NSFs landsgruppe av helsesykepleiere har ca. 4 000 medlemmer, som hovedsakelig jobber i helsestasjon, skolehelsetjenesten og ungdomshelsetjenesten, i tillegg til smittevern og flyktningehelse i alle Norges kommuner. Helsedirektoratet har bedt NSF og herunder landsgruppen om innspill i forbindelse med etableringen av systemet for å følge med på tilgangen på og behovet for blant annet helsesykepleiere.
I sitt innspill peker landsgruppen på at helsesykepleiere møter nær alle barn og unge og dermed er en svært viktig aktør i kommunens folkehelsearbeid. Arbeidet i helsestasjon- og skolehelsetjenesten skal oppfylle kravene i nasjonale retningslinjer. Landsgruppen viser til at Helsedirektoratet i 2010 utarbeidet normtall for bemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og til arbeidet i direktoratet med nye beregningsmodeller for bemanning i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (se omtale i kapittel 1.2).
Landsgruppen skriver at helsesykepleiere i dag er etterspurte og vanligvis ansettes i fulle stillinger, men at det likevel er behov for økt bemanning for å nå normtall, særlig i skolehelsetjenesten. De skriver videre at mangel på kvalifiserte helsesykepleiere har ført til at flere kommuner har konstituert sykepleiere uten videreutdanning i helsesykepleierstillinger (inntil 3 år). Dette gir lite kontinuitet i tjenesten og er faglig utfordrende, og mye tid går med til stadig nye ansettelser, skriver de videre.
Landsgruppen viser til at alle utdanningene har svært mange søkere (se også kapittel 2) og at det er høye inntakskrav til studiet. De viser også til at mange helsesykepleiere nærmer seg pensjonsalder (se også kapittel 3.4).
Landsgruppen skriver også at ved pandemier og andre akutte situasjoner, som eksempelvis flyktningsituasjonen og svineinfluensa, blir helsesykepleiere tatt ut av det helsefremmende og forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge, med de konsekvensene det får, for særlig sårbare grupper i samfunnet.
Landsgruppen skriver at økende omfang i oppgaver, krav til kunnskapsbasert praksis og kvalitetssikring av tjenestene ut til befolkningen, samt behovet for å være i front i fagutvikling av helsefremmende og forebyggende tjenester til barn og unge, vil kreve flere helsesykepleiere og økt kompetanse i årene fremover. Det er derfor et stort behov for å øke antall uteksaminerte helsesykepleiere med mastergrad, slik landsgruppen ser det.
Landsgruppen viser også til undersøkelsen som SINTEF gjennomførte høsten 2020 (se kapittel 4.4).