3.2. Gevinster for pårørende/foresatte

Hvordan har prosjektet bidratt til de pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning?

Trygghet og avlastning for foreldrene muliggjøres gjennom økt mestring av eget liv og daglige gjøremål hos barnet. Disse gevinstene henger derfor tett sammen. Her er det de små skrittene som teller, som både forskningen og prosjektene forteller om. Eksempelvis ved at barnet selv kan ta ansvar for å pakke gymbagen, eget kveldsstell eller finne ut hva klokken er ved å få den opplest på mobilen, uten at foreldrene er involvert.

En forelder som hadde prøvd ut lokaliseringsteknologi (GPS-klokke med ringefunksjon) oppsummerte deres erfaringer slik:

«Forventningene var jo det at han skulle kunne være mer selvstendig, og det har jo blitt innfridd. For det ser vi at han faktisk kan. Han kan klare mer ting nå, og vi tørr å slippe ham, for vi vet at vi kan ringe ham og han svarer faktisk når vi ringer, og han kan ringe oss hvis det er noe han vil. »

Foresatt til et barn i prosjektet

Teknologi som primært hadde i hensikt å styrke barnas språklige ferdigheter ble også løftet fram av foreldrene som bidragsyter til en selvstendiggjøringsprosess. Begrensede språkferdigheter (muntlig og lesing) var en barriere for at enkelte turte å bevege seg på arenaer som andre jevnaldrende gjør, enten det var butikker, kjøpesenter, kino eller annet. En forelder fortalte om sin tenåring som hadde økt sine språkferdigheter betraktelig ved hjelp av teknologien, og dermed plutselig tok initiativ til å gjøre aktiviteter uten at foreldrene var med[1]:

«Det bare kom sånn ut av intet, altså. Vi satt bare utenfor huset i solen. Og da kom han ut og så spurte han «kan jeg gå på butikken?» Vi var jo overrasket som bare det. Han syklet til og med ned til byen selv og kjøpte seg noe. Han gjorde faktisk det altså. For oss så er jo det uhorvelig store fremskritt. For vi er jo vant til å ha ham opp i skoen nesten.»

Foresatt til et barn i prosjektet

Flere foreldre opplever at  barna er mer rolige og har mindre frustrasjon og uro, etter at de selv fikk oversikt over hverdagen sin og hva som skal skje når ved hjelp av de digitale kalenderne. Dette er også rapportert av assistenter og lærere i skolen der hvor dette er prøvd ut. For de fleste har det også fungert godt å legge inn skoleoppgaver, hvilke fag som er når, hvem som er lærer eller assistent til enhver tid og når det er friminutt.

 

[1] Hentet fra Trondsen, M. og U. Knarvik, Velferdsteknologi for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Erfaringer med utprøving av velferdsteknologi i kommunene Drammen og Horten,  NSE-rapport 06-2017. 2017, Nasjonalt senter for e-helseforskning: Tromsø

Sist faglig oppdatert: 02. juni 2020