Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3.3. Integrert samarbeidsmodell for spesialistutdanning av tannleger per 2021

Helsedirektoratet foreslår at modellen for spesialistutdanning for tannleger tar utgangspunkt i det som skal bli forskriftsfestede læringsmål, og hvordan disse kan nås i ulike utdanningsvirksomheter.

Revidert integrert samarbeidsmodell legger opp til et tett samarbeid mellom de ulike utdanningsvirksomhetene. Modellen tar hensyn til ulike forutsetninger ved de ulike utdanningsvirksomhetene og til variasjoner mellom de ulike spesialitetene. 

Utdanningen blir integrert samtidig som den ivaretar en stor grad av fleksibilitet. Den muliggjør lokale tilpasninger, åpner opp for ulike tilganger til robuste interdisiplinære fagmiljø og vektlegger individuelle utdanningsplaner.

Dette er en integrert modell på grunn av samspillet mellom utdanning, forskning og arbeidsliv og involveringen av yrkesfeltet som læringsarena; utdanning både ved kompetansesenter og universitet, slik Kunnskapsdepartementets Meld. St. 13 (2011-2012) legger opp til (21).

En elektronisk kompetanseportal (KP) vil forenkle arbeidet med oppdatering av læringsmålene, kvalitetssikre utdanningen av spesialister, forenkle dokumentasjonen og godkjenningen av de oppnådde læringsmålene ved utdanningsvirksomhetene. Det forutsettes en digital bekreftelse på gjennomført spesialistutdanning for å gjøre søknads- og spesialistgodkjenningsprosessen mer effektiv.  

Modellen legger opp til et samarbeid mellom utdanningsvirksomhetene, primært om den kliniske delen av utdanningen. Den gir utdanningsvirksomhetene et selvstendig ansvar for deler av spesialistutdanningen innen hvert fagområde.

Modellens hovedtrekk

De enkelte elementene som krav til, og godkjenning av utdanningsvirksomheter, beskrives mer utførlig i kapittel 4.

  • Helsedirektoratet fastsetter krav til, og godkjenner utdanningsvirksomheter etter søknad (ref. helsepersonelloven § 51).
  • Virksomhetene som skal delta i spesialistutdanningen deles inn i A-, B- og C-virksomheter der:
    • A-virksomhetene har hovedansvaret for spesialistutdanningen.
    • B-virksomhetene har et selvstendig delansvar for spesialistutdanningen.
    • C-virksomhetene får delegert ansvar for spesialistutdanningen, av en A- og/eller B-virksomhet.
  • Ledelsen ved utdanningsvirksomhetene har et overordnet ansvar for aktivitet knyttet til spesialistutdanningen ved sin virksomhet.
  • Hovedansvaret for utdanningsvirksomhetene er å legge til rette for at tannleger i spesialisering kan få godkjent læringsmålene.
  • Utdanningsvirksomheter kan dele ansvaret for læringsaktiviteter mellom seg på en hensiktsmessig måte, og inngår avtaler om hvem som har ansvar for hva.
  • Ansvaret den enkelte utdanningsvirksomhet påtar seg knyttes til spesifikke læringsmål med tilhørende læringsaktiviteter.
    • Forskriftsfestede læringsmål (LM) går frem av vedlegg til ny forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for tannleger.
    • Anbefalte læringsaktiviteter (LA) publiseres på Helsedirektoratets nettside sammen med anbefalte kurs og prosedyrelister for pasientbehandling.
  • LM og LA tydeliggjør innholdet i spesialistutdanningen, og kompetansen til en ferdig utdannet tannlegespesialist.
  • Helsedirektoratet fastsetter krav til ulike veiledere. Utdanningsvirksomhetene godkjenner selv sine veiledere basert på formelle krav og egnethet.

A-virksomhet har hovedansvaret for spesialistutdanningen enten alene, eller i samarbeid med en B-virksomhet, og med mulighet for delegering av noe ansvar til en C-virksomhet.

Oppnådd LM godkjennes av hovedveileder ved A-virksomhet.

Universitetet i Bergen har i arbeidsgruppen pekt på at det kan være problematisk å sette sitt stempel på eksamen dersom ansvaret for noe av undervisningen har foregått andre steder. Helsedirektoratet mener på sin side at lovverket (helsepersonelloven og ny forskrift) vil være styrende for ny modell for spesialistutdanning og må tydeliggjøre hvilke virksomheter som har ansvar for hva. Dette er det gjort rede for i kapittel 2.

B-virksomhet har et selvstendig delansvar for deler av spesialistutdanningen i samarbeid med en A-virksomhet og med mulighet for delegering av noen oppgaver til en C-virksomhet.

B-virksomheten kan ha ansvar for aktiviteter som seminarer, læringsaktiviteter, kasusdiskusjoner ol. knyttet til klinisk praksis, pedagogisk kompetansetrening eller spesialistoppgave.

Andel av klinisk praksis ved B-virksomhet, vil være avhengig av bl.a. tilgang på pasientkasus og avklares med A-virksomhet. Det kan gjøres endringer underveis i studieforløpet dersom det er nødvendig eller hensiktsmessig. Det sikrer mulighetene for fleksibilitet.

C- virksomhet har et delegert ansvar regulert i samarbeidsavtale med A-virksomhet og/eller B-virksomhet, og det kan være ulike læringsaktiviteter, kasusdiskusjoner ol. knyttet til klinisk praksis eller hospitering, pedagogisk kompetansetrening eller spesialistoppgave.

Utdanningsstillinger for tannleger i spesialisering
Utdanningsstillinger lyses ut i henhold til beregnet behov for spesialister i de ulike fagområdene. Universitetene og kompetansesentrene som skal delta i spesialistutdanningene er begge involvert i vurdering, intervju og utvelgelse av søkerne. Helsedirektoratet fikk i møte med lederne av de regionale kompetansesentrene og den offentlige tannhelsetjenesten, innspill om at det var viktig at alle virksomhetene som skulle delta i spesialistutdanningen var med i opptaket av kandidatene.

Elektronisk kompetanseportal

Helsedirektoratet anbefaler en elektronisk kompetanseportal (KP) for tannleger i spesialisering, etter modell av KP for leger i spesialisering (LIS).

Utdanningsløp og kompetansevurderinger bør legges inn i et elektronisk verktøy – kompetanseportal - til bruk både for den enkelte tannlege i spesialisering, for utdanningsvirksomhetene og i den endelige spesialistgodkjenningen. Kompetanseportalen benyttes for dokumentasjon av spesialistutdanningen, og vil gi tannleger i spesialisering og deres veiledere oversikt over progresjon og fremdrift, samt tilgang til veiledersamtaler[2] og oppfølging av disse.

En elektronisk kompetanseportal vil forenkle arbeidet med oppdatering av læringsmålene, kvalitetssikre utdanningen av spesialister, forenkle dokumentasjon av læringsaktiviteter og godkjenning av læringsmålene samt gjøre søknads- og spesialistgodkjenningsprosessen betydelig raskere og sikrere. Elektronisk kompetanseportal er nærmere beskrevet i kapittel 10.

Prioritering av klinisk praksis

For å sikre at fylkeskommunene får dekket sitt behov for spesialistkompetanse mener Helsedirektoratet at klinisk praksis på et kompetansesenter, ev. en offentlig spesialisttannklinikk, bør prioriteres fremfor klinisk praksis på en privat spesialisttannklinikk når forholdene ellers er like. Rekrutteringsproblematikken er primært knyttet til den offentlige tannhelsetjenesten, og ikke privat tannhelsetjeneste.

Helsedirektoratet mener denne prioriteringen må komme klart frem av tilskuddsordningene, og begrunner dette med fylkeskommunenes lovpålagte sørge-for-ansvar for tilgjengelighet til spesialisttjenester, som de ikke har virkemidler til å ivareta. Denne ordningen er en del av virkemiddelapparatet uavhengig om det er for offentlig eller privat tannhelsetjeneste.

 

Fotnoter

[2] Tilgang til veiledningssamtalene må være regulert av taushetsplikten og innholdet forbeholdt veileder og kandidat. Helsedirektoratet og andre skal kunne se at det er utført veiledning, men skal ikke kunne se innholdet i referatet fra veiledningssamtalen.

Sist faglig oppdatert: 06. mai 2022