Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3.1. Administrative betingelser

En forutsetning for at kommunene skal kunne søke tilskudd til opprettelse av anbefalte funksjoner i kommunal praksismodell er at det må avsettes egne midler til etablering. Kommunens medvirkningsansvar for praksisplasser forutsetter organisatoriske, faglige og økonomiske prioriteringer, forankret både administrativt og politisk. Helsedirektoratet anbefaler at et kriterium for tildeling av statlig tilskudd basert på søknader fra kommunene, er lokal involvering og samarbeid med relevante bruker- og pårørendeorganisasjoner (jf. kap. 2.6). Det vurderes aktuelt at tilskudd til etablering av praksiskoordinatorfunksjonen via kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd kan bidra til en raskere og mer målrettet etablering av funksjonen.

I IS-2956 Praksis i kommunene ble det estimert hva kommunal praksis kan koste basert på variabler som for eksempel antall studenter, lengde på praksisperioder, antall utdanninger inkludert i modellen og behov for personellressurser. Denne utredningen har ikke gjort en ny kostnadsestimering da vi anser at de usikkerhetene som var knyttet til de tidligere anslagene fremdeles er gjeldende, og at en ny utregning ikke nødvendigvis vil føre til et mer eksakt beløp. En annen løsning kan være at tilskudd følger studenten, i stedet for å ligge i generelle overføringer i rammen til spesialisthelsetjenesten og kommunene jf. kap. 2.2.2

Videre i rapport IS-2956 ble det, i tillegg til praksiskoordinator, fagutvikler og kombinerte stillinger, beskrevet en del øvrige kostnadselementer som ble anbefalt finansiert. Disse elementene fremkommer ikke eksplisitt i kommunal praksismodell. De ansees fremdeles som essensielle for å oppnå målet om mer kvalitativ god praksis i kommunene. Kostnadselementene er beskrevet i IS-2956 og Helsedirektoratet anser at anbefalingene fremdeles er gjeldende.

Tilbud om kompetansehevende tiltak for ansatte i kommuner (veilederutdanning) vil være et viktig tiltak for å utvikle gode praksisplasser. Dette inkluderer plan, system og finansiering for opplæring.  Kommunene kan søke om tilskudd via det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet. I IS-2956 ble det pekt på behov for utvidelse av det kommunale kompetanse- og innovasjonstilskuddet, og dette behovet er fortsatt gjeldende[1].

Veilederkompensasjon, jf.kap. 3.4, er i dag opp til utdanningsinstitusjonene å legge til rette for. Helsedirektoratet anbefaler at kompensering gjøres på systemnivå, da fremtidens praksisplasser og veiledning bør baseres mer på en helhetlig innsats fra ulike personellgrupper. Dette kan for eksempel gjelde økt bruk av teambasert praksislæring, hvor økonomisk kompensering forankres i aktuell avdeling og dermed kommer alle ansatte som bidrar til gode. Videre anbefaler Helsedirektoratet kommunene selv prioriterer lønnstillegg som et incentiv for ansatte til å fullføre formell veilederkompetanse.

For å oppnå målet om mer praksis ute i distriktene må man gjøre det mer attraktivt for studenter å ha praksis utenfor sin studie- og/eller hjemkommune. Refusjon av økte utgifter til bolig og reise har blitt pekt på som et essensielt virkemiddel for å gjøre det mer gjennomførbart å ha praksis i distriktene (jf.kap. 3.4). Dette ligger innenfor ansvarsområdet til utdanningssektoren og bør følges opp derfra[2].  

 

 

[1] Helsedirektoratet (2022) Krav og virkemidler for kommunal planlegging – Kompetanse og personell i små kommuner. Oppsummerende notat u.off. levert 18.mai 2022 til Helse- og omsorgsdepartementet

[2] Regjeringa.no (2022) No skal det bli lettare å ha studentpraksis i heile landet. Tilgjengelig her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/no-skal-det-bli-lettare-a-ha-studentpraksis-i-heile-landet/id2912801/

Sist faglig oppdatert: 23. desember 2022