Gå til hovedinnhold
ForsidenBarnevern – tverrfaglig helsekartleggingKartlegging

Psykologspesialistene bør kartlegge barnets psykiske helse og hjelpebehov som del av den tverrfaglige helsekartleggingen

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.

Psykologspesialistene har ansvar for å vurdere psykisk helse og utvikling, og gi anbefalinger for å ivareta barnets psykiske helse i omsorgsbase, skole og fritid, innenfor rammen av sakkyndigrollen.

Kartleggingen bør tilpasses barnets alder og modenhet, og tidligere innsamlet informasjon benyttes så langt det er mulig for å unngå og belaste barnet med unødig kartlegging.

Ta høyde for at barn kan uttrykke seg i ulik grad når det gjelder hva de ønsker. Noen barn uttrykker lite muntlig, og man kan da vurdere andre kommunikasjonsformer, eventuelt via noen som kjenner barnet godt. Informasjon som kommer frem under kartleggingen, må tolkes i lys av barnets omsorgssituasjon. 

Vurder å kartlegge kognitiv fungering ved bruk av evnetester eller deltester, dersom det ikke er gjort siste to år eller annen informasjon tilsier at dette ikke er aktuelt. Behovet for og eventuell gjennomføring og tolkning av resultater må vurderes ut fra barnets omsorgssituasjon.

Ta høyde for at barns ønsker om hjelp og tiltak kan være påvirket av tidligere forventninger til hjelp og ulike erfaringer med hjelpen. Tillit og trygghet når det gjelder hvordan og hvem informasjonen deles med videre kan også påvirke hva barnet vil dele av opplysninger. 

Kartleggingen bør ha søkelys på å identifisere barnets ressurser og være kultursensitiv. 

Barn som skal kartlegges kan være i en krise. Forventninger til barns involvering og samarbeidsvilje må tilpasses det enkelte barn og hvilke erfaringer barnet har med tidligere tiltak og hjelpere.

Ved behov for supplerende informasjon i etterkant av henvisningen, innhentes det via barnevernstjenesten.

Psykologen(e) sikrer at barnet får god informasjon og gis mulighet til å medvirke i kartleggingen, dette inkluderer blant annet at psykologen(e):

  • orienterer barnet om at den psykologen ikke har taushetsplikt overfor barnevernstjenesten og at all informasjon fra barnet nedtegnes og formidles i en rapport til barnevernstjenesten 
  • tydeliggjør at det ikke gis helsehjelp i tverrfaglig helsekartlegging, og at barnevernstjenesten har ansvar for å følge opp behovet for helsehjelp som kommer frem i rapporten
  • holder barnet løpende informert om kartleggingen
  • Sørger for at barnets ønsker og behov ivaretas når det gjelder tilrettelegging
  • spør barnet om det er tema som barnet ønsker å ta opp og hva som er viktig for barnet
  • sørger for at det tas hensyn til at barn er ulike. Noen kan oppleve forventninger fra en fremmed voksen som belastende, og vil prøve å gjøre det de tror den voksne forventer 
  • gir informasjon som er tilpasset barnets individuelle forutsetninger, som alder, språk, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn.
  • regelmessig spør barnet om det er behov for pauser 
  • tilrettelegger for at barnet kan ha med seg en tillitsperson, dersom barnet ønsker det.
  • avslutningsvis orienterer barnet om veien videre

Dersom barnet har bekymringer, spørsmål eller helseplager som barnet ikke vil at foreldre eller omsorgspersoner i fosterhjem eller institusjon skal vite om, må barnet få informasjon om å formidle dette i kontakt med helsetjenesten (fastlege, helsesykepleier eller andre) eller annen relevant instans. Dette kan for eksempel være bekymringer om kroppen, symptomer, plager, prevensjon, kjønnssykdommer og så videre.

Helsepersonells arbeid med oppdraget og med rapporten skal være i samsvar med kravene i helsepersonelloven § 15 og forskrift om innhold i attester, erklæringer og lignende som utstedes av helsepersonell.

Dersom barnet har behov for rask helsehjelp, bør behovet beskrives i et eget notat til barnevernstjenesten som formidles uavhengig av om rapporten er klar. Ved høyere hastegrad kontaktes barneverntjenesten via telefon. Ved øyeblikkelig-hjelp-situasjoner må AMK eller 113 kontaktes.

Kartleggingen av barnet gjennomføres vanligvis på én dag. 

Innhold i kartlegging av psykisk helse for barn under 5 år:

  • Gjennomgang av relevant skriftlig informasjon om barnet før møtet med barnet og eventuelt følge, foreldre eller annen omsorgsperson
  • Kartlegging av generell utvikling og psykososial fungering, inkludert eventuelle språkvansker, gjennom observasjon, kartleggingsverktøy og annen informasjon
  • Observasjon eller kartleggingssamtale med barnet og eventuelt følge, foreldre eller annen omsorgsperson (koordineres med barnevernsfaglig og legens kartleggingssamtale).

Eksempler på aktuelle temaer som dekkes i kartleggingssamtalen og observasjon er:

  • barnets samspillsferdigheter, relasjoner, interesser, trivsel og fungering hjemme og i barnehage og fritid
  • barnets og foreldres eller andre omsorgspersoners nettverk og ressurser søvn og daglige rutiner
  • tidligere tiltak
  • kartlegging av symptomer eller tegn på psykiske lidelser eller utviklingsforstyrrelse gjennom samtale, kartleggingsverktøy og annen informasjon
  • eksponering for alkohol eller andre rusmidler under svangerskap
  • kartlegging av traumatiske erfaringer og symptomer på traumelidelse gjennom kartleggingsverktøy fra omsorgspersoner
  • kartlegging av om barnet har vært utsatt for vold eller vært vitne til vold
  • kartlegging av om barnet har hatt omsorgsoppgaver for søsken eller foreldre og hvordan dette har påvirket barnet
  • kartlegging av om barnet har opplevd psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade, eller dødsfall hos barnets nære familie/omsorgspersoner
  • barnets ønske om hjelp, tiltak og oppfølging. 

Innhold i kartlegging av psykisk helse for barn 6-18 år:

  • gjennomgang av relevant skriftlig informasjon om barnet før møte med barnet
  • kartlegging av generell utvikling og psykososial fungering, inkludert eventuelle språkvansker, gjennom observasjon, kartleggingsverktøy og annen informasjon
  • kartleggingssamtale med barnet og eventuelt følge, foreldre eller annen omsorgsperson (koordiner med barnevernfaglig og legens kartleggingssamtale).

Eksempler på aktuelle temaer som bør dekkes i kartleggingssamtaler og observasjon er:

  • barnets relasjoner, interesser, trivsel og fungering hjemme og på skole og fritid barnets og foreldre eller andre omsorgspersoners nettverk og ressurser
  • søvn og daglige rutiner
  • tidligere tiltak og erfaringer med kartlegging og hjelp barnets ønske om hjelp, tiltak og oppfølging
  • kartlegging av symptomer eller tegn på psykiske lidelser eller utviklingsforstyrrelse gjennom samtale, kartleggingsverktøy og annen informasjon
  • eksponering for alkohol eller andre rusmidler under svangerskap
  • kartlegging av traumatiske erfaringer og symptomer på traumelidelse gjennom kartleggingsverktøy
  • kartlegging av selvskading og selvmordsfare
  • kartlegging av rus  
  • kartlegging av voldsrisiko  herunder skadelig eller problematisk seksuell atferd
  • kartlegging av om barnet har vært utsatt for vold eller vært vitne til vold
  • kartlegge om barnet har hatt omsorgsoppgaver for søsken eller foreldre og hvordan dette har påvirket barnet
  • kartlegging av om barnet har opplevd psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, alvorlig somatisk sykdom eller skade, eller dødsfall hos barnets nære familie/omsorgspersoner
  • barnets ønske om hjelp, tiltak og oppfølging

Elementene fra kartleggingen vurderes for å se om de sammen eller hver for seg, kan gi mistanke om psykiske helseproblemer eller psykisk lidelse, lærevansker, spesifikke og/eller gjennomgripende utviklingsforstyrrelser som bør utredes i helsetjenesten. Psykologene bør også vurdere hvordan psykiske helseproblemer og utviklingsvansker påvirker barnet i hverdagen hjemme, på skolen og på fritiden, og om det er behov for tiltak. Psykologen bør også vurdere om kartleggingen har gitt grunnlag for mistanke om overgrep, vold og/eller seksuelt misbruk.

Vurderingen inkluderer behov for videre utredning eller behandling og eventuelt anbefalinger. Psykologspesialisten(e) samarbeider med de andre i det tverrfaglige kartleggingsteamet om anbefalingene i rapporten til barneverntjenesten.

Når kartleggingsteamet har med psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi fra psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og psykologspesialist fra Bufetat samarbeider de to psykologene om kartleggingen og utarbeider anbefalinger om behov og tiltak for barnet, samt eventuell anbefaling av videre henvisning til psykisk helsetjeneste, skolehelsetjeneste, fastlege, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), psykisk helsevern for barn og unge (PHBU), habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), eller andre relevante tjenester.

Barnets ønsker om tiltak, hjelp og oppfølging, inkludert hvordan barnet har medvirket under kartleggingen, bør komme frem i anbefalingene.

Tverrfaglig helsekartlegging skal være et tverrfaglig og spesialisert andrelinjetilbud, jf. Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no, PDF) punkt 6.3 (Barne- og familiedepartementet, 2021).

Barn i barnevernet har generelt en høyere forekomst av psykiske helseutfordringer. Det anbefales derfor at vurdering av barnet gjøres av psykologspesialist. Psykologspesialister i barne- og ungdomspsykologi har omfattende erfaring med å utrede, diagnostisere og behandle et bredt spekter av psykiske lidelser, samt omfattende erfaring med å vurdere, avdekke og arbeide med faktorer som påvirker psykisk helse som vold, traumer, rus og psykososiale belastninger (Norsk psykologforening, 2020).

Det følger av barnevernsloven § 1-3 (lovdata.no) at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Et viktig prinsipp for kartleggingstilbudet er derfor at det skal være så skånsomt som mulig for barnet, jf. Prop. 222 (2020-2021) (regjeringen.no, PDF) punkt 1 (Barne- og familiedepartementet, 2021).

Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet, jf. barnevernsloven § 1-4 (lovdata.no). Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet. Ved medvirkning skal barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn ivaretas, jf. barnevernsloven § 1-8 (lovdata.no).

Helsepersonellovens § 4 om forsvarlighet (lovdata.no) gjelder for helsepersonells arbeid i tverrfaglig helsekartlegging og vil også omfatte en generell plikt til å ivareta den enkeltes rett til informasjon og medvirkning.

Anbefalinger om innholdet i kartleggingen og vurderingen er tilpasset formål og omfang i tverrfaglig helsekartlegging. De bygger på anbefalinger gitt om kartlegging og utredning i Nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser hos barn og unge. Det er identifisert lite forskning om betydningen av spesifikt innhold i kartleggingsundersøkelsen når det gjelder psykisk helse. I Sverige gjøres det en helseundersøkelse av barn og unge som flyttes ut av hjemmet (Socialstyrelsen, 2019) og det er utarbeidet en forskrift om helseundersøkelser av barn og unge som flyttes ut av hjemmet (Socialstyrelsen, 2022). Videre har National Institute og Health and Care Excellence (NICE), som publiserer kunnskapsbaserte retningslinjer for England og Wales, anbefalinger om ivaretakelse av barn og unge som har blitt plassert utenfor hjemmet av barnevernet i Storbritannia (National Institute for Health and Care Excellence, 2021). Det gis imidlertid ingen nærmere beskrivelser eller detaljerte anbefalinger av innholdet i kartlegginger verken i Sverige eller Storbritannia.

Barne- og familiedepartementet (2021). Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) (Prop. 222 L (2020 – 2021)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l-20202021/id2862099/

Helsedirektoratet (30. september 2022). Psykiske lidelser – barn og unge: nasjonalt pasientforløp. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 21. november 2022 fra https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/psykiske-lidelser-barn-og-unge

National Institute for Health and Care Excellence (2021). Looked-after children and young people (NICE guideline NG205). Manchester og London: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng205/resources/lookedafter-children-and-young-people-pdf-66143716414405

Norsk psykologforening (12. februar 2020). Spesialiteten i barne og ungdomspsykologi: utfyllende bestemmelser for obligatorisk program i spesialiteten barne- og ungdomspsykologi. [nettdokument]. Norsk psykologforening. Hentet 14. november 2022 fra https://www.psykologforeningen.no/medlem/kurs-og-utdanning/block-forsideblokk-tosaker/spesialistutdanningen2/spesialitetene-i-psykologi/utfyllende-bestemmelser-for-spesialitetene-i-psykologi/spesialiteten-i-barne-og-ungdomspsykologi

Socialstyrelsen (2019). Gemensamma författningssamlingen avseende hälso- och sjukvård, socialtjänst, läkemedel, folkhälsa m.m. (HSLF-FS 2019:19). Stockholm: Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/foreskrifter-och-allmanna-rad/2019-9-6291.pdf

Socialstyrelsen (17. januar 2022). Placerade barn och unga. [nettdokument]. Stockholm: Socialstyrelsen. Hentet 18. november 2022 fra https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/omraden/barn-och-unga/barn-och-unga-i-socialtjansten/placerade-barn-och-unga/



Bufdir

Retningslinjen er utarbeidet av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Siste faglige endring: 01. mars 2024 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2024). Psykologspesialistene bør kartlegge barnets psykiske helse og hjelpebehov som del av den tverrfaglige helsekartleggingen [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 01. mars 2024, lest 15. juni 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barnevern-tverrfaglig-helsekartlegging/kartlegging/psykologspesialistene-bor-kartlegge-barnets-psykiske-helse-og-hjelpebehov-som-del-av-den-tverrfaglige-helsekartleggingen

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)
Følg oss: