Modelleringsresultatene i rapporten er på individnivå. Beregningen i denne rapporten viser at en inaktiv person i 20-årene som øker sitt aktivitetsnivå til aktiv, tilsvarende 150 minutters ukentlig fysisk aktivitet som gjør deg litt andpusten, vil kunne gi ti ekstra DALYs i et livsløpsperspektiv. I rapporten fra 2010, som Helsedirektoratet hadde fått i oppdrag å oppdatere, var tilsvarende tall drøyt åtte (Helsedirektoratet 2010). Økningen beror hovedsakelig på at den nyere forskningen som vi nå har anvendt viser at fysisk aktivitet i større grad forebygger for tidlig død (Ekelund et al.. 2019) enn det vi la til grunn i 2010-rapporten. Vunne leveår utgjør i 2024 rapporten drøyt fem mot drøyt tre i rapporten fra 2010. En av hovedgrunnen til denne økningen antas å være at arbeidet til Ekelund og medarbeidere (2019) baserer seg på akselerometerdata, noe som gir et presisere mål på fysisk aktivitet enn spørreskjemadata (Andersen et al. 2000) som rapporten fra 2010 baserte seg på.
Videre er estimatene i denne nye rapporten basert på en metodisk bedre beregning av helsetap som kan unngås ved fysisk aktivitet, enn i rapporten fra 2010. I beregningen av unngått helsetap har vi inkludert ni ulike sykdomsgrupper (tabell 2). Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet gir redusert risiko for disse sykdomsgruppene, men det er også andre sykdommer som også kan forebygges ved fysisk aktivitet.
Denne rapporten viser også at det er et større potensial til helsegevinster ved å øke aktivitetsnivået fra inaktiv til delvis fysisk aktiv enn det som ble anslått i rapporten fra 2010. Estimatene i denne rapporten viser drøyt syv DALYs. I 2010-analysene var tilsvarende tall i underkant av fire. Dette er et resultat som dermed bidrar til å underbygge helsemyndighetenes råd (Helsedirektoratet 2022a) om at all fysisk aktivitet teller, også aktivitet av kort varighet og aktivitet av lavere intensitet er viktig for god helse.