Psykologspesialistene bør kartlegge barnets psykiske helse og hjelpebehov som del av den tverrfaglige helsekartleggingen
Psykologspesialistene har ansvar for å vurdere psykisk helse og utvikling, og gi anbefalinger for å ivareta barnets psykiske helse i omsorgsbase, skole og fritid, innenfor rammen av sakkyndigrollen.
Innhold og gjennomføring av kartleggingen tilpasses barnets situasjon og behov i løpet av kartleggingsdagen. Spør barnet regelmessig om det er behov for pauser, informerer om kartleggingsaktivitetene og tilrettelegg.
Tilpass kartleggingen av barnets psykiske helse i tråd med barnets alder og modenhet, og bruk innsamlet informasjon om psykisk helse og kognitiv fungering.
Psykologene må sikre at barnet gis mulighet til å medvirke i kartleggingen, dette inkluderer blant annet at:
- barnet får løpende informasjon underveis i kartleggingen
- spør barnet om hva det synes er viktig
- Informasjonen som gis tilpasses barnet individuelle forutsetninger, som alder, språk, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn
- det tilrettelegges for at barnet kan ha med seg en tillitsperson, dersom barnet ønsker det
Innhold i kartlegging av psykisk helse for barn under 5 år:
- gjennomgang av relevant skriftlig informasjon om barnet før møte med barnet
- screening av generell utvikling og psykososial fungering gjennom observasjon, kartleggingsverktøy og annen informasjon
- observasjon eller kartleggingssamtale med barnet og foreldre eller annen omsorgsperson (må koordineres med kartlegging av somatisk helse og barnevernfaglig kartlegging)
Eksempler på aktuelle temaer som dekkes i kartleggingssamtalen og observasjon er:
- barnets samspillsferdigheter, relasjoner, interesser, trivsel og fungering hjemme og i barnehage og fritid
- barnets og foreldres eller andre omsorgspersoners nettverk og ressurser
- søvn og daglige rutiner
- tidligere tiltak
- kartlegging av traumatiske erfaringer og symptomer på traumelidelse gjennom kartleggingsverktøy fra omsorgspersoner
Psykologen(e) bør vurdere å kartlegge kognitiv fungering ved bruk av evnetester eller deltester, dersom det ikke er gjort siste to år eller annen informasjon tilsier at dette ikke er aktuelt.
Innhold i kartlegging av psykisk helse for barn 6-18 år:
- gjennomgang av relevant skriftlig informasjon om barnet før møte med barnet
- kartleggingssamtale med barnet (dette må koordineres med kartlegging av somatisk helse og barnevernfaglig kartlegging). Kartleggingssamtalen kan dekke temaer som
- barnets relasjoner, interesser, trivsel og fungering hjemme og på skole og fritid
- barnets og foreldre eller andre omsorgspersoners nettverk og ressurser
- søvn og daglige rutiner
- tidligere tiltak og erfaringer med kartlegging og hjelp
- barnets ønske om hjelp, tiltak og oppfølging
- kartlegging av symptomer eller tegn på psykiske lidelser eller utviklingsforstyrrelse gjennom samtale, kartleggingsverktøy og annen informasjon
- kartlegging av traumatiske erfaringer og symptomer på traumelidelse gjennom kartleggingsverktøy
- kartlegging av selvskading og selvmordsfare
- kartlegging av rus der det er relevant
- kartlegging av voldsrisiko der det er relevant
Psykologen(e) bør vurdere å kartlegge kognitiv fungering ved bruk av evnetester eller deltester, dersom det ikke er gjort siste to årene eller annen informasjon tilsier at dette ikke er aktuelt.
Elementene fra kartleggingen vurderes for å se om de sammen eller hver for seg, kan gi mistanke om psykiske helseproblemer eller psykisk lidelse, lærevansker, spesifikke og/eller gjennomgripende utviklingsforstyrrelser som bør utredes i helsetjenesten. Psykologene bør også vurdere hvordan psykiske helseproblemer og utviklingsvansker påvirker barnet i hverdagen hjemme, på skolen og på fritiden, og om det er behov for tiltak.
Vurderingen inkluderer behov for videre utredning eller behandling og eventuelt anbefalinger. Psykologspesialisten(e) samarbeider med det tverrfaglige kartleggingsteamet om anbefalinger av behov for tiltak.
Når kartleggingsteamet har med psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi fra psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og psykologspesialist fra Bufetat samarbeider de to psykologene om kartleggingen og utarbeider anbefalinger om behov og tiltak for barnet, samt eventuell anbefaling av videre henvisning til psykisk helsetjeneste, skolehelsetjeneste, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), psykisk helsevern for barn og unge (PHBU), habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU), eller andre relevante tjenester.
Tverrfaglig helsekartlegging skal være et tverrfaglig og spesialisert andrelinjetilbud, jf. Prop. 222 L (2020-2021) (regjeringen.no, PDF) punkt 6.3. Det forutsettes derfor at spesialisthelsetjenesten bidrar med nødvendig ressurser inn i kartleggingsteamene.
Barn i barnevernet har generelt en høyere forekomst av psykiske helseutfordringer. Det anbefales derfor at vurdering av barnet gjøres av psykologspesialist. Psykologspesialister i barne- og ungdomspsykologi har omfattende erfaring med å utrede, diagnostisere og behandle et bredt spekter av psykiske lidelser, samt omfattende erfaring med å vurdere, avdekke og arbeide med faktorer som påvirker psykisk helse som vold, traumer, rus og psykososiale belastninger (Norsk psykologforening, 2020).
Det følger av barnevernsloven § 1-3 (lovdata.no) skal hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Et viktig prinsipp for kartleggingstilbudet er derfor at det skal være så skånsomt som mulig for barnet, jf. Prop. 222 (2020-2021) (regjeringen.no, PDF) punkt 1.
Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet, jf. barnevernsloven § 1-4 (lovdata.no). Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.
Helsepersonellovens § 4 om forsvarlighet (lovdata.no) gjelder for helsepersonells arbeid i tverrfaglig helsekartlegging og vil også omfatte en generell plikt til å ivareta den enkeltes rett til informasjon og medvirkning.
Anbefalinger om innholdet i kartleggingen og vurderingen er tilpasset formål og omfang i tverrfaglig helsekartlegging. De bygger på anbefalinger gitt om kartlegging og utredning i Nasjonalt forløp for barnevern – kartlegging av psykisk, somatisk og seksuell helse, tannhelse og rus. Det er identifisert lite forskning om betydningen av spesifikt innhold i kartleggingsundersøkelsen når det gjelder psykisk helse. I Sverige gjøres det en helseundersøkelse av barn og unge som flyttes ut av hjemmet (Socialstyrelsen, 2019) og det er utarbeidet en forskrift om helseundersøkelser av barn og unge som flyttes ut av hjemmet (Socialstyrelsen, 2022). Videre har NICE guidelines anbefalinger om ivaretakelse av barn og unge som har blitt plassert utenfor hjemmet av barnevernet i Storbritannia (National Institute for Health and Care Excellence, 2021). Det gis imidlertid ingen nærmere beskrivelser eller detaljerte anbefalinger av innholdet i kartlegginger verken i Sverige eller Storbritannia.
Barne- og familiedepartementet (2021). Endringer i barnevernloven mv. (tverrfaglig helsekartlegging) (Prop. 222 L (2020 – 2021)). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-222-l-20202021/id2862099/
Barne-, ,. u. o. f. (2022). Sluttrapport for prosjektet etablering og utprøving av tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. (versjon 2.0). Oslo: Bufdir. Hentet fra https://www2.bufdir.no/Bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00005577
Helsedirektoratet (30. september 2022). Psykiske lidelser – barn og unge: nasjonalt pasientforløp. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 21. november 2022 fra https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/psykiske-lidelser-barn-og-unge
National Institute for Health and Care Excellence (2021). Looked-after children and young people (NICE guideline NG205). Manchester og London: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng205/resources/lookedafter-children-and-young-people-pdf-66143716414405
Socialstyrelsen (17. januar 2022). Placerade barn och unga. [nettdokument]. Stockholm: Socialstyrelsen. Hentet 18. november 2022 fra https://www.socialstyrelsen.se/kunskapsstod-och-regler/omraden/barn-och-unga/barn-och-unga-i-socialtjansten/placerade-barn-och-unga/
Socialstyrelsen (2019). Gemensamma författningssamlingen avseende hälso- och sjukvård, socialtjänst, läkemedel, folkhälsa m.m. (HSLF-FS 2019:19). Stockholm: Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/globalassets/sharepoint-dokument/artikelkatalog/foreskrifter-och-allmanna-rad/2019-9-6291.pdf

Retningslinjen er utarbeidet av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Sist faglig oppdatert: 05. september 2023 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2023). Psykologspesialistene bør kartlegge barnets psykiske helse og hjelpebehov som del av den tverrfaglige helsekartleggingen [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 05. september 2023, lest 24. september 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barnevern-tverrfaglig-helsekartlegging/kartlegging/psykologspesialistene-bor-kartlegge-barnets-psykiske-helse-og-hjelpebehov-som-del-av-den-tverrfaglige-helsekartleggingen