Kommunene skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette omfatter å forebygge, behandle og tilrettelegge tilbud til alle pasientgrupper. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten sysselsatte om lag 232 000 personer i 2022, noe som er flere enn totalt i spesialisthelsetjenesten. Leger og fysioterapeuter kommer i tillegg og utgjør ca. 11 500 årsverk. Målt i andel av totale brutto driftsutgifter utgjør helse- og omsorgstjenester om lag 33,5 % av de kommunale tjenestene; 28 % til omsorg og 5,5 % til helsetjenester [43]. Dette omfatter fastlegeordning, legevakt, hjemmetjenester, sykehjem, habilitering, rehabilitering, helsestasjon og svangerskapsomsorg og mer [44]. Kommunenes forutsetninger for å tilby tilstrekkelige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester avhenger av forhold som kommunenes beliggenhet, størrelse og demografi.
Kommunenes klimaarbeid er blant annet forankret i Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (SPR). Retningslinjen skal sikre at "kommunene og fylkeskommunene prioriterer arbeidet med å redusere klimagassutslipp, og bidra til at klimatilpasning ivaretas som hensyn i planlegging etter plan- og bygningsloven" (pkt.1a). Retningslinjen anbefaler at planene bør inneholde "informasjon om klimagassutslipp i kommunen, fordelt på kilder og sektorer. Alle kilder som innebærer direkte utslipp av klimagasser innenfor kommunens grenser, bør inkluderes" (pkt 3.1a) [45].
Flere kommuner har satt egne mål for utslippskutt og klimatilpasning. Dette er ofte overordnede mål som ikke gjelder helsesektoren spesielt. Som dette veikartet gir eksempler på, er det likevel en rekke kommuner som har innført tiltak i helse- og omsorgstjenestene som bidrar til å redusere utslipp.