Ny modell for spesialistutdanning av tannleger er drøftet i Rapport IS-2758 Spesialistutdanning av tannleger som en integrert samarbeidsmodell (3).
Modeller som ble vurdert er delegert modell, delt modell og en modulbasert fleksibel integrert samarbeidsmodell (kap. 4.1). Elementer fra spesialistutdanning av leger og spesialistutdanning av tannleger i Sverige ble vurdert, selv om forholdene og forutsetningene i Norge og Sverige er ulike både de når det gjelder finansiering av spesialistutdanning og spesialisttannlegenes fordeling i privat og offentlig sektor (kap. 4.3).
Helsedirektoratet konkluderer i rapporten med at en modulbasert integrert samarbeidsmodell for spesialistutdanning av tannleger er mest hensiktsmessig.
"Etter en vurdering av de ulike modellene ble arbeidsgruppen enige om at det er mest hensiktsmessig å beskrive og utrede nærmere den modulbaserte integrerte samarbeidsmodellen for spesialistutdanning av tannleger.
Denne modellen innehar elementer fra de ulike foreslåtte modellene, samt den svenske modellen og legenes modell for spesialistutdanning.
Arbeidsgruppen er enig i at denne modellen har et overordnet perspektiv, ivaretar de rammer som er satt i mandatet for utredningsoppdraget, og bidrar til best mulig kvalitet i utdanningen.
Modellen er fleksibel og tar hensyn til ulike forutsetninger ved de ulike utdanningsstedene og kompetansesentrene. Den tar også hensyn til variasjonen mellom de ulike fagområdene" (kap. 4.4).
En modulbasert fleksibel integrert samarbeidsmodell:
- Består av fire moduler med ulikt innhold og ulik ansvarsdeling, der hver modul skal vurderes og godkjennes basert på oppnådde læringsmål.
- Tar hensyn til ulike forutsetninger ved de ulike utdanningsvirksomhetene og variasjoner mellom de ulike spesialitetene.
- Muliggjør lokale tilpasninger og åpner opp for ulike tilganger til robuste interdisiplinære fagmiljø.
- Vektlegger individuelle utdanningsplaner.
- Fremmer samspillet mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.
- Involverer yrkesfeltet som læringsarena.
- Legger opp til et samarbeid mellom utdanningsvirksomhetene primært om den kliniske delen av utdanningen.
- Gir utdanningsvirksomhetene et selvstendig ansvar for deler av spesialistutdanningen innen hvert fagområde, etter søknad.
- Vektlegger inngått samarbeid mellom utdanningsvirksomhetene ved fordeling av midler.