Divertikulitt
Indikasjon for antibiotikabehandling
Pasienter med akutt ukomplisert divertikulitt bør ikke tilbys antibiotika i primærhelsetjenesten.
Pasienter med redusert allmenntilstand eller komplisert divertikulitt innlegges sykehus, konferer eventuelt med spesialist.
- Flytende eller lett føde.
- Adekvat væskeinntak.
- Smertelindrende, f.eks. paracetamol.
- Sterke smertestillende midler unngås da de kan både senke motiliteten og maskere perforasjon.
Definisjoner
- Akutt divertikulitt: Akutt betennelse i kolondivertikler med smerter, feber og endret avføringsmønster.
- ICPC2: D92.
- Komplisert divertikulitt: divertikulitt med komplikasjoner som abscess, perforasjon, tarmobstruksjon eller fisteldannelse.
Symptomer og funn
- Hovedsymptom er akutt innsettende abdominalsmerter, feber og endret avføringsmønster.
- Abdominalsmertene kan være vedvarende og variere i intensitet, og forverres ofte ved bevegelse.
- Avføringsmønsteret varierer fra obstipasjon til diaré.
- Pasienten kan ha kvalme, oppkast og nedsatt appetitt.
- Diagnosen er mer sannsynlig når divertikler tidligere er blitt påvist.
- Betennelsen er ofte lokalisert til distale colon/sigmoideum, sjeldnere lokalisert i colon transversum eller ascendens.
- Funn ved klinisk undersøkelse:
- ofte ømhet i nedre venstre fossa iliaca og ømhet ved rektaleksplorasjon
- noen ganger kan det være tegn på peritoneal irritasjon, eventuelt med en palpabel øm oppfylning.
Supplerende undersøkelser
Leukocytter og CRP:
- som regel forhøyet, men normale verdier utelukker ikke diagnosen.
CT abdomen:
- vurderes ved akutt divertikulitt i allmennpraksis
- mest pålitelige bildeundersøkelse ved divertikulitt
- kan bekrefte eller avkrefte diagnosen
- kan identifisere komplisert divertikulitt.
Forsiktighetsregler/videre oppfølging
- Bruk av steroider, NSAIDs og opiater øker risikoen for komplisert sykdom.
- Pasienten innlegges sykehus ved
- mistanke om / bekreftet komplisert divertikulitt
- redusert allmenntilstand
- mangelfull mulighet til observasjon/oppfølging av pasienten i hjemmet
- manglende bedring etter to til tre dager.
- Opplys om nødvendigheten av ny legekontakt ved forverring eller manglende bedring.
- Vær forsiktig med å stille diagnosen første gang hos pasienter under 55 år.
- Behovet for billeddiagnostikk for å utelukke malign sykdom vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke indikasjon for rutinemessig koloskopi eller CT kolon etter divertikulitt som tidligere er bekreftet med CT.
Differensialdiagnoser
Eldre:
- Appendisitt
- Kreft
- Volvulus
- Penetrerende ulcus
- Nyrestein/urosepsis
- Tarmiskemi
Middelaldrende og yngre:
- Appendisitt
- Salpingitt
- Inflammatorisk tarmsykdom
- Penetrerende ulcus
- Urosepsis
- Ekstrauterin graviditet
Etiologi
Divertikulitt skyldes infeksjon med aerobe og anaerobe tarmbakterier, med utgangspunkt i kolondivertikler. Forekomsten av divertikler i tarmen øker med alderen, fra 30 % blant 50-åringer til 70 % blant 80-åringer. Tidligere har man anslått at personer med divertikler har en livstidsprevalens på 10-20 % for å utvikle divertikulitt, men nyere forskning tyder på at andelen er lavere, rundt 5 % (Shahedi et al., 2013). Om lag 85 % av alle divertikulitter er ukompliserte, det vil si at inflammasjonen begrenser seg til divertiklene (Bharucha et al., 2015).
Nytte av antibiotika
Det er dokumentert i studier fra sykehus at behandling av akutt ukomplisert divertikulitt med antibiotika ikke forkorter sykdomsperioden eller reduserer komplikasjonsraten (Chabok et al., 2012; Isacson et al., 2014; Daniels et al., 2017; Jaung et al., 2021). Det er ikke klinisk eller forskningsmessig grunnlag for annerledes behandling av pasienter som kan håndteres i primærhelsetjenesten.
Bharucha, A. E., Parthasarathy, G., Ditah, I., Fletcher, J. G., Ewelukwa, O., Pendlimari, R., ... Zinsmeister, A. R. (2015). Temporal Trends in the Incidence and Natural History of Diverticulitis: A Population-Based Study. Am J Gastroenterol, 110(11), 1589-96.
Chabok, A., Påhlman, L., Hjern, F., Haapaniemi, S., & Smedh, K. (2012). Randomized clinical trial of antibiotics in acute uncomplicated diverticulitis. Br J Surg, 99(4), 532-9.
Daniels, L., Ünlü, Ç., de Korte, N., van Dieren, S., Stockmann, H. B., Vrouenraets, B. C., ... Boermeester, M. A. (2017). Randomized clinical trial of observational versus antibiotic treatment for a first episode of CT-proven uncomplicated acute diverticulitis. Br J Surg, 104(1), 52-61.
Isacson, D., Andreasson, K., Nikberg, M., Smedh, K., & Chabok, A. (2014). No antibiotics in acute uncomplicated diverticulitis: does it work?. Scand J Gastroenterol, 49(12), 1441-6.
Jaung, R., Nisbet, S., Gosselink, M. P., Di Re, A., Keane, C., Lin, A., ... Bissett, I. (2021). Antibiotics Do Not Reduce Length of Hospital Stay for Uncomplicated Diverticulitis in a Pragmatic Double-Blind Randomized Trial. Clin Gastroenterol Hepatol, 19(3), 503-510.e1.
Shahedi, K., Fuller, G., Bolus, R., Cohen, E., Vu, M., Shah, R., ... Spiegel, B. (2013). Long-term risk of acute diverticulitis among patients with incidental diverticulosis found during colonoscopy. Clin Gastroenterol Hepatol, 11(12), 1609-1613.
Sist faglig oppdatert: 16. november 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2012). Divertikulitt [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 16. november 2021, lest 03. juni 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhelsetjenesten/mage-tarm-infeksjoner/divertikulitt