Generelt er mennesker mer aktive dersom parker, grøntområder, anlegg for rekreasjon, mosjon og idrett, og viktige møtepunkter som skoler og butikker, ligger i nærheten av hjemmet eller arbeidsplassen. Nærhet til grønne områder påvirker også helsen positivt ved å bidra til mindre stress, bedre mental helse, trivsel og økt levetid på tvers av sosiale skillelinjer5. Betydningen av natur i nærmiljøet har vært særlig tydelig under koronapandemien. En kartlegging fra friluftsområdene i Oslo viste bl.a. en tredobling av bruken av slike områder6.
Nærmiljøet bør tilby naturopplevelse og stimulere til aktivitet, både blant barn, voksne og eldre. Møteplasser i og i nærheten av boligområder stimulerer til sosial kontakt og tilhørighet. Den lokale aktiviteten i idrettslag og friluftslivsorganisasjoner, genererer daglig mye fysisk aktivitet og er en viktig bidragsyter i folkehelsesammenheng. Tall fra Statistisk Sentralbyrå7 viser at spesielt for befolkningen med lav sosial status er tilrettelagte friluftslivsaktiviteter viktige. I en undersøkelse om barns deltakelse i friluftsliv i Oslo kom det fram at til tross for at barn fra minoritets- og lavinntektsgrupper i liten grad driver friluftsliv på egenhånd er det populært for mange å delta i organiserte friluftslivsaktiviteter.
Barn, eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser har kortere aksjonsradius enn voksne. Det betyr at tilrettelegging og nærhet til nærområder som gir mulighet for fysisk aktivitet og naturopplevelse må vektlegges.
Å være fysisk aktiv i naturen og nærmiljøet er den aktiviteten nordmenn oppgir at de helst ønsker å gjøre mer av8 (Klima- og miljødepartementet 2016). Både det nære og det mer fjerne friluftslivet er viktig av rekreasjonshensyn, men også for å være i aktivitet. 77 prosent rapporterer at de har vært på kortere spasertur i naturomgivelser i nærmiljøet og 55 prosent har vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet9.
Det er utviklet to indikatorer på som viser tilgang til rekreasjonsområder og nærturterreng10. Den ene gjelder mindre rekreasjonsarealer innen en avstand på 200 meter, den andre større grønne arealer (omtalt som nærturterreng) innen en avstand på 500 meter for definisjoner, se nedover på siden).
Indikatorer:
- Andel av befolkningen som har trygg tilgang til leke- og rekreasjonsarealer innen en avstand på 200 meter (parker, lekeplasser, mindre friareal m.m.)
- Andel av befolkningen som har trygg tilgang til nærturterreng innen en avstand på 500 meter
3.2.1 Andel av befolkningen som har trygg tilgang leke- og rekreasjonsarealer innen en avstand på 200 meter
I følge Statistisk sentralbyrå Rekreasjonsareal og nærturterreng11 har 60 prosent av nordmenn som bor i tettsteder trygg tilgang til rekreasjonsarealer innenfor gangavstand fra boligen sin. Tall og tekst er i hovedsak, men noe forenklet, gjengitt slik det er presentert på Statistisk sentralbyrås nettsider om rekreasjonsareal og nærturterreng og artikkelen Tilgangen til rekreasjonsområder tryggere12. Lenger ned forklares hva som regnes for rekreasjons- og nærturterreng. Her står også en forklaring på hva som regnes som "trygg tilgang".
Befolkningen i de minste tettstedene har best tilgang til rekreasjonsareal. I tettstedene med 200 – 499 bosatte, hadde gjennomsnittlig 70 prosent av de bosatte trygg tilgang til rekreasjonsareal i 2020, akkurat som i 2018. For de største tettstedene, de med flere enn 100 000 bosatte, hadde 58 prosent trygg tilgang til rekreasjonsareal i 2020. Dette er 1 prosentpoeng mer enn i 2018. I perioden 2016 – 2020 var det en økning på 6 prosentpoeng.
En større andel av boligene og bygninger som skoler og barnehager er i områder med tilgang til rekreasjonsareal i 2020 sammenlignet med 2018. Denne utviklingen gjelder jevnt over for både boliger, skoler og barnehager. Den positive utviklingen i tilgangen til disse områdene er imidlertid først og fremst knyttet til at mange kommuner har satt ned fartsgrensene i byer og tettsteder og ikke at det har blitt flere eller større natur- og friluftsområder. Færre veier regnes som barrierer og tilgjengeligheten bedres i henhold til definisjonen om "trygg" tilgang når fartsgrensene settes ned.
Store boligbygg som boligblokker og bygårder skiller seg fortsatt ut som bygg der det er minst tilgang til rekreasjonsarealer.
3.2.2. Andel av befolkningen som har trygg tilgang til nærturterreng innen en avstand på 500 meter
Knapt halvparten av innbyggerne i tettsteder i Norge har trygg tilgang til nærturterreng, ifølge beregninger fra Statistisk sentralbyrå gjengitt av Miljødirektoratet13. I 2020 hadde 45 prosent av de som bor i tettsteder trygg tilgang til nærturterreng. Det er en nedgang på fem prosentpoeng fra 2011.
Miljødirektoratet forventer å få en enkel tabellrapport i 2021 og en mer utfyllende rapport om deltakelsen i friluftslivsaktiviteter for ulike befolkningsgrupper høsten 2022/våren 2023.
I 2022-2023 vil Statistisk sentralbyrå også gjennomføre en Tidsbrukundersøkelse som vil omhandle all tidsbruk for et representativt utvalg av befolkningen gjennom ett år, bl.a. om omfanget av fritidsaktiviteter, herunder idrett og friluftsliv.
Hva regnes som leke- og rekreasjonsareal og nærturterreng?
Definisjonene som benyttes her er hentet fra Statistisk sentralbyrå14 (2021d). Det finnes ikke landsdekkende kartfestet informasjon om verken leke- og rekreasjonsareal eller nærturterreng. I statistikkarbeidet er det derfor valgt å identifisere arealer som kan ha potensial som leke- rekreasjonsareal og nærturterreng.
I utgangspunktet er det valgt å skille mellom nærturterreng og leke/rekreasjonsareal kun ved arealstørrelsen. I beregning av tilgang til rekreasjonsareal inkluderes også nærturterreng slik det er definert her. Det vil si alt rekreasjonsareal større enn 5 dekar, også over 200 dekar.
Følgende arealer inngår i leke- og rekreasjonsareal og nærturterreng: Skog, åpen fastmark, våtmark, bart fjell, grus- og blokkmark, park- og idrettsområder+ Innsjøer og tjern som er mindre enn 1 dekar jf. SSBs standard for klassifisering av arealer til statistikkformål.
Idrettsanlegg som normalt ikke er tilgjengelig for allmenne rekreasjonsaktiviteter regnes ikke med.
Hva regnes som trygg tilgang?
Det er benyttet to definisjoner av trygg tilgang: En for korte avstander til relativt små arealer (1 - leke- og rekreasjonsarealer) og en for lengre avstand til de større arealene (2 - nærturterreng):
1) For de minste rekreasjonsareal regnes det som trygg tilgang hvis man ikke må krysse en vei med forholdsvis mye trafikk eller over en viss fartsgrense (årlig gjennomsnittlig døgntrafikk (ÅDT) 3000, fartsgrense 30). I tillegg regnes bane (jernbane og t-bane) som barriere.
2) For å nå nærturterreng regnes det som trygg tilgang hvis man kan ferdes trygt langs veier med høyere trafikk og fartsgrense, men mye trafikk og fartsgrense over 30, 50 eller 70 km/t, avhengig av trafikkmengden, regnes som en barriere. I tillegg regnes bane (jernbane og t-bane) som barriere.
5 The National Institute for Health and Care Excellence 2018 Physical activity and the environment (nice.org.uk)
6 Zander S Venter et al, 2020 Urban nature in a time of crisis: recreational use of green space increases during the COVID-19 outbreak in Oslo, Norway, Environmental Research Letters, 2020 https://iopscience.iop.org/article/10.1088/1748-9326/abb396
7 Barn fra vestkanten mest aktive i Oslo - SSB
8 Klima og Miljødepartementet Stortingsmelding om friluftsliv Meld. St. 18 (2015–2016) - regjeringen.no
9 SSB 2020 Idrett og friluftsliv, levekårsundersøkelsen (ssb.no)
10 Indikatorene er hentet fra Miljøstatus. Miljøstatus viser miljøets tilstand og utvikling i Norge. Miljøstatus et samarbeid mellom flere statlige etater. Miljødirektoratet er ansvarlig redaktør; Miljøstatus for Norge - Miljøstatus (miljodirektoratet.no)
11 Rekreasjonsareal og nærturterreng (ssb.no)
12 SSB 2021: Tilgangen til rekreasjonsområder tryggere - SSB