KAPITTEL 4. 8
Forløp av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse

Hos barn og ungdom

Hos de yngste barna vil hyperaktivitet og impulsivitet være mest synlig. Det er likevel så stor variasjon i atferden at det er vanskelig å skille mellom normalvariasjon og atferd som kan gi mistanke om utvikling av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Uttalt og gjennomgripende hyperaktivitet hos førskolebarn er en risikofaktor for utvikling av uttalte vansker senere ( Fernell E et al, 2014; Law EC et al, 2014). Dersom det er tydelige symptomer i 5 – 6 års alder, er det stor risiko for at de vil vare ved inn i skolealder (Bufferd SJ et al, 2012).

Symptomene er mest fremtredende i barneskolealder. Det stilles krav om å sitte stille i lengre tid i klasserommet, planlegge og gjennomføre oppgaver, tilpasse atferden til jevnaldrende, voksne og andre. Barn med konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet vil i slike situasjoner få vansker på mange områder. Det mest iøynefallende er avvikende atferd. Vanskene kan også komme til uttrykk gjennom forsinket utvikling av kognitive ferdigheter, svakere skoleresultater enn evnenivået skulle tilsi, lærevansker eller problemer i relasjoner til andre ( Sonuga-Barke EJ et al, 2011). Barn med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse, sett under ett, oppnår dårligere skoleresultater enn sine jevnaldrende (Daley D et al, 2010).

Barn med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan være rigide, lite fleksible og ha liten forståelse for andre barns meninger og perspektiv. De kan bli veldig intense i leken og kan slite ut andre barn. De kan få vansker med å holde på venner og står i fare for å bli upopulære, ensomme og isolerte. Hos eldre barn kan variasjonen i væremåte bli mer fremtredende og veksle mellom høyt aktivitetsnivå og mer normal aktivitet, eller av og til nedsatt aktivitet.

Hos mange skjer det en aldersmessig modning som fører til at noen av symptomene avtar i ungdomsalder. Hyperaktiviteten blir mindre fremtredende. Problemer knyttet til organisering av hverdagen blir derimot mer tydelig etter hvert, for eksempel knyttet til skolearbeidet. Kliniske studier viser at flertallet av barn diagnostisert med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse også har ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse i ungdomsalder (Langley K et al, 2010).

Hos voksne

Tall for hvor mange som fortsetter å oppfylle kriterier for ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse opp i voksen alder, varierer ( Mcgough JJ et al, 2004; Biederman J et al, 2000). En europeisk konsensusgruppe konkluderte med at symptomene fortsetter over i voksen alder hos de fleste og at omtrent to-tredeler fortsatt har funksjonsvansker på grunn av sin ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse (Kooij SJ et al, 2010).

Konsentrasjonsvanskene kan føre til vansker med å holde oversikt og følge tidsfrister, lett å distrahere og kjeder seg. Hyperaktiviteten viser seg mer som indre uro, anspenthet, overdreven pratsomhet, rastløshet og manglende evne til å sitte i ro over tid. Impulsiviteten kan komme til uttrykk som utålmodighet og ved at personen handler uten å tenke seg om. Dette kan føre til hyppig inngåelse av nye relasjoner og arbeidsforhold. Impulsivitet kan også vise seg som spenningssøkende atferd.

Langtidsstudier viser at ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse som fortsetter fra barnealder opp i voksen alder, er forbundet med økt sykdomsbelastning og økt risiko for funksjonsvansker ( Klein RG et al, 2012; Biederman J et al, 2012). Negative konsekvenser for sosioøkonomiske forhold som utdanning, jobb og privat økonomi er også dokumentert (Fletcher JM, 2014). Det er vist at ubehandlet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse i voksen alder er assosiert med en betydelig økning i risiko for rusmiddelmisbruk (Groenman AP et al, 2013; Wilens TE, 2011).

Nyere studier har vist at symptomer på ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan gi vansker og nedsatt fungering opp i høy alder (Lensing MB et al, 2015).

Først publisert: 29. februar 2016 Sist faglig oppdatert: 13. juni 2018