1.6. Urologisk kirurgi

Kunnskapsoppsummering (Urologisk kirurgi)

Systematiske oversikter over og metaanalyse av randomiserte studier av antibiotikaprofylakse ved urologiske inngrep er gjort av flere forfattere [1,9,11,12]. Det er godt vitenskapelig grunnlag for å anbefale profylakse ved TURP og transrektal prostatabiopsi. Det er mangelfull dokumentasjon for nytten av profylakse ved andre urologiske prosedyrer. Effekten av profylakse ved potensielt kontaminerte infeksjoner generelt er godt dokumentert. Det synes derfor å være godt grunnlag for å anbefale profylakse ved inngrep i sannsynlig infiserte urinveier som ved positiv urinstix/ asymptomatisk bakteriuri, ved mistenkt infeksjonsstein og hos pasienter som har kateter [1,11,14]. På grunn av de alvorlige konsekvenser anses det også indisert med profylakse ved proteser/innsetting av fremmedlegemer og immunsupprimerte pasienter. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for profylakse ved (andre) rene operasjoner [1,11]. Ved inngrep basert på bruk av tarmsegment mangler spesifikk dokumentasjon for urologiske inngrep og anbefalingen her er basert på studier av kolorektalkirurgi [14]. Norske anbefalinger for profylakse ved kolorektal kirurgi er godt dokumentert [15], og velges fremfor det europeiske regimet med 2. og 3. generasjon cefalosporin som er mer resistensdrivende.

Ved TURP og prostata biopsi er det dokumentert effekt av trimetoprim/sulfametoksazol. Ved sammenlikning med mellom ulike antibiotika er det numerisk noe større effekt av ciprofloksacin enn av trimetoprim/sulfametoksazol, og ved bruk av cefalosporiner ved bruk av flere doser hvilket kan skyldes den korte T/2 [9, 12]. Selv om fluorokinoloner synes å kunne ha en bedre effekt en andre midler er ikke forskjellen statistisk signifikant og rutinemessig bruk av kinoloner bør unngås på grunn av risiko for resistensutvikling og uheldig økologisk påvirkning. Lindstedt 6 al. [8] fant ingen signifikant forskjell i infeksjonsfrekvens hos pasienter som startet profylakse 2 timer før inngrepet sammenliknet med dem som fikk profylaksen umiddelbart før. Dette var imidlertid ikke en randomisert studie, det var en sammenlikning mellom 2 sykehus og studien manglet kontrollgruppe. Det som er dokumentert i RCTer er profylakse gitt 2 timer før inngrepet. Forlenget profylakse utover en dag gir ikke bedre effekt [13, 4], se generelt avsnitt om Antibiotisk infeksjonsprofylakse ved kirurgi.

GRADE - anbefalingenes styrke

Sterk anbefaling for bruk av antibiotisk profylakse ved TURP og prostatabiobsi.
Betinget anbefaling ved andre indikasjoner.

Kunnskapsoppsummering (Urologisk kirurgi)

Systematiske oversikter over og metaanalyse av randomiserte studier av antibiotikaprofylakse ved urologiske inngrep er gjort av flere forfattere [1,9,11,12]. Det er godt vitenskapelig grunnlag for å anbefale profylakse ved TURP og transrektal prostatabiopsi. Det er mangelfull dokumentasjon for nytten av profylakse ved andre urologiske prosedyrer. Effekten av profylakse ved potensielt kontaminerte infeksjoner generelt er godt dokumentert. Det synes derfor å være godt grunnlag for å anbefale profylakse ved inngrep i sannsynlig infiserte urinveier som ved positiv urinstix/ asymptomatisk bakteriuri, ved mistenkt infeksjonsstein og hos pasienter som har kateter [1,11,14]. På grunn av de alvorlige konsekvenser anses det også indisert med profylakse ved proteser/innsetting av fremmedlegemer og immunsupprimerte pasienter. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for profylakse ved (andre) rene operasjoner [1,11]. Ved inngrep basert på bruk av tarmsegment mangler spesifikk dokumentasjon for urologiske inngrep og anbefalingen her er basert på studier av kolorektalkirurgi [14]. Norske anbefalinger for profylakse ved kolorektal kirurgi er godt dokumentert [15], og velges fremfor det europeiske regimet med 2. og 3. generasjon cefalosporin som er mer resistensdrivende.

Ved TURP og prostata biopsi er det dokumentert effekt av trimetoprim/sulfametoksazol. Ved sammenlikning med mellom ulike antibiotika er det numerisk noe større effekt av ciprofloksacin enn av trimetoprim/sulfametoksazol, og ved bruk av cefalosporiner ved bruk av flere doser hvilket kan skyldes den korte T/2 [9, 12]. Selv om fluorokinoloner synes å kunne ha en bedre effekt en andre midler er ikke forskjellen statistisk signifikant og rutinemessig bruk av kinoloner bør unngås på grunn av risiko for resistensutvikling og uheldig økologisk påvirkning. Lindstedt 6 al. [8] fant ingen signifikant forskjell i infeksjonsfrekvens hos pasienter som startet profylakse 2 timer før inngrepet sammenliknet med dem som fikk profylaksen umiddelbart før. Dette var imidlertid ikke en randomisert studie, det var en sammenlikning mellom 2 sykehus og studien manglet kontrollgruppe. Det som er dokumentert i RCTer er profylakse gitt 2 timer før inngrepet. Forlenget profylakse utover en dag gir ikke bedre effekt [13, 4], se generelt avsnitt om Antibiotisk infeksjonsprofylakse ved kirurgi.

GRADE - anbefalingenes styrke

Sterk anbefaling for bruk av antibiotisk profylakse ved TURP og prostatabiobsi.
Betinget anbefaling ved andre indikasjoner.

Kunnskapsoppsummering (Urologisk kirurgi)

Systematiske oversikter over og metaanalyse av randomiserte studier av antibiotikaprofylakse ved urologiske inngrep er gjort av flere forfattere [1,9,11,12]. Det er godt vitenskapelig grunnlag for å anbefale profylakse ved TURP og transrektal prostatabiopsi. Det er mangelfull dokumentasjon for nytten av profylakse ved andre urologiske prosedyrer. Effekten av profylakse ved potensielt kontaminerte infeksjoner generelt er godt dokumentert. Det synes derfor å være godt grunnlag for å anbefale profylakse ved inngrep i sannsynlig infiserte urinveier som ved positiv urinstix/ asymptomatisk bakteriuri, ved mistenkt infeksjonsstein og hos pasienter som har kateter [1,11,14]. På grunn av de alvorlige konsekvenser anses det også indisert med profylakse ved proteser/innsetting av fremmedlegemer og immunsupprimerte pasienter. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for profylakse ved (andre) rene operasjoner [1,11]. Ved inngrep basert på bruk av tarmsegment mangler spesifikk dokumentasjon for urologiske inngrep og anbefalingen her er basert på studier av kolorektalkirurgi [14]. Norske anbefalinger for profylakse ved kolorektal kirurgi er godt dokumentert [15], og velges fremfor det europeiske regimet med 2. og 3. generasjon cefalosporin som er mer resistensdrivende.

Ved TURP og prostata biopsi er det dokumentert effekt av trimetoprim/sulfametoksazol. Ved sammenlikning med mellom ulike antibiotika er det numerisk noe større effekt av ciprofloksacin enn av trimetoprim/sulfametoksazol, og ved bruk av cefalosporiner ved bruk av flere doser hvilket kan skyldes den korte T/2 [9, 12]. Selv om fluorokinoloner synes å kunne ha en bedre effekt en andre midler er ikke forskjellen statistisk signifikant og rutinemessig bruk av kinoloner bør unngås på grunn av risiko for resistensutvikling og uheldig økologisk påvirkning. Lindstedt 6 al. [8] fant ingen signifikant forskjell i infeksjonsfrekvens hos pasienter som startet profylakse 2 timer før inngrepet sammenliknet med dem som fikk profylaksen umiddelbart før. Dette var imidlertid ikke en randomisert studie, det var en sammenlikning mellom 2 sykehus og studien manglet kontrollgruppe. Det som er dokumentert i RCTer er profylakse gitt 2 timer før inngrepet. Forlenget profylakse utover en dag gir ikke bedre effekt [13, 4], se generelt avsnitt om Antibiotisk infeksjonsprofylakse ved kirurgi.

GRADE - anbefalingenes styrke

Sterk anbefaling for bruk av antibiotisk profylakse ved TURP og prostatabiobsi.
Betinget anbefaling ved andre indikasjoner.

Kunnskapsoppsummering (Urologisk kirurgi)

Systematiske oversikter over og metaanalyse av randomiserte studier av antibiotikaprofylakse ved urologiske inngrep er gjort av flere forfattere [1,9,11,12]. Det er godt vitenskapelig grunnlag for å anbefale profylakse ved TURP og transrektal prostatabiopsi. Det er mangelfull dokumentasjon for nytten av profylakse ved andre urologiske prosedyrer. Effekten av profylakse ved potensielt kontaminerte infeksjoner generelt er godt dokumentert. Det synes derfor å være godt grunnlag for å anbefale profylakse ved inngrep i sannsynlig infiserte urinveier som ved positiv urinstix/ asymptomatisk bakteriuri, ved mistenkt infeksjonsstein og hos pasienter som har kateter [1,11,14]. På grunn av de alvorlige konsekvenser anses det også indisert med profylakse ved proteser/innsetting av fremmedlegemer og immunsupprimerte pasienter. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for profylakse ved (andre) rene operasjoner [1,11]. Ved inngrep basert på bruk av tarmsegment mangler spesifikk dokumentasjon for urologiske inngrep og anbefalingen her er basert på studier av kolorektalkirurgi [14]. Norske anbefalinger for profylakse ved kolorektal kirurgi er godt dokumentert [15], og velges fremfor det europeiske regimet med 2. og 3. generasjon cefalosporin som er mer resistensdrivende.

Ved TURP og prostata biopsi er det dokumentert effekt av trimetoprim/sulfametoksazol. Ved sammenlikning med mellom ulike antibiotika er det numerisk noe større effekt av ciprofloksacin enn av trimetoprim/sulfametoksazol, og ved bruk av cefalosporiner ved bruk av flere doser hvilket kan skyldes den korte T/2 [9, 12]. Selv om fluorokinoloner synes å kunne ha en bedre effekt en andre midler er ikke forskjellen statistisk signifikant og rutinemessig bruk av kinoloner bør unngås på grunn av risiko for resistensutvikling og uheldig økologisk påvirkning. Lindstedt 6 al. [8] fant ingen signifikant forskjell i infeksjonsfrekvens hos pasienter som startet profylakse 2 timer før inngrepet sammenliknet med dem som fikk profylaksen umiddelbart før. Dette var imidlertid ikke en randomisert studie, det var en sammenlikning mellom 2 sykehus og studien manglet kontrollgruppe. Det som er dokumentert i RCTer er profylakse gitt 2 timer før inngrepet. Forlenget profylakse utover en dag gir ikke bedre effekt [13, 4], se generelt avsnitt om Antibiotisk infeksjonsprofylakse ved kirurgi.

GRADE - anbefalingenes styrke

Sterk anbefaling for bruk av antibiotisk profylakse ved TURP og prostatabiobsi.
Betinget anbefaling ved andre indikasjoner.