Spesialisthelsetjenesten har fire primære ansvarsområder: pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring [38]. Spesialisthelsetjenesten er stor, med mye aktivitet og forbruk. I 2022 hadde den 134 800 årsverk, 18 400 sengeplasser, 5,4 millioner liggedager, 12,6 millioner polikliniske konsultasjoner, driftskostnader på 180 milliarder kroner, og en eiendomsportefølje på 5 millioner m2 [39]. Dette innebærer store klimagassutslipp, og store muligheter for å optimalisere driften ut fra klima- og miljøhensyn, så vel som ut fra andre hensyn [40].
I 2021 vedtok spesialisthelsetjenesten nye overordnede klima- og miljømål. Målene krever at klimagassutslipp reduseres med 40 % innen 2030 og klimanøytralitet innen 2045. I sammenheng med de overordnede målene ble det samtidig etablert 8 innsatsområder med delmål, som igjen er knyttet til FNs bærekraftsmål [41]. Målene spesialisthelsetjenesten har satt seg er i tråd med føringene i Meld. St. 6 (2022-2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap (Eierskapsmeldingen) hvor staten stiller forventinger til at statlige virksomheter, som spesialisthelsetjenesten, skal være ledende i arbeidet med å være en ansvarlig virksomhet. Det forventes at det blir rapportert på direkte og indirekte klimagassutslipp, og at dette arbeidet er åpent og tilgjengelig. Bruk av anerkjente standarder i rapportering om risiko, muligheter, mål, klimagassutslipp og måloppnåelse er en forutsetning [42].