Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

8.4. Læringsmål for de enkelte spesialitetene

Spesialistutdanningen for tannleger omfatter klinisk praksis, teoretisk undervisning, spesialistoppgave, pedagogisk trening, eksamen og andre læringsaktiviteter.

Læringsmålene grupperes i ulike tema. Hvert læringsmål skal ha en kortform, en beskrivende og ev. en utdypende tekst. Det siste er aktuelt dersom det er nødvendig med en lengre beskrivelse og f.eks. kulepunkter til opplistinger. Utdypende tekst skal ikke inneholde tilleggskrav i forhold til selve læringsmålet, kun utdype og eventuelt eksemplifisere.

Læringsmålene skal utformes slik at de

  • er tydelige
  • kan brukes til å planlegge spesialistutdanningen for kandidatene
  • kan brukes til oppfølging av kandidatene
  • kan dokumenteres som oppnådd
  • egner seg for kompetansetesting
  • er mulig å oppnå innen et tidsrom som står i forhold til kravene for spesialiteten

Læringsmålene definerer samlet basiskompetanse for spesialiteten, og blir forskriftsfestet. Læringsmålene beskriver den sluttkompetansen tannlegen skal ha ved godkjenning som spesialist.

Læringsaktivitet, -metode og dokumentasjonsform skal beskrives for de ulike læringsmålene. Spesialistgruppenes forslag følger som vedlegg til selve rapporten.

Tannlegespesialitetene er forkortet slik i denne rapporten og i spesialistgruppenes forslag.

Forkortelser

Endodonti

END

Kjeveortopedi

KJO

Kjeve- og ansiktsradiologi

RAD

Oral kirurgi og oral medisin[11]

OKM

Oral protetikk

PRO

Pedodonti

PED

Periodonti

PER

Felles kompetansemål

FKM

For å unngå forveksling med medisinske spesialiteter foreslår Helsedirektoratet å endre END til ENDO, PED til PDO, RAD til KAR og FKM til FKMT.

8.4.1 Felles kompetansemål

Felles kompetansemål (FKM) er læringsmål i spesialistutdanningen som er felles for alle spesialitetene. FKM består av et sett av læringsmål, som kan strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte tannlege i spesialisering.

Læringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser alle tannleger må ha for å fungere best mulig i rollen. FKM er inndelt i følgende områder

    • etikk
    • forebygging
    • forskningsforståelse
    • kommunikasjon
    • kunnskapshåndtering
    • kvalitet og pasientsikkerhet
    • lovverk
    • pasient- og brukermedvirkning
    • samhandling
    • systemforståelse, organisasjonsutvikling og ledelse

Læringsaktivitet, -metode og vurderingsform er beskrevet for de ulike læringsmålene.    

Dersom det i enkelte spesialiteter vil være behov for mer avansert kompetanse på disse områdene, vil dette være formulert i læringsmål for den aktuelle spesialitet.

Kompetansenivået for FKM innen forskningsforståelse må ses opp mot ph.d.-utdanningen som skal ligge på et høyere nivå enn spesialistutdanningen. Spesialistoppgaven kan være et forskningsprosjekt, litteratursammenstilling eller et pedagogisk arbeid. Det er ikke krav at spesialistoppgaven skal være å skrive og publisere en vitenskapelig artikkel. 

Helsedirektoratet har fått i oppdrag (TB2021-65) å utrede om det bør innføres et læringsmål som oppnås ved deltakelse i kliniske studier i spesialistutdanningen av leger og tannleger. Dette arbeidet starter opp høsten 2021, og et nytt LM bør i tilfelle føyes til foreslåtte FKM.

Det må også vurderes om kunnskap og/eller ferdigheter om prioriteringskriteriene skal tas med i FKM med referanse til Helse- og omsorgsdepartementet sin melding til Stortinget Nytte, ressurs og alvorlighet – Prioritering i helse- og omsorgstjenesten (2020-2021) (43).

Odontologiske basalfag

Det lages ikke egne læringsmål for tema som forutsettes innfridd i grunnutdanningen. Spesialistutdanningen forventes likevel å gi nødvendig oppdatering og oppfriskning av kunnskap på grunnutdanningsnivå som er av stor viktighet som spesialist.

Ut over de ovennevnte temaene for FKM anbefaler FKM-gruppen at spesialistutdanningen inneholder oppdatering og oppfriskning av kunnskap for alle spesialitetene innen

  • anatomi
  • oral medisin
  • farmakologi
  • psykologi
  • biomaterialer
  • epidemiologi
  • genetikk

Siden behovet for utdypende kompetanse vil variere mellom spesialitetene må de enkelte spesialitetene selv inkludere læringsmål i disse temaene når det er behov for et høyere kunnskaps- og/eller ferdighetsnivå enn for grunnutdanningen.

END-gruppen skriver i sin tilbakemelding at "vi kan savne felles kurs i mikrobiologi, anatomi, oral (histo-)patologi, immunologi og farmakologi. Modellen ved UiO med en inndeling av felles kurs i a, obligatoriske for alle, og b, tilgjengelige for alle, kan med fordel benyttes."

Helsedirektoratet foreslår at læringsmål som er felles for flere spesialiteter identifiseres i arbeidet med en elektronisk kompetanseportal, og dermed tydeliggjøre hvordan studieplaner kan samkjøres både på tvers av spesialiteter og på tvers av ulike utdanningsvirksomheter.

8.4.2 Innspill fra spesialistgruppene

Spesialistgruppenes ulike innspill er gjengitt i sin helhet i vedlegg G.

Underveisvurdering

Vurdering av kandidatene underveis er viktig. Registering av dette kan løses i en elektronisk kompetanseportal (kap. 10). END-gruppen skriver i sin tilbakemelding:

Vi ønsker en sikring av klinisk og teoretisk progresjon som skal vurderes hvert semester/halvår for viktige læringsmål og kliniske holdninger og ferdigheter. Disse er ført inn som læringsaktivitet med teksten «Formaliseres hvert semester/halvår med bestått/ikke bestått».  (END-gruppen)

Krav til utdanningsinstitusjonen og lærekreftene

KJO-gruppen har sammen med forslaget til læringsmål levert en liste med generelle og spesifikke forhold der de skriver:

Forutsetningen for at disse læringsmålene skal ha noen mening er at det også stilles krav til utdanningsinstitusjonen og lærekreftene. Vi har valgt å følge gullstandarden i Europa når det gjelder utdanning av kjeveortopeder (denne standarden praktiseres allerede i dag ved universitetene i Norge): The Erasmus programme for postgraduate education in orthodontics in Europe (42).

Helsedirektoratet har bedt gruppen innarbeide krav i aktuelle læringsmål og anbefalte læringsaktiviteter, og har ellers brukt innspillene til gruppen ved utforming av krav til utdanningsvirksomheter og krav til veiledere.

De fleste av de forholdene som er listet opp er aktuelle for ny integrert samarbeidsmodell for spesialistutdanning av tannleger. Noen av punktene er mer detaljerte enn Helsedirektoratets forslag i denne rapporten. I bunn vil det ligge et ansvar for den enkelte utdanningsvirksomhet om å oppfylle krav i forskrift, og Helsedirektoratet mener det kan gjøres med lokale variasjoner uten at det går ut over kvaliteten i undervisningen. Slik tilfelle også er i dag.

Den nye forskriften om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for tannleger er det Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) som arbeider med. Som HOD skriver i oppdragsbrevet vil de se hen til spesialistforskriften for leger i det arbeidet (5).  Det er derfor ikke grunn til å tro at spesialistforskriften for tannleger vil være så detaljert som KJO-gruppen ønsker. Det er mer trolig at de forholdene som er listet opp, vil omtales i et rundskriv til forskriften, slik det også er gjort for legene i Rundskriv I-2/2019 (23)

Slutteksamen

Helsedirektoratet mener at det ikke vil være nødvendig å arrangere en nasjonal eksamen for tannleger i spesialisering. Men at dette kan vurderes for tannleger som har tatt spesialistutdanning i utlandet.

Spesialistutdanningen har per dags dato en muntlig slutteksamen som er i konflikt med de nye prinsippene for spesialistutdanning som baserer seg på en vurdering og godkjenning av oppnådde læringsmål underveis i utdanningen. Det er dokumentasjon av oppnådde LM som danner grunnlag for oppnådd kompetanse og godkjenning. Som et alternativ kan eksamen/slutteksamen legges til som en LA for LM som er omfattende og krever en viss modning i faget.

END-gruppen har foreslått et LM[12] som skal dokumenteres med vurderingsformer som kasuspresentasjoner, semesteroppgaver og evalueringer igjennom hele studieforløpet, og med en avsluttende eksamen.

Helsedirektoratet stiller spørsmål med hva en eksamen kan gi som ikke allerede er kjent etter 20 kasuspresentasjoner der tannlegen får tilbakemeldinger på hver eneste presentasjon?

Forslag om navneendring for oral kirurgi og oral medisin

Spesialistgruppen som har levert forslag til læringsmål for spesialiteten oral kirurgi og oral medisin (OMK), har foreslått å endre navn på spesialiteten til kjevekirurgi og munnhulesykdommer (KKM) som

"bedre gjenspeiler spesialitetens innhold, som omfatter alle vanlige kirurgiske prosedyrer på tenner, kjever og tilgrensende vev, ikke kun begrenset av munnhulen, men også diagnostikk og behandling av alle munnhulens sykdommer" (vedlegg F).

Helsedirektoratet ba Norsk forening for oral kirurgi og oral medisin om en tilbakemelding på hvorvidt foreningen støtter forslaget eller ei, og foreningen svarer at den fullt ut støtter forslaget som er fremlagt.

Helsedirektoratet vil ikke ta stilling til forslaget om navneendring på nåværende tidspunkt, men vil avvente ev. høringsinnspill.

Dersom navnet på spesialiteten endres må det også tas stilling til om det skal gjelde alle som står oppført som i Helsepersonellregisteret (HPR) med det tidligere navnet på spesialiteten, eller om det bare skal gjelde fra navneendringen trer i kraft.

8.4.3 Akkreditering

Harmoniserte utdanninger iht. EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv

Det er egne regler for godkjenning av personell innenfor EU/EØS. I yrkeskvalifikasjonsdirektivets (7) som omhandler harmoniserte utdanninger, er kun to tannlegespesialiteter tatt opp. Det er kjeveortopedi (KJO) og oral kirurgi og oral medisin (OKM). Tannleger med slik spesialistutdanning fra landene som er oppført i listen, får automatisk godkjent spesialiteten i Norge.

Ingen av de andre norske tannlegespesialitetene finnes i EUs direktivet i dag, og kan dermed ikke meldes inn. For alle andre spesialiteter, og for de som land som ikke er ført opp i listen, vil tannleger som søker om å få godkjent spesialistutdanning fra utlandet bli vurdert på bakgrunn av den enkeltes utdanning og praksis. Det gjøres da vurderinger av utdanningen sett opp mot norske studieplaner. Alternativt kan nødvendig kyndighet vurderes.

Helsedirektoratet har inngått avtaler med universitetet i Oslo for å vurdere utenlandske søkere ut fra innholdet i studiet/utdanningsplanen, kasus, teoretisk undervisning klinisk undervisning og vitenskapelig arbeid. Det er i dagens ordning ikke mulig med vurdering i klinisk praksis. Bedre definert innhold av utdanningen i form av læringsmål vil gjøre vurdering av norsk spesialistutdanning opp mot utenlandsk utdanning lettere.

Det kan på sikt utredes nærmere hvorvidt det er hensiktsmessig å opprette nasjonal eksamen for tannleger med spesialistutdanning fra utlandet. Dette bør ses i sammenheng med ny kompetansebasert modell og føringer for andre helsepersonellgrupper.

Internasjonale eksamener og akkrediteringer

I tillegg til de formelle godkjenningsordningene har de ulike fagområdene innen odontologi ofte internasjonale eksamener eller akkrediteringer.

Dersom den norske spesialistutdanningen ligger tett opp til kravene til en internasjonale akkrediteringsordning, vil det i praksis kunne lette vurderingen av søknader fra tannleger med en slik akkreditering. Det vil være verdifull dokumentasjon, selv om det alene ikke fører til automatisk godkjenning av spesialiteten slik som etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet. Helsedirektoratet forutsetter at sakkyndige vurderer den internasjonale eksamen/akkrediteringen opp mot gjeldende kompetansekrav i Norge.

Spesialistgruppene som har foreslått læringsmål har hatt slike internasjonale akkrediteringer i tankene år de har foreslått læringsmål. 

Norge er et lite land og har alt å tjene på muligheter for kunnskapsutveksling, utplassering, forskningssamarbeid og internasjonalisering, som deltagelse i internasjonale akkrediteringssystemer vil sikre. Dette vil også være viktig i lys av den økende arbeidsflyten i Europa og verden, og hvilke krav som skal gjelde for autorisasjon i Norge, og også for norske tannlegespesialister som vil jobbe i utlandet. Om vi er del av en internasjonal akkrediteringsordning vil dette forenkle slike vurderinger og gjøre hvilke krav som skal gjelde svært oversiktlig og transparent. (PER-gruppen)

Vi mener det er viktig å ha referanse til internasjonale kriterier for utdannelse i spesialiteten, spesielt europeiske. European Society of Endodontology (ESE) organiserer over 30 nasjonale endodontiforeninger, og gir akkreditering av spesialistprogrammer. 
(END-gruppen)

Helsedirektoratet mener det kan være hensiktsmessig at norsk spesialistutdanning tilpasses internasjonale akkrediteringsordninger i den hensikt at godkjenning av spesialister med utdanning fra utlandet forenkles og kvalitetssikres, og at det kan fremme utvikling av fagområder gjennom økt samarbeid om forskning og utveksling.  For bedre å legge til rette for arbeidsflyt over grensene, kan det også være et poeng at læringsmålene i spesialistutdanningen harmoniserer med læringsmål i andre land, spesielt i EU.

Utforming av læringsmål må skje innenfor de norske reglene og være tilpasset og relevante for norske forhold og behov. Utdanningsløpene skal ikke forlenges, og grenseoppgavene mellom spesialitetene bør bevares. Det skal heller ikke lages læringsmål for tema som forutsettes innfridd i masterutdanningen av tannleger i Norge.

 

Fotnoter

[11] Helsedirektoratet har mottatt forslag om å endre navn på spesialiteten til kjevekirurgi og munnhulesykdommer (KKM), dette bør tas opp i ekstern høring av forslag til læringsmål.

[12] Midtveisevaluering og seminaroppgaver er evalueringsformer som blir stadig vanligere i høyere utdannelse og spesialisering, og vi vil beholde en avsluttende eksamen. Vi har derfor formulert et nytt læringsmål END 074: «Selvstendig kunne diskutere alle relevante biologiske, patologiske, kliniske, behandlingstekniske og prognostiske sider ved så vel enkle som kompliserte kasus i åpne, faglige fora.»

Sist faglig oppdatert: 06. mai 2022