Kapittel 3.2Jordmødre i kommunene

For å oppfylle kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester, skal kommunen tilby svangerskaps- og barselomsorgstjenester og ha knyttet til seg blant annet jordmor⁴. Det har over tid blitt gitt øremerkede tilskudd for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og jordmortjenesten i kommunene. Bedre bemanning i kommunene vil kunne styrke tidlig intervensjon og øke den forebyggende innsatsen i fødepopulasjonen, og en styrket jordmortjeneste i kommunen vil kunne avlaste spesialisthelsetjenesten og følgetjenesten i større grad enn hva som er tilfellet i dag.

Helsedirektoratet har utarbeidet et nytt verktøy for bemanning av jordmortjenesten, som har vært under uttesting i 2021. Formålet med verktøyet er å bidra til bedre planlegging av jordmortjenesten, synliggjøre oppgavene omfattet av nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen og barselomsorgen, samt skape større bevissthet rundt hva jordmortjenesten bruker tiden sin på.

Figur 9 viser at det har vært en tydelig styrking gjennom flere sysselsatte jordmødre og jordmorårsverk i kommunene i årene fra 2015 til 2020. I perioden har avtalte årsverk (ekskl. lange fravær) økt med drøyt 55 prosent, etter en årlig økning på mellom 5 og 15 prosent. Selv om det har vært en betydelig styrkingen av jordmortjenestene i kommunene, vurderer Helsedirektoratet at det er behov for ytterligere styrking av svangerskapsomsorgen og helsestasjonene.

Vi så i kapittel 2 at mastergrader har tatt over for videreutdanninger. Statistikk fra Kompetanseløft 2025 viser at andelen jordmødre sysselsatt i kommunehelsetjenesten som har en mastergrad, har økt fra knappe 20 prosent (85 av 430) i 2015 til 47 prosent (303 av 644) i 2020.

Kilde: SSB. Statistikk bestilt i forbindelse med Kompetanseløft 2025. Kommunehelsetjenesten inkluderer helsestasjons- og skolehelsetjenesten, der de aller fleste jordmødrene er registrert, samt KOSTRA-funksjonene "annet forebyggende arbeid" og "diagnose, behandling og (re-)habilitering". I tillegg til jordmødrene som er inkludert i figuren, finnes det i overkant av 100 sysselsatte personer med jordmorutdanning i de kommunale omsorgstjenestene. Vi har valgt å holde disse utenfor, da dette mest sannsynlig er personer som har en jordmorutdanning, men som jobber som sykepleiere.

3.2.1 Utvikling for jordmødre i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

De fleste jordmorårsverkene i kommunene utføres i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og statistikken som følger på de neste sidene omfatter jordmødre i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Figur 10 viser at avtalte jordmorårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har vokst betydelig i perioden fra 2015 til 2020, fra 320 til 546 årsverk. Veksten på 226 årsverk tilsvarer en vekst på drøyt 70 prosent. Årsverksveksten er høyere enn utviklingen i fødsler skulle tilsi, og får tydelig utslag på årsverk pr. 10 000 fødte; i 2020 var det 103 årsverk i kommunene pr. 10 000 fødte, mot 54,2 årsverk i 2015.

Kilde: SSB, tabell 12191. Avtalte årsverk.

3.2.2 Jordmorårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og årsverk pr. 10 000 fødte, fylker

Figur 11 viser antall jordmorårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (søylene) og årsverkene sett opp mot fødselstall, pr. 10 000 fødte (punktene), fordelt på fylker. Det nasjonale nivået er altså 103 årsverk pr. 10 000 fødte. De fleste fylkene har mellom 100 og 118 jordmorårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten pr. 10 000. Agder skiller seg ut med 142 årsverk pr. 10 000 fødte. I den andre enden finner vi Oslo, med 86 årsverk pr. 10 000 fødte. Troms og Finnmark ligger tilsynelatende også lavt, men de har reelt sett et høyere antall årsverk og bedre dekning pr. 10 000 fødte enn figuren gir inntrykk av (se merknad til figuren).

Kilde: SSB, tabell 12191 (pr. 10 000 fødte, basert på bostedskommune). Avtalte årsverk inkludert lange fravær. Figuren baserer seg på SSB-statistikk som kun inkluderer jordmødre registrert i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Som tabell 7 under viser, har Troms og Finnmark en stor del av jordmorårsverkene sine registrert andre steder i kommunehelsetjenesten enn i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Troms og Finnmark har derfor reelt sett et høyere antall årsverk og bedre dekning pr. 10 000 fødte enn figuren gir inntrykk av. Også Nordland har en  høyere dekning enn det som kommer fram av figuren. Se figur 12 for fordeling på KOSTRA-grupper. Tallene kan også fordeles på enkeltkommuner i SSBs statistikkbank (se også figur 13).

Kilde: SSB, tabell 12191 og statistikk bestilt i forbindelse med Kompetanseløft 2025. Avtalte årsverk inkl. lange fravær. Årsaken til at differansen tilsynelatende ikke er presis, er avrunding og at desimaler ikke vises. Omsorgstjenester er ekskludert. 

3.2.3 Jordmorårsverk og jordmorårsverk pr. 10 000 fødte, fordelt på KOSTRA-grupper

Figur 12 viser antall jordmorårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (søylene) og årsverk pr.
10 000 fødte (punktene), fordelt på KOSTRA-grupper. KOSTRA-grupper er en måte å gruppere kommuner på basert på kommunens innbyggertall og økonomi, målt i bundne kostnader og frie disponible midler pr. innbygger. Kommuner med mer enn 20 000 innbyggere har kun innbyggertall-dimensjonen. Kommunene med færrest innbyggere er på venstre side av figuren, med økende folketall mot høyre. Noen KOSTRA-grupper med små kommuner har få jordmorårsverk og svært få fødsler, og får et unaturlig høyt antall årsverk pr. 10 000 fødsler, der små endringer kan gi store utslag.

• De fleste kommunegruppene har mellom 100 og 170 årsverk pr. 10 000 fødte.
• De aller minste kommunene har ikke noen jordmorårsverk registrert i egen kommune.
• KOSTRA-gruppene med de store kommunene har flest jordmorårsverk, og samtidig færrest jordmorårsverk pr. 10 000 fødte (sammen med KOSTRA-gruppe 15, som har to jordmorårsverk og 76 årsverk pr. 10 000 fødsler).
• Mellomstore kommuner med høye kostnader og høye inntekter (KOSTRA-gruppe 6) skiller seg ut med god jordmorddekning relativt til fødsler i 2020.
• Det gjør også de åtte kommunene med høyest skatteinntekter pr. innbygger (KOSTRA-gruppe 17), men disse har totalt kun 4 jordmorårsverk, og antallet pr. 10 000 fødte fremstår som kunstig høyt (punktet på hele 396 årsverk er ikke vist i figuren).

Kilde: SSB, tabell 12191 (pr. 10 000 fødte, basert på bostedskommune). Avtalte årsverk er inkludert lange fravær. Nederste tekstlinje viser til innbyggertall, linjene i midten til bundne kostnader og den øverste linjen til frie disponible midler pr. innbygger. Se figur 11 for fordeling på fylkesnivå. *Det er 396 jordmorårsverk pr. 10 000 fødsler i KOSTRA-gruppe 17 (de åtte kommunene med høyest skatteinntekter pr. innbygger), og punktet havner dermed utenfor figuren.

3.3.4 Jordmorårsverk og jordmorårsverk pr. 10 000 fødte, fordelt på enkeltkommuner

Figur 13 viser antall jordmorårsverk (x-aksen) og jordmorårsverk pr. 10 000 fødte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (y-aksen) i enkeltkommuner i 2020. Den blå linjen angir det nasjonale nivået for jordmorårsverk pr. 10 000 fødte (103 årsverk), og hvert punkt representerer en kommune. De aller fleste kommuner har så få fødsler og jordmødre at det gir liten mening å snakke om jordmorårsverk pr. 10 000 fødte, men figuren viser på en effektiv måte omfanget av jordmødre i enkeltkommuner. For å øke lesbarheten, har enkelte "utligger-kommuner" blitt fjernet. Dette gjelder de to største byene (Oslo og Bergen), grunnet et langt høyere antall årsverk enn øvrige kommuner, og en liten kommune (Nesseby), der antall fødte er så lavt at antall årsverk pr. 10 000 fødte blir unaturlig høyt (se noter til figuren).

137 kommuner mangler tallgrunnlag. I praksis vil det være kommuner uten årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten fra egen tilsatt jordmor, men merk at den registerbaserte statistikken ikke tar hensyn til om en jordmor også jobber i en annen kommune enn der vedkommende formelt er ansatt. Årsverkstallene på kommunenivå tar ikke høyde for eventuelle kjøp og salg over kommunegrenser eller interkommunale samarbeid. Hvis flere kommuner har interkommunale samarbeid om ulikt personell, vil årsverkene bare være registrert på vertskommunen. I kapittel 3.2.5 under, presenterer vi en oversikt over antall kommuner som har tilsatt jordmor og kommuner som har tilgang på jordmor på annet vis. Noen kommuner har også jordmødre registrert i andre deler av kommunehelsetjenesten (jf. tabell 7 over).

64 kommuner har mellom 0,1 og ett avtalt årsverk, 43 kommuner har akkurat ett avtalt årsverk og 108 kommuner har mer enn ett og mindre enn ti årsverk. Det er kun Oslo, Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim som har et tosifret antall avtalte jordmorårsverk. Mens Oslo og Bergen altså er utenfor skalaen for figuren, kan de tre øvrige storbyene sees til høyre i figuren.

Kilde: SSB, tabell 12191. Avtalte årsverk inkludert lange fravær i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Hvert punkt representerer en kommune. 137 kommuner mangler tallgrunnlag (tall er ikke kommet inn i SSBs databaser eller er for usikre til å publiseres). Se SSBs statistikkbank for tallene for hver enkelt kommune. SSBs statistikk gir mulighet til å følge enkeltkommuner over tid. Den blå linjen angir det nasjonale nivået for jordmorårsverk pr. 10 000 fødte (103 årsverk). Tre kommuner er fjernet fra figuren for bedre lesbarhet: Oslo (79 årsverk og 86 årsverk pr. 10 000 fødte) og Bergen (28 årsverk og 89 årsverk pr. 10 000 fødte), er fjernet pga. høye verdier på x-aksen. Nesseby er fjernet pga. høy verdi på y-aksen (0,5 årsverk og 2 500 årsverk pr. 10 000 fødte).

3.2.5 Tilsatte jordmødre i kommunene og samarbeid med andre

Kommunene rapporterer om svangerskaps- og barselsomsorgstjenester gjennom KOSTRA-skjema. Kommunene rapporter om de har tilsatt jordmor og om de har formalisert samarbeid med andre kommuner.

Som søylediagrammet til venstre i figur 14 under viser, er det totalt 278 kommuner eller bydeler (263 kommuner og 15 bydeler i Oslo) som ved utgangen av 2020 hadde tilsatt egen jordmor som jobbet i svangerskapsomsorgen. Ettersom det er 356 kommuner og 15 bydeler i Oslo, har tre av fire kommuner eller bydeler tilsatt jordmor. Dette innebærer at 92 kommuner ikke hadde tilsatt jordmor, altså et lavere tall enn de 137  som mangler tallgrunnlag for årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (jf. kapittel 3.2.4). Av disse 92 kommunene, var det fem som hadde utlyst ledig stilling som jordmor i løpet av det siste kalenderåret. Som man kan forvente, viser KOSTRA-rapporteringen at det er små kommuner som i minst grad har tilsatt egen jordmor.

Søylediagrammet til høyre i figur 14 viser at 51 av kommunene som ikke har jordmor tilsatt, har en form for formalisert samarbeid med andre kommuner om hele eller deler av jordmortjenesten. Dermed er det 41 kommuner som verken har jordmor tilsatt eller et formalisert samarbeid med andre kommuner.

Som det kommer fram av figur 15, kjøper kommuner som verken har jordmor tilsatt eller et formalisert samarbeid, tilgang til svangerskapsomsorg. Alle unntatt én kommune har enten tilsatt jordmor, formalisert samarbeid med andre kommuner eller kjøper jordmortjenester. De to søylene til venstre i figur 15 viser at også enkelte kommuner med tilsatt jordmor benytter seg av samarbeid med andre kommuner eller organisert tilgang til svangerskapsomsorg ved kjøp av tjenester ved jordmor (259 kommuner som har tilsatt jordmødre og som ikke kjøper tilgang, er utelatt fra figuren). Figur 16 viser hvem kommunene kjøper jordmortjenester fra.

Kilde: SSB. KOSTRA. Pr. 31.12.2020. Kilde: SSB, KOSTRA. Kommunene har blitt stilt følgende spørsmål: 

1. Har kommunen/bydelen tilsatt egen jordmor som arbeider i svangerskapsomsorgen per 31.12?
2. Dersom nei, har kommunen/bydelen lyst ut ledige stillinger/hjemler for jordmødre i løpet av fjoråret?
3. Har kommunen/bydelen hatt en form for formalisert samarbeid med andre kommuner/bydeler om hele eller deler av jordmortjenesten?
    

Kilde: SSB, KOSTRA. Kommunene har blitt stilt følgende spørsmål:

1. Har kommunen/bydelen ved kjøp organisert tilgang på svangerskapsomsorg ved jordmor lokalisert i kommunen/bydelen?
2. Har kommunen/bydelen ved kjøp organisert tilgang på svangerskapsomsorg ved jordmor utenfor kommunen, for eksempel ved interkommunalt samarbeid eller samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Kilde: SSB, KOSTRA. Kommunene har blitt stilt følgende spørsmål: "Hvis ja, hvem kjøper dere tjenesten fra?" En kommune kan være talt to ganger dersom den har kjøpt tjenester fra ulike aktører.

3.2.6 Jordmødre med innvandringsbakgrunn i kommunehelsetjenesten

Ifølge SSB-statistikk bestilt av Helsedirektoratet i forbindelse med Kompetanseløft 2025, var 71 av de sysselsatte jordmødrene i kommunehelsetjenesten innvandrere⁵ eller ikke-bosatte⁶ i 2020. Disse utgjør 11 prosent av jordmødrene i kommunehelsetjenesten. Merk at SSBs data ikke nødvendigvis fanger opp alle med utenlandsk utdanning, sesongvariasjoner og vikariater gjennom bemanningsbyråer, slik at eksempelvis utenlandske vikarer som benyttes i forbindelse med ferieavvikling ikke vil inkluderes i disse tallene.

Kilde: SSB. Statistikk bestilt i forbindelse med Kompetanseløft 2020. Kommunehelsetjenesten (ekskl. omsorgstjenester).

3.2.7 Svangerskapskontroller i helsestasjon og jordmorårsverk

Tabell 9 viser at antall nyinnskrevne gravide som har møtt til svangerskapskontroll i helsestasjon var ganske stabilt i årene 2016 til 2018, før antallet økte betydelig i 2019 og 2020. Antallet jordmorårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har økt mer, slik at årsverk pr. 10 000 nyinnskrevne gravide har økt.

Kilde: SSB. Tabell 12191. Kommunehelse - supplerende grunnlagstall og nøkkeltall. Årsverk ekskl. lange fravær. 

3.2.8 Hjemmebesøk av jordmor

I Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for barselomsorgen gis følgende anbefalinger om hjemmebesøk:

• For kvinner og nyfødte hvor det vurderes som like trygt med oppfølging i hjemmet/lokalt som i føde-/barselavdeling, anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første–andre døgn etter hjemreisen.
• For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen.

Tabell 10 viser at antallet og andelen som har fått hjemmebesøk fra jordmor innen tre døgn etter hjemkomst ("tidlig hjemmebesøk") økte betydelig fra 2017 til 2018 og videre i 2019, men at antallet og andelen ble redusert igjen i 2020. Covid-19-pandemien har trolig bidratt til det. Til tross for stor økning i 2018 og 2019, utføres det tidlig hjemmebesøk etter under halvparten av fødslene (43,9 prosent).

Kilde: SSB. Tabell 12191. Kommunehelse - supplerende grunnlagstall og nøkkeltall. Hjemmebesøk utført av jordmor innen tre døgn etter kvinners og nyfødtes hjemkomst fra føde/barselavdeling.

⁴ Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven), §3-2.

⁵ I denne sammenheng inkluderer innvandrerbefolkningen personer som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre og fire utenlandskfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret og bosatt seg i Norge. I denne gruppen finnes det mennesker med og uten norsk statsborgerskap.

⁶ Ikke-bosatte er personer registrert i folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge. Dette kan for eksempel være polsk helsepersonell som er i Norge på kortere oppdrag før de returnerer til Polen, eller personer som pendler fast fra Sverige til Norge for å jobbe.