3.1. Gevinster for barna/ungdommene

Prosjektene har avdekket at velferdsteknologi kan ha stor nytteverdi for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Det har virket særlig fremmende for økt mestring av eget liv og hverdag, samt deltagelse med andre, i tråd med oppdraget. Dette har prosjektene mange eksempler på, som også understøttes av forskningen. En gledelig, utilsiktet gevinst som mange foreldre har pekt på, er at teknologien kan bidra til "normalisering", at barna/ungdommene unngår stigma som følge av å ha et hjelpemiddel som skiller seg ut, eller at teknologien bidrar til at de kan delta på lik linje med andre uten at  funksjonsnedsettelsen er til hinder.

Økt deltagelse i aktiviteter

Hvordan og i hvilken grad har prosjektet bidratt til at barn og unge med funksjonsnedsettelse enklere kan delta i og mestre fritidsaktiviteter?

Erfaringene viser at om barn og unge i målgruppen skal kunne delta i de fritidsaktivitetene de ønsker, må resten av hverdagen fungere for barna og familien. Struktur og oversikt i hverdagen kan redusere stress, usikkerhet og konfrontasjoner og gi barn/unge overskudd og nødvendig forutsetninger til å delta selvstendig i fritidsaktiviteter. Livsmestring og fritid må sees i sammenheng.

I lys av dette har teknologi på flere måter bidratt til økt deltagelse og interaksjon med andre. Videokommunikasjon via skype, facetime eller AV1-roboten muliggjør at barnet kan få se klasserommet eller hva de gjør i fritidsgruppa uten å være fysisk til stede, og heller bivåne fra et "trygt rom" i nærheten. I flere tilfeller har dette bidratt til å forberede og trygge barnet på at det er ufarlig å delta, og ledet til at barnet likevel har valgt å gå inn i aktiviteten.

Dette er noe Ålesund kommune også jobber med knyttet til bruk av VR-briller, for få med flere på turer i nærmiljøet. Ved å lage små videoer av aktuelle turer har bruker mulighet til å se og oppleve turen i forkant. For noen kan dette bidra til å lette deltagelse. Hvis det er snakk om en klasseutflukt på skolen, muliggjør det også at barn som ikke kan eller vil bli med fysisk, kan oppleve turen virtuelt og fortsatt delta i samtalen om turen etterpå.

VR-briller har også blitt testet ut i lek, som i seg selv ført til økt deltagelse og samhandling brukere i mellom, da det skaper engasjement og moro i bruk, både for den som har brillene på og for de som observerer. Bruken ekskluderer ingen, fra å kjøre berg- og dalbane og stå på ski.

I Risør kommune har brukerne selv dannet en fritidsgruppe som driver med Geocatching, etter å ha blitt introdusert for dette gjennom prosjektet. De har også grupper som følges av støttekontakt. Tidligere har støttekontakttjenesten vært 1:1, men via prosjektet har de etablert grupper, slik at flere kan være sammen. Slik er Geocatching både sosialt, lærerikt (orientering) og en motivator for fysisk aktivitet.

Økt deltagelse er også belyst av Drammen kommune, hvor en gutt ofte var observatør til andres aktivitet og lek på ASK/SFO. Ved å tilrettelegge for medbestemmelse og valg av aktiviteter via E-plan, økte denne guttens deltagelse fra 0-66% i løpet av fire uker. 

Deltagelse sammen med andre er også belyst i form av små interaksjoner muliggjort av et tydeligere språk, eller noe å kommunisere rundt ved hjelp av bilder og videoer som teknologien har fanget. Enkelte opplever også at redusert uro og uønsket adferd har åpnet for mer positiv interaksjon med medelever på skolen og søsken eller foreldre hjemme.

Økt mestring

Støtte opp under den enkeltes habilitering- og rehabiliteringsprosesser (livsmestring).

Barna og ungdommenes fremskritt og økte mestring av hverdagens aktiviteter og gjøremål, samt evne til å tilegne seg ny kunnskap og ferdigheter ved hjelp av teknologi, er helt klart de viktigste gevinstene som er avdekt i prosjektet. Når teknologien blir overflødig fordi barnet mestrer ferdighetene teknologien har understøttet, er viktige mål for mestring og selvstendighet nådd. Dette kan igjen bidra til at barna vil ha behov for færre tjenester fra kommunen på sikt. 

I flere kommuner er digitale kalendere tatt i bruk med godt resultat; personene blir mer selvhjulpne og selvstendige og tryggere gjennom å mestre. De er mer aktive og medvirker på en mer aktiv måte. I flere tilfeller der hvor barna har tatt i bruk slik teknologi for tid og struktur, opplever foreldrene mindre spørsmål knyttet til hva som skal skje når, behov for færre påminnelser og mindre konflikter knyttet til overganger mellom aktiviteter eller gjøremål. Følelsen av økt selvstendighet er godt uttrykt av ei jente fra ett av prosjektene:

«Jeg simpelthen elsker denne Handien. Jeg har lastet ned en havfruelyd som vekker meg om morgenen. Da slipper jeg å høre på at pappa roper!»

Jente 16 år

Det rapporteres om at barna aksepterer i større grad beskjeder og gjøremål når det er teknologien som varsler om disse heller enn foreldrene eller lærerne på skolen. Flere kommuner rapporterer om at barn som tidligere har trengt tett oppfølging av voksne for å få gjennomført oppgaver, nå selv tar initiativ og gjennomfører oppgaven hvis det står i kalenderen.

Eksempelvis har et barn med autismespekterforstyrrelser som aldri har likt å vaske hendene, begynt å gjøre dette på eget initiativ når det står oppført i kalenderen. I de digitale kalenderne kan man legge inn sjekklister slik at barnet kan guides gjennom aktiviteten og hake av underveis. Etter to måneders bruk av en slik kalender gjennomfører denne gutten all kveldsstell ved hjelp av sjekklisten og går og legger seg selv. Dette måtte han tidligere ha tett oppfølging av en voksen på. Ved måling ved oppstart og remåling av guttens hjelpebehov etter to måneder, viste resultatene en positiv utvikling på 6 av 8 områder på skolen og 5 av 11 områder hjemme.

En annen gutt har hatt tilsvarende fremgang med bruk av samme type teknologi, i tillegg til digital hjelp for lesning og skriving. Han har blitt mer selvstendig og selvgående i skolesammenheng, og utfører flere daglige gjøremål hjemme. Ved måling av hjelpebehov hadde han en positiv utvikling på 5 av 7 områder på skolen og 4 av 11 områder på skolen.

Normalisering

PC, nettbrett og andre verktøy er i daglig bruk i skole og barnehager i dag. Mulighetene denne teknologien gir for tilrettelegging for de barn/unge som trenger ekstra bistand er unik. Ingen trenger å se hvilke apper som er i bruk. Talefunksjonen i smarttelefoner gjør at du for eksempel kan få lest opp klokken og ukedag, lese av og spille inn tekstmeldinger og ringe. En 12 år gammel gutt i en av prosjektene har tidligere måttet be foreldrene sine om hjelp til å lese og svare på tekstmeldinger fra kompiser, og kan nå gjøre dette selv ved hjelp av talefunksjonen. Stedstjenester kan også være til hjelp for å finne frem.

Spillteknologi er en stor del av barn og unges hverdag i dag, hvor de både møtes og spiller sammen, spiller med hverandre online, gjør avtaler når de spiller og samtaler mye om spill når de møtes. Hvis en ikke spiller kan man lett falle utenfor felleskapet. I Bodø har tjenesten kjøpt inn spillteknologi med tilrettelagte spillkonsoller, som muliggjør at barn og unge med begrenset funksjon eller førlighet i hender og fingre kan spille. Via spillteknologi kan barna også trene på kognisjon og finmotorikk, men den største gevinsten for barna er det å delta og mestre noe de tidligere bare har kunnet være tilskuere til.

Sist faglig oppdatert: 02. juni 2020