Internasjonalt samarbeid er avgjørende for å løse klima- og miljøutfordringene [30]. Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide om å redusere utslippene. Ved å etterleve kravene i EUs klimaregelverk vil Norge samtidig kunne oppfylle vårt klimamål for 2030 under Parisavtalen [31].
Ved klimatoppmøtet i Glasgow i 2021 (COP26) ble det etablert et helseprogram som Norge deltar i sammen med over 80 andre land. Dette er årsaken til at Helse- og omsorgsdepartementet har bedt Helsedirektoratet utforme innhold til et veikart mot en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste [33].
I 2023 sluttet Norge seg til ministererklæringen Accelerating action for healthier people, a thriving planet, a sustainable future [24]. Dette forsterket Norges forpliktelser på klima og helseområdet. Erklæringen bygget videre på Ostrava-erklæringen fra 2017 [35].
Videre sluttet Norge seg til erklæringen COP28 Declaration on Climate and Health ved klimatoppmøtet i Dubai i 2023, en erklæring som 149 land nå har signert [36].
Verdens helseorganisasjon (WHO) har vært sentral i å drive fram dette arbeidet. Et sentralt initiativ er Alliance for Transformative Action on Climate change and Health (ATACH) [37]. som er et WHO-støttet program for å utvikle motstandsdyktige og bærekraftige helsesystemer. Gjennom deltakelse i programmet kan Norge utveksle synspunkter, informasjon og erfaringer og fremme faglig og politisk samarbeid. Slik kan Norge både ha nytte av og bidra til den internasjonale innsatsen i helsesektorers møte med klimaendringene.