Nøkkelhullet er myndighetenes merkeordning for sunnere matvarer. Merkeordningen er et samarbeid mellom myndighetene i de nordiske landene, og ble innført i Norge i 2009.
Merkeordningen skal gjøre det enkelt å velge matvarer som inneholder mer fiber og fullkorn og mindre mettet fett, sukker og salt.
I nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er det mål om årlig økning i antall nøkkelhullprodukter. Ifølge rapporter fra NielsenIQ har antall produkter med Nøkkelhullet gått ned fra 2084 til 1482 i perioden 2017 til 2022. I intensjonsavtalen for et sunnere kosthold er målet at andel nøkkelhullprodukter målt i verdi er økt til 21 prosent innen utgangen av 2025. Utgangspunktet for målet er tall for 2019. Andel nøkkelhullprodukter målt i verdi var 18,8 prosent i 2019 og ble redusert til 18,2 i 2020, 17,8 prosent i 2021 og økte til 18,3 prosent i 2022.
Kjennskapen til Nøkkelhullet blant forbrukere er stabilt høy. Andelen som svarer at de kjenner til merket har holdt seg mellom 96 og 98 prosent i perioden 2012–2022. I 2023 er andelen 95 prosent. Det er ikke forskjell i kjennskap til Nøkkelhullet etter alder og utdanningsnivå.
Tilliten til Nøkkelhullet er god. Med unntak av 2014 svarer over halvparten at de har ganske stor eller svært stor tillit til at matvarer merket Nøkkelhullet er sunnere enn matvarer i samme kategori som ikke har merket. I 2023 er denne andelen 57 prosent (Figur 39). Tilliten til Nøkkelhullet øker med utdanningsnivå.
Figur 39
To av tre synes Nøkkelhullet er en ganske god eller svært god merkeordning. Andelen som svarer at de kjenner til at det er myndighetene som står bak merket, har gått nedover de siste årene, men har økt fra 48 prosent i 2022 til 53 prosent i 2023. Andelen som svarer at de ikke vet hvem som står bak merket, har gått opp fra 13 til 22 prosent i perioden 2014 til 2023.
I 2023 er det 46 prosent som mener at Nøkkelhullet i ganske stor grad eller i svært stor grad gjør det enklere å velge sunnere. Andelen har ligget mellom 46 og 49 prosent siden 2017. I nasjonal handlingsplan for bedre kosthold er det mål om at denne andelen øker til 60 prosent. Det er ingen forskjell etter utdanningsnivå.
