Det er barnevernstjenesten som henviser til Bufetat om tverrfaglig helsekartlegging. Henvisning til tverrfaglig helsekartlegging følger gjeldende henvisningsrutiner til Bufetat [lenke kommer].
Henvisningen skal sørge for at kartleggingsteamene har relevant informasjon om barnet, slik at de raskt kan vurdere henvisningen og planlegge kartleggingen utfra det enkelte barns behov.
Barnevernstjenesten har ansvar for å innhente den relevante informasjonen som skal legges ved henvisingen.
Henvisning fra barnevernstjenesten bør inneholde relevant informasjon om:
Barnets bakgrunn:
- sykehistorie (anamnese)
- oppvekst og familiebakgrunn
- familiesituasjon
- fungering hjemme
- fungering i barnehage og skole
- historikk og tidligere tiltak fra barnevernstjenesten
- årsak til flytting
- behov for tolk
- eventuelle tilretteleggingsbehov under kartleggingen
Barnets somatiske helse:
- tidligere sykdomshistorie
- barnets utvikling (fysisk)
- tidligere skader
- eventuelle helsebekymringer
- nylige og tidligere utredning og behandling innenfor somatikk
Barnets psykiske helse:
- barnets utvikling (psykisk)
- eventuelle helsebekymringer
- nylige og tidligere utredning og behandling innenfor psykiske helse
Barnets tannhelse:
- tannhelseopplysninger
Dette er ikke en uttømmende liste, og barnevernstjenesten bør legge ved annen relevant informasjon dersom de har det.
Informasjon fra andre instanser bør legges ved henvisningen som original tekst. Det vil si at informasjon fra eksempelvis fastlege eller annet helsepersonell ikke skal være basert på barnverntjenestens oppsummering og tolkning av informasjonen. Barnevernstjenesten kan eventuelt lage et sammendrag med det viktigste i tillegg til originalteksten.
Dersom det foreligger lite informasjon om barnet, bør det komme tydelig frem av henvisningen om dette skyldes at barnet ikke har vært i kontakt med aktuelle tjenester, og at barnevernet dermed ikke har tilgang på opplysningene.
Det kan være behov for å innhente supplerende informasjon i etterkant av henvisningen. Dette gjøres i utgangspunktet via barnevernstjenesten. I enkelte saker kan det være hensiktsmessig at kartleggingsteamene får supplerende informasjon direkte fra foreldrene. Dette avklares i så fall med barnevernstjenesten i forkant.
Ifølge barnevernsloven § 16-3 fjerde ledd, bokstav d (lovdata.no) kan Barne-, ungdoms- og familieetaten tilby barnverntjenesten tverrfaglig helsekartlegging dersom barnevernstjenesten har besluttet å fremme sak for barneverns- og helsenemnda eller nemnda har truffet vedtak om plassering utenfor hjemmet etter § 5-1 (lovdata.no) eller § 6-2 (lovdata.no), eller ved vedtak om frivillig plassering etter § 3-2 (lovdata.no) eller § 6-1 (lovdata.no).
Det er barnverntjenesten som henviser til tverrfaglig helsekartlegging, og det forutsettes i Prop. 222 L (2020-2021) «Endringer i barnevernsloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) (regjeringen.no, PDF) at barnevernstjenesten innhenter helseopplysninger og andre nødvendige opplysninger om barnet i forkant av helsekartleggingen.
I sluttrapporten for utprøvingsprosjektet kommer det fram at kartleggingsteamene opplevde det som tidkrevende å innhente relevant informasjon for å kunne planlegge kartleggingen rundt det enkelte barnet. Teamene opplevde at barnevernstjenesten ikke har god nok informasjon om hvilke dokumenter som skal følge en henvisning om tverrfaglige helsekartlegging. Teamene må ofte etterlyse relevant dokumentasjonen om barnet.
Utfordringene skissert i sluttrapporten tydeliggjør behovet for å avklare hvilken informasjon barnevernstjenesten skal innhente og videreformidle til kartleggingsteamene. Kartleggingsteamene etterspør rutiner og maler for barnevernstjenestens innhenting av informasjon om barnet i forkant av henvisning om tverrfaglig helsekartlegging (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2022).
Mulige konsekvenser av manglende informasjon er at kartleggingen ikke blir like god, grundig og tilpasset det enkelte barnet samt at teamet ikke har nødvendig grunnlag for å komme med anbefalinger.
Et utvalg av tjenesteytere og brukere støtter funnene fra sluttrapporten, og peker på viktigheten av å ha gode rutiner for henvisning til tverrfaglig helsekartlegging, både av kvalitets-, ressurs- og kapasitetshensyn. Tjenesteyterne støtter også behovet for en tydeliggjøring av hvilken informasjon som skal legges ved henvisningen samt barnevernstjenestens ansvar for å innhente informasjonen.
Tjenesteytere og brukere understreker viktigheten av at informasjon fra andre instanser enn barneverntjenesten bør legges ved i originaltekst.
Innenfor helse- og omsorgstjenestene er det tidligere sett på hva som er god henvisningspraksis, viktigheten av gode henvisninger og mulige konsekvenser for prioriteringer og kvalitet ved mangelfulle henvisninger. Informasjon om barnet, familie og tidligere problemer eller lidelser innenfor både somatikk, psykisk helse og tannhelse bør følge en henvisning til helsekartlegging (Helsedirektoratet 2018; Riksrevisjonen, 2018).
Hvilken informasjon som skal innhentes må vurderes ut fra det enkelte barnet og samsvare med innholdet i en tverrfaglig helsekartlegging. Anbefalingen om innhold i henvisningen bygger derfor på anbefaling om begrenset sosialpediatrisk helseundersøkelse og anbefaling om kartlegging av psykisk helse og hjelpebehov.
Retningslinjen er utarbeidet av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.