. (2020). Adolescent abuse victims displayed physical health complaints and trauma symptoms during post disclosure interviews. Acta Paediatrica, 109(11), 2409-2415.
Socialstyrelsen (17. januar 2022). Placerade barn och unga. [nettdokument]. Stockholm: Socialstyrelsen. Hentet 18. november 2022 fra https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/omraden/barn-och-unga/barn-och-unga-i-socialtjansten/placerade-barn-och-unga/
Socialstyrelsen (2019). Gemensamma författningssamlingen avseende hälso- och sjukvård, socialtjänst, läkemedel, folkhälsa m.m. (HSLF-FS 2019:19). Stockholm: Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/foreskrifter-och-allmanna-rad/2019-9-6291.pdf
Vinnerljung, B., Hjern, A. (2018). Health care in Europe for children in societal out-of-home care Stockholm: MOCHA. Hentet fra https://www.childhealthservicemodels.eu/wp-content/uploads/Mocha-report-Children-in-OHC-May-2018.pdf
Psykologspesialistene har ansvar for å vurdere psykisk helse og utvikling, og gi anbefalinger for å ivareta barnets psykiske helse i omsorgsbase, skole og fritid, innenfor rammen av sakkyndigrollen.
Innhold og gjennomføring av kartleggingen tilpasses barnets situasjon og behov i løpet av kartleggingsdagen. Spør barnet regelmessig om det er behov for pauser, informerer om kartleggingsaktivitetene og tilrettelegg.
Tilpass kartleggingen av barnets psykiske helse i tråd med barnets alder og modenhet, og bruk innsamlet informasjon om psykisk helse og kognitiv fungering.
Psykologene må sikre at barnet gis mulighet til å medvirke i kartleggingen, dette inkluderer blant annet at:
- barnet får løpende informasjon underveis i kartleggingen
- spør barnet om hva det synes er viktig
- Informasjonen som gis tilpasses barnet individuelle forutsetninger, som alder, språk, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn
- det tilrettelegges for at barnet kan ha med seg en tillitsperson, dersom barnet ønsker det
Innhold i kartlegging av psykisk helse for barn under 5 år:
- gjennomgang av relevant skriftlig informasjon om barnet før møte med barnet
- screening av generell utvikling og psykososial fungering gjennom observasjon, kartleggingsverktøy og annen informasjon
- observasjon eller kartleggingssamtale med barnet og foreldre eller annen omsorgsperson (må koordineres med kartlegging av somatisk helse og barnevernfaglig kartlegging)
Eksempler på aktuelle temaer som dekkes i kartleggingssamtalen og observasjon er:
- barnets samspillsferdigheter, relasjoner, interesser, trivsel og fungering hjemme og i barnehage og fritid
- barnets og foreldres eller andre omsorgspersoners nettverk og ressurser
- søvn og daglige rutiner
- tidligere tiltak
- kartlegging av traumatiske erfaringer og symptomer på traumelidelse gjennom kartleggingsverktøy fra omsorgspersoner
Psykologen(e) bør vurdere å kartlegge kognitiv fungering ved bruk av evnetester eller deltester, dersom det ikke er gjort siste to år eller annen informasjon tilsier at dette ikke er aktuelt.
Innhold i kartlegging av psykisk helse for barn 6-18 år:
- gjennomgang av relevant skriftlig informasjon om barnet før møte med barnet
- kartleggingssamtale med barnet (dette må koordineres med kartlegging av somatisk helse og barnevernfaglig kartlegging). Kartleggingssamtalen kan dekke temaer som
- barnets relasjoner, interesser, trivsel og fungering hjemme og på skole og fritid
- barnets og foreldre eller andre omsorgspersoners nettverk og ressurser
- søvn og daglige rutiner
- tidligere tiltak og erfaringer med kartlegging og hjelp
- barnets ønske om hjelp, tiltak og oppfølging
- kartlegging av symptomer eller tegn på psykiske lidelser eller utviklingsforstyrrelse gjennom samtale, kartleggingsverktøy og annen informasjon
- kartlegging av traumatiske erfaringer og symptomer på traumelidelse gjennom kartleggingsverktøy
- kartlegging av selvskading og selvmordsfare
- kartlegging av rus der det er relevant
- kartlegging av voldsrisiko der det er relevant
Psykologen(e) bør vurdere å kartlegge kognitiv fungering ved bruk av evnetester eller deltester, dersom det ikke er gjort siste to årene eller annen informasjon tilsier at dette ikke er aktuelt.
Elementene fra kartleggingen vurderes for å se om de sammen eller hver for seg, kan gi mistanke om psykiske helseproblemer eller psykisk lidelse, lærevansker, spesifikke og/eller gjennomgripende utviklingsforstyrrelser som bør utredes i helsetjenesten. Psykologene bør også vurdere hvordan psykiske helseproblemer og utviklingsvansker påvirker barnet i hverdagen hjemme, på skolen og på fritiden, og om det er behov for tiltak.
Vurderingen inkluderer behov for videre utredning eller behandling og eventuelt anbefalinger. Psykologspesialisten(e) samarbeider med det tverrfaglige kartleggingsteamet om anbefalinger av behov for tiltak.
Når kartleggingsteamet har med psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi fra psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og psykologspesialist fra Bufetat samarbeider de to psykologene om kartleggingen og utarbeider anbefalinger om behov og tiltak for barnet, samt eventuell anbefaling av videre henvisning til psykisk helsetjeneste, skolehelsetjeneste, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), psykisk helsevern for barn og unge (PHBU), habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), eller andre relevante tjenester.
Tverrfaglig helsekartlegging skal være et tverrfaglig og spesialisert andrelinjetilbud, jf. Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no, PDF) punkt 6.3. Det forutsettes derfor at spesialisthelsetjenesten bidrar med nødvendig ressurser inn i kartleggingsteamene.
Barn i barnevernet har generelt en høyere forekomst av psykiske helseutfordringer. Det anbefales derfor at vurdering av barnet gjøres av psykologspesialist. Psykologspesialister i barne- og ungdomspsykologi har omfattende erfaring med å utrede, diagnostisere og behandle et bredt spekter av psykiske lidelser, samt omfattende erfaring med å vurdere, avdekke og arbeide med faktorer som påvirker psykisk helse som vold, traumer, rus og psykososiale belastninger (Norsk psykologforening, 2020).
Det følger av barnevernsloven § 1-3 (lovdata.no) skal hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Et viktig prinsipp for kartleggingstilbudet er derfor at det skal være så skånsomt som mulig for barnet, jf. Prop. 222 (2020-2021) (regjeringen.no, PDF) punkt 1.
Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet, jf. barnevernsloven § 1-4 (lovdata.no). Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.
Helsepersonellovens § 4 om forsvarlighet (lovdata.no) gjelder for helsepersonells arbeid i tverrfaglig helsekartlegging og vil også omfatte en generell plikt til å ivareta den enkeltes rett til informasjon og medvirkning.
Anbefalinger om innholdet i kartleggingen og vurderingen er tilpasset formål og omfang i tverrfaglig helsekartlegging. De bygger på anbefalinger gitt om kartlegging og utredning i Nasjonalt forløp for barnevern – kartlegging av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus. Det er identifisert lite forskning om betydningen av spesifikt innhold i kartleggingsundersøkelsen når det gjelder psykisk helse. I Sverige gjøres det en helseundersøkelse av barn og unge som flyttes ut av hjemmet (Socialstyrelsen, 2019) og det er utarbeidet en forskrift om helseundersøkelser av barn og unge som flyttes ut av hjemmet (Socialstyrelsen, 2022). Videre har NICE guidelines anbefalinger om ivaretakelse av barn og unge som har blitt plassert utenfor hjemmet av barnevernet i Storbritannia (National Institute for Health and Care Excellence, 2021). Det gis imidlertid ingen nærmere beskrivelser eller detaljerte anbefalinger av innholdet i kartlegginger verken i Sverige eller Storbritannia.
Barne- og familiedepartementet (2021). Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) (Prop. 222 L (2020 – 2021)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l-20202021/id2862099/
Barne-, ,. u. o. f. (2022). Sluttrapport for prosjektet etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. (versjon 2.0). Oslo: Bufdir. Hentet fra https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005577
Helsedirektoratet (30. september 2022). Psykiske lidelser – barn og unge: nasjonalt pasientforløp. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 21. november 2022 fra https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/psykiske-lidelser-barn-og-unge
National Institute for Health and Care Excellence (2021). Looked-after children and young people (NICE guideline NG205). Manchester og London: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng205/resources/lookedafter-children-and-young-people-pdf-66143716414405
Socialstyrelsen (17. januar 2022). Placerade barn och unga. [nettdokument]. Stockholm: Socialstyrelsen. Hentet 18. november 2022 fra https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/omraden/barn-och-unga/barn-och-unga-i-socialtjansten/placerade-barn-och-unga/
Socialstyrelsen (2019). Gemensamma författningssamlingen avseende hälso- och sjukvård, socialtjänst, läkemedel, folkhälsa m.m. (HSLF-FS 2019:19). Stockholm: Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/foreskrifter-och-allmanna-rad/2019-9-6291.pdf
Retningslinjen er utarbeidet av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Sist faglig oppdatert: 05. september 2023