Som en del av arbeidet med å styrke oppfølgings- og behandlingstilbudet for barn og unge som skader andre, har Helsedirektoratet vurdert ulike alternative modeller for organisering. Et viktig virkemiddel Helsedirektoratet har er normerende produkter, som faglige råd og retningslinjer. Normerende produkter vurderes som en del av tiltaket Styrke eksisterende tjenester, og har som mål å bidra til å tilgjengeliggjøre kunnskap, metodikk og verktøy for vurdering og håndtering av unge som skader andre. Normerende produkter alene vurderes imidlertid ikke å være tilstrekkelig for å skape et likeverdig og tilgjengelig behandlingstilbud til unge som utøver vold og/eller SSA.
I rapporter bestilt fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i 2017 og 2021, er tre modeller vurdert: en generalistmodell, en spesialiseringsmodell og en hybridmodell. Etter innspillsrunder og dialog med tjenestene vurderes hybridmodellen som den mest hensiktsmessige. Denne modellen kombinerer generalisttilnærmingen – der mindre alvorlige saker håndteres i eksisterende tjenester – med en spesialisert del for de mest komplekse tilfellene. Dette kan bidra til både bred tilgjengelighet og nødvendig spisskompetanse når det trengs.
Vurderingene av alternative muligheter har også inkludert spørsmål om hvordan målgruppen bør avgrenses, om det bør etableres separate eller felles tilbud for unge som utøver vold og/eller seksuelle overgrep, samt om spesialiserte tjenester bør organiseres regionalt eller sentraliseres.
Helsedirektoratets vurderinger konkluderer med at det er mest hensiktsmessig å rette tilbudet mot unge med høy risiko for å skade andre. Dette fordi skadeomfanget i denne gruppen er størst, og fordi kunnskapsgrunnlaget tydelig viser at intensiv oppfølging og behandling har best effekt for denne gruppen. Videre vurderes det at unge med lav-moderat risiko i stor grad håndteres på en god måte innenfor dagens tilbud som skisseres i Alternativ 1. Helsetilbudet til unge med høy risiko for å skade andre vurderes imidlertid ikke som gjennomgående kunnskapsbasert og systematisk. Noen få helseforetak har gode tilbud, men de fleste mangler et helsetilbud til gruppen.
Barn og unge med høy risiko for å skade andre er en relativt liten gruppe, med anslagsvis 400 personer i alderen 10-15 år, til enhver tid. Det vurderes som lite hensiktsmessig å bygge opp spisskompetanse i alle ordinære tjenester, da dette er lavfrekvente saker hvor det vil være krevende å opprettholde og videreutvikle kompetansen over tid.
Høringsinnspill har påpekt at enkelte eksisterende tilbud for barn og unge som skader andre kan være delvis overlappende. Innsiktsarbeid og rapporter viser imidlertid at dagens tilbud i begrenset grad dekker behovet for unge med høy risiko for å skade andre.
Spesialisert helsehjelp til unge med høy risiko for å skade andre skal fungere som et «team i teamet» som supplerer de eksisterende tilbudene med fagspesifikk kompetanse. Flere av tilbudene som allerede finnes vil ha behov for fagspesifikk støtte til å håndtere saker der det er unge med høy risiko. Eksempler på slike tilbud kan være FACT Ung team, MST, andre tiltak i barnevernet, PHBU tilknyttet barnevernsinstitusjoner, generelle spesialisthelsetjenester, kommunale helse- og omsorgstjenester, ungdomsenheter, ungdomsstraff, samt sikkerhetspsykiatri for unge. Alt dette med flere, er tilbud og tiltak som treffer unge som utøver vold, overgrep og kriminalitet – på ulike måter. De vurderes ikke som overlappende, men supplerende. Se mer om differensiering av dette under 3.2.