Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

10. Elektronisk kompetanseportal

Helsedirektoratet mener en elektronisk kompetanseportal (KP) for tannleger i spesialisering etter modell av elektronisk kompetanseportal for leger i spesialisering (LIS) er en forutsetning. KP benyttes for dokumentasjon av spesialistutdanningen.

Utdanningsløp og kompetansevurderinger bør legges inn i et elektronisk verktøy til bruk både for den enkelte tannlege i spesialisering, for utdanningsvirksomhetene og i den endelige spesialistgodkjenningen.

Bakgrunn

KP benyttes for dokumentasjon av spesialistutdanningen for leger. I arbeidet med oppdraget har arbeidsgruppen konkludert med at det vil være hensiktsmessig at det lages en tilsvarende løsning for spesialisutdanning for tannlegene.

En slik løsning er også diskutert med og forankret i den interne styringsgruppen for prosjektet. I bestillingen til spesialistgruppene som skal foreslå læringsmål og læringsaktiviteter for den enkelte spesialitet, er arbeidet strukturert med tanke på en overføring til en elektronisk portal.

Behov

En elektronisk kompetanseportal vil forenkle arbeidet med oppdatering av læringsmålene, kvalitetssikre utdanningen av spesialister, forenkle registering og godkjenning av læringsmålene og kvalitetssikre og effektivisere prosessen med spesialistgodkjenning av tannleger i Helsedirektoratet.

KP skal inneholde alle forskriftsfestede læringsmål og anbefalte læringsaktiviteter. Veiledere godkjenner fortløpende obligatoriske læringsmål og attesterer for læringsaktiviteter i portalen, og kan ev. legge til kommentarer. Referat fra veiledersamtaler og oppfølging av disse ligger også i KP.

På denne måten vil KP dokumentere utdanningsløpet til den enkelte tannlege i spesialisering og gi tannlegene og deres veiledere oversikt over progresjon til enhver tid. Dette er særlig viktig i ny modell for spesialistutdanning for tannleger der utdanningen kan skje på flere arenaer enn tidligere og kreve en tett dialog og oppfølging, både mellom tannlegene i spesialisering og veilederne, og mellom de ulike veilederne.

Erfaring fra legenes spesialistutdanning er at det på et overordnet nivå kan være visse utfordringer med å følge med på progresjonen ved hjelp av KP for noen LM bruker kandidatene lang tid på før de godkjennes. For en veileder som kjenner læringsmålene og kandidatene godt, er det mindre utfordrende.

Dokumentasjon av utdanningsløpet og oversikt over progresjon er særlig viktig i ny modell for spesialistutdanning for tannleger der utdanningen kan skje på flere arenaer enn tidligere og kreve en tett dialog og oppfølging av ulike veiledere.

Arbeidsgruppen fremhever at det med en elektronisk kompetanseportal vil bli tydelig hvem som skal godkjenne de ulike læringsaktivitetene og læringsmålene. Dette blir særlig trukket fram av de som har erfaring med desentralisert spesialistutdanning. Samtidig er det en viss bekymring for om det vil medføre behov for økt administrative ressurser.

Brukere

Kompetanseportalen skal årlig brukes av inntil 100 tannleger i spesialisering og deres veiledere på godkjente utdanningsvirksomheter og virksomheter det er inngått avtale med.

I forhold til legenes kompetanseportal vil tannlegenes ha et svært begrenset antall brukere. All den tid det kun er tannlegene i spesialisering som skal bruke portalen vil det ikke være nødvendig å innlemme den i virksomhetenes personalsystem slik det er gjort ved de regionale helseforetakene.

Oppsummering

En kompetanseportal vil dokumentere utdanningsløpet til den enkelte tannlege i spesialisering og vil til enhver tid gi kandidatene og deres veiledere oversikt over kandidatens progresjon.

En elektronisk kompetanseportal bør utvikles, driftes og vedlikeholdes av Helsedirektoratet all den tid oppdatering og revisjon av læringsmålene er direktoratets ansvar. I tillegg til utviklingskostnader vil en elektronisk kompetanseportal kreve opplæring av tannlegene i spesialisering, veiledere og administrativt personell samt implementering, support og vedlikehold som også påfører utdanningsvirksomhetene utgifter.

Helsedirektoratet mener at fordelene veier opp for ulempene. Helsedirektoratet planlegger oppstart av utredningen høsten 2021.

Sist faglig oppdatert: 06. mai 2022