30 prosent av den voksne norske befolkningen oppgir at de har langvarige smerter ifølge Folkehelseinstituttets folkehelserapport (Folkehelseinstituttet, 2023a). Smerte i muskel- og skjelettsystemet er den vanligste typen langvarig smerte, og det er flere kvinner enn menn som rammes. Hos mange forårsaker langvarige smerter nedsatt livskvalitet og aktivitetsbegrensning. Mange tilfeller av langtidssykefravær og cirka 50 prosent av uførhetstilfellene kan tilskrives langvarig smerte. Ifølge en doktorgradsavhandling gjort av Mari Glette (disputerte i 2021) varierer forekomsten av langvarige smerter mellom 11 % og 64 % i normalbefolkningen avhengig av hvilken definisjon og metodikk som brukes (Glette, 2022). En del av Glettes doktorgrad gikk ut på å undersøke ulike forløp av langvarige smerter. Resultatene av studien viste at deltakerne hadde fem ulike smerteforløp: «fluktuerende smerter» (31 %), «vedvarende milde smerter» (24 %), «vedvarende moderate smerter» (22 %), «vedvarende alvorlige smerter» (13 %), «gradvis bedring» (11 %). De som hadde et fluktuerende smerteforløp, hadde smerter som varierte mellom mild og moderat intensitet over tid. De fleste med langvarige smerter får hjelp i primærhelsetjenesten i form av rådgiving og/eller behandlingstilbud. Noen trenger henvisning til spesialist eller et palliativt senter, og en mindre andel henvises til en tverrfaglig smerteklinikk.