Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

4.7. Krav til veiledere ved spesialistutdanning av tannleger

4.7.1 Generelle krav til veiledere

Utdanningsvirksomhetenes ledelsesansvar inkluderer godkjenning av veiledere.

I Rapport IS-2758 heter det at utdanningsvirksomhetene skal sørge for at tannleger i spesialisering får kvalifisert veiledning for å sikre kvalitet og fremdrift i utdanningsforløpet.

For veiledere i klinisk praksis er det per i dag ulik praksis når det gjelder kompetansekrav og krav til yrkeserfaring som spesialist. Arbeidsgruppen og spesialistgruppene som har foreslått LM/LA er alle opptatt av at det stilles krav til veiledere for å sikre tilstrekkelig kvalitet på spesialistutdanningen.

Veiledere må være autorisert etter helsepersonellovens § 48 a, uten at det foreligger begrensing av autorisasjonen etter § 59 som er avgjørende for egnethet som veileder etter de nye reglene for spesialistutdanning. Dersom det foreligger begrensninger etter § 59 må det vurderes i det enkelte tilfelle hvorvidt vedkommende kan være kvalifisert som veileder. 

Ansettelse i utdanningsvirksomheten

I kommentarene til spesialistforskriften § 25 er det presisert at veileder som oppnevnes skal være ansatt i en godkjent utdanningsvirksomhet (23). Det innebærer at utdanningsvirksomheten som har inngått avtale med andre virksomheter, fortsatt har ansvar for veiledningen når lege i spesialisering tjenestegjør i andre virksomheter (for eksempel avtalespesialistpraksis). For utdanning ved registrert utdanningsvirksomhet (tilsvarer C-virksomhet) er det ikke krav om at veilederen må være tilknyttet virksomheten, men virksomheten har likevel ansvar for at veiledning blir gitt. Dersom utdanningsvirksomheten inngår avtale med annen virksomhet må det avtales hvordan det skal legges til rette for nødvendig veiledning og supervisjon.

Disse prinsippene bør gjelde også ved integrert spesialistutdanning for tannleger. Hovedveileder bør være ansatt i utdanningsvirksomheten.

Veiledning i tråd med god praksis på området

Utviklingen i mange fag og innen mange av læringsmålene går raskt. Så i tillegg til klinisk erfaring som spesialist, kan aktiv forskning målt som regelmessige publiseringer, deltakelse på internasjonale konferanser og fagfellevurderinger for tidsskrifter være med å sikre et tilstrekkelig kompetansenivå hos veiledere slik at veiledning og vurdering av kandidatenes kompetanse og ferdigheter er "up-to-date" og i tråd med god praksis.

Helsedirektoratet legger til grunn at LM utformes med nødvendig nivå for kunnskap og/eller ferdighet, og at veiledere vurderer og godkjenner kandidatenes kompetanse i henhold til hva som til enhver tid er ansett som god praksis på det aktuelle området.

Veileder for kompetansevurdering

Helsedirektoratet utarbeidet en nasjonal Veileder for kompetansevurdering av leger i spesialisering som en del av prosjektet for utvikling og gjennomføring av ny modell for spesialistutdanning for leger for å kunne vurdere kompetanse hos leger i spesialisering (24). Hovedformålet er å gi LIS tilbakemelding underveis på utføring av arbeidsoppgaver og læringsaktiviteter for å fremme læring og refleksjon og for å tilpasse videre læringsforløp, og å foreta sluttvurderinger av om kompetanse er oppnådd, spesifisert i form av forskriftsfestede læringsmål.

Helsedirektoratet mener at det bør være nasjonale krav når det gjelder veileders erfaring og kompetanse ved godkjente utdanningsvirksomheter for å sikre samme kvalitet. Helsedirektoratet anbefaler at det lages en tilsvarende veileder for kompetansevurdering for å fremme læring og refleksjon samt sluttvurdering av kompetanse hos tannleger i spesialisering. Dette er nærmere beskrevet i kap. 9 Veileder for kompetansevurdering.

Obligatorisk veilederutdanning

Helsedirektoratet mener det bør innføres obligatorisk veilederutdanning for å styrke og samkjøre veiledningen og sikre at utdanningsvirksomhetene har veiledere som tilfredsstiller kravene knyttet til spesialistutdanningens ulike elementer. Denne utdanningen kan med fordel samkjøres nasjonalt, noe som både vil spare ressurser og føre til bedre felles forståelse og samarbeid i den integrerte samarbeidsmodellen. 

Kliniske veiledere (spesialister, stipendiater, tannleger i spesialisering og dobbeltkompetente) bør ha pedagogisk kompetanse i klinisk veiledning. I Integrert modell for spesialistutdanning av tannleger bør det derfor inngå i krav til godkjenning av utdanningsvirksomheter, herunder krav til veiledere.

Ved Institutt for klinisk odontologi ved UiO, må alle ansatte og stipendiater som er involvert i klinisk undervisning på fakultet gjennomgå kurset "Klinisk veiledning i odontologi" som er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for pedagogikk og Institutt for klinisk odontologi (25). Det baserer seg på utviklingsprosjektet "Ny klinikk" som ble initiert av Det odontologiske fakultetet og gjennomført i samarbeid med Fagområdet for universitetspedagogikk i perioden 2010-2013. Kurset arrangeres hver høst.

Ambisjonen er å mobilisere gode krefter for å skape den beste kliniske undervisningen i klinikken. Hensikten med kursmodulen er å utvikle instruktøren (klinisk veileder) i sin profesjonelle rolle som god veileder og fagperson. I tillegg er det et mål å bidra til økt felles kunnskapsgrunnlag og samarbeid om veiledning av studentene/tannleger i spesialisering i klinikken. Målet er å utvikle instruktørenes veiledningskompetanse og utvikle gode rollemodeller. Helsedirektoratet får opplyst at det finnes tilsvarende kurs ved UiT Norges arktiske universitet (UiT) og UiB.

Et kurs i pedagogisk kompetanse i klinisk veiledning er egnet for å arrangeres nasjonalt og involvere veiledere ved alle kategorier virksomheter som har et ansvar i spesialistutdanning av tannleger. Kurset bør også bli et krav for tannleger i spesialisering, siden det er planlagt at de skal veilede i grunnutdanningen og for andre tannleger i spesialisering.

4.7.2 Hovedveileder

Hovedveileder skal være ansatt i godkjent utdanningsvirksomhet, og er den som har hovedansvaret for tannlegen i spesialisering. Hovedveileder godkjenner at LM er nådd og har sammen med et veilederkollegium ansvar for endelig godkjenning av kandidaten.

Hovedveileder skal ha

  • spesialistgodkjenning i gjeldende spesialitet
  • minst fem års klinisk erfaring
  • ph.d. innen odontologi, fortrinnsvis i gjeldende spesialitet

Hovedveileders egnethet og kompetanse samlet sett, vurderes av virksomheten hen er ansatt i og godkjennes av denne. Kompetanse inkluderer også aktiv forskning, som f.eks. publikasjoner i relevante tidsskrifter i nyere tid, fagfellevurderinger etc.

Rapport IS-2758 foreslår at hovedveileder skal ha dobbelkompetanse i gjeldende spesialitet og ha hovedansvaret for tannlegen i spesialisering. Hovedveileders ph.d. kan være innen annet odontologisk fagfelt.  

Hva som skal inngå av pasientbehandling til stillingen en hovedveiledere har, bør utdanningsvirksomheten kunne vurdere. Hovedveileder kan ha ulike oppgaver knyttet til kandidatenes læringsaktiviteter. Har hovedveileder lavere kompetanse innen enkelte fagområder/spesifikke tekniker – må utdanningsvirksomheten påse at andre veiledere har tilstrekkelig kompetanse til å veilede, vurdere og godkjenne kandidatens kompetanse i forhold til kravene i LM.

I arbeidet med oppdraget er det fremmet ulike forslag fra spesialistgruppene om at hovedveileder må ha minst fem års erfaring og ti års erfaring som spesialist. Videre at hovedveileder skal delta i pasientbehandling med tannleger i spesialisering minst en gang per uke, og at vedkommende sammen med sine ansatte praktisere sitt fag klinisk på alle nivåer. 

Ved UiB er det et krav om at hovedveileder har minst fem års praksis som spesialist. Tilsvarende har Høgskolen i Innlandet ved bachelor i tannpleie et krav om at hovedveileder har minst to års klinisk praksis som tannpleier.

I avtaler om ekstern klinisk praksis har ingen av utdanningsvirksomhetene (universitetene) stilt krav om hvor mange års erfaring veilederne skal ha (vedlegg C). Men veilederne er godkjent av utdanningsvirksomhetene.

Det praktiseres ulik fordeling av oppgaver og ansvar på lærestedene alt etter tilgang på ressurser. Den fleksibiliteten trenger virksomhetene, og i arbeidet med oppdraget har arbeidsgruppen fremhevet behovet for fleksibilitet og ulike lokale løsninger i ny modell ovenfor Helsedirektoratet.

Ved UiT er det universitetet som har hovedansvaret for spesialistutdanningen, men ofte er hovedveileder ansatt ved TkNN. Dette har fungert godt, og er nærmere beskrevet i Erfaring med ekstern klinisk praksis (vedlegg C). Det er viktig at denne fleksibiliteten ivaretas i nytt regelverk for spesialistutdanning, slik at det er mulighet for lokale tilpasninger. Slik revidert modell er beskrevet ville TkNN som en B-virksomhet oppfylle kravet om at hovedveileder bør/skal være ansatt i en godkjent utdanningsvirksomhet, enten A eller B.

Basert på hvilke oppgaver og ansvar som ligger til hovedveileder, er Helsedirektoratet enig med oppdragets arbeidsgruppe om at hovedveileder må kunne dokumentere minst fem års klinisk erfaring som spesialist i gjeldende spesialitet.

4.7.3 Veileder ved klinisk praksis

Veileder skal være ansatt i godkjent utdanningsvirksomhet, eller tilknyttet virksomhet godkjent utdanningsvirksomhet har inngått avtale med. Veileder skal delta i veilederkollegium.

Veileder skal ha

  • spesialistgodkjenning i gjeldende spesialitet
  • minst fem års klinisk erfaring som spesialist

Veileders egnethet og kompetanse samlet sett, vurderes av virksomheten hen er ansatt i.  Veileders kompetanse må vurderes opp mot de fagområdene og spesifikke aktiviteter virksomheten har ansvar for.

Rapport IS-2758 foreslår at "ansvarlig veileder for modul B minst skal være tannlege og være godkjent spesialist i den aktuelle spesialitet". Kravet skal sikre at veileder har kompetanse i de læringsmålene som skal oppnås på det aktuelle nivået i spesialistutdanningen.

Veiledere ved B-virksomhet godkjennes av virksomheten selv.

Dersom veileder er tilknyttet en C-virksomhet, skal veileder godkjennes av utdanningsvirksomhet som har inngått avtale med C-virksomheten.

Dersom det inngås avtale med annen virksomhet om delegering av noe av den kliniske utdanningen må det avtales hvordan det skal legges til rette for nødvendig veiledning. For utdanning ved annen virksomhet er det ikke krav om at veilederen må være ansatt i virksomheten, men virksomheten har likevel ansvar for at veiledning blir gitt, og veilederen må følge opp veileders plikter og ansvar.  

For tannleger med spesialistutdanning fra utlandet, vil innholdet i utdanningen kunne skille seg fra den norske, med mindre det finnes internasjonale akkrediteringer. I så henseende bør en tilstrebe internasjonal akkreditering for norsk spesialistutdanning av tannleger. Ellers gjelder prinsippet om at utdanningsvirksomhetene må vurdere den enkelte veileders egnethet og kompetanse i tillegg til de formelle kravene til veiledere. Tannleger med tre-åring spesialistutdanning fra utlandet som oralkirurg, vil f.eks. ikke kunne være veileder innen alle fagområdene for spesialiteten oral kirurgi og oral medisin.  

Fra spesialistgruppene er det kommet to ulike forslag til krav om klinisk erfaring; henholdsvis fem år i 100 prosent stilling og fem år i 80 prosent stilling.

Helsedirektoratet mener at veileder, bør ha minimum fem års klinisk erfaring som spesialist, men vil ikke stille krav til fast ansettelse i en viss stillingsprosent - den må stå i forhold til oppgavene veileder får ansvar for.

4.7.4 Andre veiledere

Veileder for spesialistoppgave må ha ph.d. (i basalfag eller odontologiske fag), og må være tilknyttet godkjent utdanningsvirksomhet.

Veiledning ved utdanningsvirksomheter i utlandet

Ved universitetene i Bergen og Oslo har kirurgene hatt samarbeid og tjeneste i ulike land i Europa, Afrika og USA. Det har alltid vært et uskrevet krav at utenlandskontakten har professorkompetanse. Utdanningsvirksomheter som inngår avtaler med virksomheter i utlandet, må selv innhente og kvalitetssikre dokumentasjon på veileders kompetanse og erfaring. Som et minimum mener Helsedirektoratet at det bør foreligge en skriftlig avtale om innhold og omfang av veiledningen og hvilken kompetanse og erfaring veileder har. Ved behov kan hovedveileder inviterer veileder ved utdanningsvirksomheter i utlandet i veilederkollegiet.

Ved ev. opprettelse av nye spesialiteter vil det ikke alltid være mulig å tilfredsstille kravet om at hovedveileder/veileder skal være godkjent spesialist i den spesialiteten utdanningen gjelder. Helsedirektoratet bør derfor kunne gi tidsavgrenset fritak fra kravet om at hovedveileder/veileder skal være godkjent spesialist i dette fagområdet.

Slikt fritak kan gis etter søknad fra utdanningsvirksomheten som skal oppnevne veileder. En veileder som oppnevnes etter slikt fritak må likevel inneha den nødvendige kompetanse til å gjennomføre veiledningen og ha godkjent spesialkompetanse[4] eller være godkjent spesialist i tilgrensende fagområde eller spesialitet, og med kompetanse i flest mulig av læringsmålene.

 

Fotnoter

[4] Spesialkompetanseutdanning finnes innen oral patologi, kariologi eller multidisiplinær odontologi og godkjennes av universitetene der utdanningen er gjennomført.

Sist faglig oppdatert: 06. mai 2022