Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

4.2. Kosthold

Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett. Et kosthold i tråd med Helsedirektoratets råd og anbefalinger legger grunnlag for god helse og redusert risiko for ikke-smittsomme sykdommer.

Det er både positive og negative trekk ved utviklingen i norsk kosthold over tid. Blant annet har sukkerforbruket gått ned og grønnsaksforbruket økt, mens fruktforbruket har gått ned. Videre har fiskeforbruket gått ned og er vesentlig lavere enn forbruket av kjøtt. Mange har fremdeles et kosthold som øker risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, kreft, fedme og diabetes type 2. Vurdert opp mot kostrådene spiser vi for lite grønnsaker, frukt, bær, grove kornvarer og fisk, og for mye mettet fett, sukker og salt.

Høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer6 7.Flere beregninger viser at reduksjon i saltinntaket kan gi store helsegevinster og være meget kostnadseffektivt. Da 70-80 prosent av saltinntaket kommer fra industribearbeidede matvarer, vil reduksjon i tilsetningen av salt i matvarer gi helsegevinster i befolkningen.

De største ernæringsmessige utfordringene i tiden framover er å øke inntaket av grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og å redusere inntaket av mettet fett, salt og sukker i alle grupper av befolkningen. NCD-målet er å redusere saltinntaket i befolkningen med 30 prosent innen 2025.

Et kosthold i tråd med Helsedirektoratets råd og anbefalinger legger grunnlag for god helse og redusert risiko for ikke-smittsomme sykdommer.

I Helsedirektoratets rapport Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd8 anslås mulige samfunnsgevinster av at befolkningen følger kostrådene til totalt 154 milliarder kroner per år.

De nordiske ernæringsanbefalingene – the Nordic Nutrition Recommendations (NNR) – utgjør det vitenskapelige grunnlaget for ernæringspolitikk, nasjonale næringsstoffanbefalinger og matvarebaserte kostråd i de fem nordiske landene og de tre baltiske landene. Arbeidet med å oppdatere NNR er i gang og forventes ferdigstilt i desember 2022 (NNR2022). Prosjektet ledes av Helsedirektoratet. Nordisk ministerråd har bedt om at bærekraftaspektet ved kostholdet skal integreres i de kommende NNR, som ledd i deres visjon om å bli verdens mest bærekraftige region innen 2030. I tillegg til en systematisk kunnskapsgjennomgang av sammenhengen mellom kosthold og helse, vil derfor aspekter ved bærekraft for første gang integreres i kostrådene. Matvaresystemene knytter kostrådene og klima sammen. Flere av FNs 17 bærekraftmål bygger direkte på matproduksjon og nasjonal ernærings- og helsepolitikk; eksempelvis SDG2 (god helse og velvære) og SDG13 (bekjempe klimaendringer). Oppgaven for NNR2022-prosjektet er derfor å vurdere hvordan de lokale matvaresystemene i de åtte nordiske og baltiske landene kan være forenlig med et sunt kosthold og samtidig være klimavennlige. Dette er en viktig oppgave på veien mot å nå FNs bærekraftmål og Nordisk Ministerråds visjon om å bli verdens mest bærekraftige region innen 2030. Dette er også en viktig oppgave på veien mot målene i Klimaplan for 2021-20309.

I stortingsmelding Klimaplan for 2021-2030 (Meld. St. 13 (2020-2021) gis konkrete tiltak for forbruksendringer som indirekte kan gi utslippsreduksjoner i jordbrukssektoren. Det vektlegges at det skal bli enklere for folk å velge sunn, bærekraftig og klimavennlig mat. Arbeidet med å redusere matsvinnet og med at folk skal følge kostrådene fra Helsedirektoratet, medvirker til å redusere klimautslippet.

Indikatorer

  • Kjennskap til de nasjonale kostholdsanbefalingene etter kjønn og alder
  • Andelen barn og unge som spiser grønnsaker minst fem ganger i uken, etter sosioøkonomisk status

I Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2023)10 er det overordnede målet et sunt og variert kosthold i hele befolkningen, uavhengig av kjønn, alder, geografi, sosioøkonomisk status, kulturell bakgrunn, funksjonsevne, religion og livssyn. Ett av delmålene er å redusere forskjeller i kosthold mellom ulike sosioøkonomiske grupper. Det er også en målsetting å redusere kostholdsforskjeller mellom menn og kvinner. Det er satt kvantitative mål for endringer i kostholdet innen 2023.

Barn og unge fremheves som en viktig målgruppe i handlingsplanen. Målene som er satt for barn og unge er å øke andelen av spedbarn som ammes og fullammes, andelen av barn som spiser frokost og andelen som spiser frukt og grønnsaker daglig. Samtidig er det et mål å redusere andelen som spiser godteri og drikker søt drikke nesten daglig.

Midtveisevalueringen av Handlingsplan for et bedre kosthold11 konkluderte blant annet med at det er behov for mer systematikk i kartlegging og oppdatering av data om kostholdet og økt kunnskap og kompetanse om mat, måltider og ernæring i kommunen for å bidra til et bedre kosthold for de ulike målgruppene.

Helsedirektoratets kostråd bygger på en gjennomgang av den vitenskapelige litteraturen om sammenhengen mellom kosthold, fysisk aktivitet og helse. Det er et nasjonalt mål å øke andelen som kjenner til og har et kosthold i tråd med gjeldende kostråd.

Helsedirektoratets kostråd:

  1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.
  2. Ha en god balanse mellom hvor mye energi du får i deg gjennom mat og drikke, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet.
  3. Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag.
  4. Spis grove kornprodukter hver dag.
  5. Spis fisk til middag to til tre ganger i uken. Bruk også gjerne fisk som pålegg.
  6. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrens mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt.
  7. La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet.
  8. Velg matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør.
  9. Velg matvarer med lite salt, og begrens bruken av salt i matlagning og på maten.
  10. Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags.
  11. Velg vann som tørstedrikk.
  12. Vær fysisk aktiv minst 30 minutter hver dag.

Se etter nøkkelhullet når du handler

Andelen som følger Helsedirektoratets kostråd er lav. Den nasjonale kostholdsundersøkelsen blant voksne (Norkost 2010-11)12 viste for eksempel at bare 22 prosent av menn og 25 prosent av kvinner spiste anbefalt mengde grønnsaker, frukt og bær. De med lang utdanning spiser oftere grønnsaker, frukt, bær og fisk og drikker sjeldnere sukkerholdig drikke enn de med kort utdanning13.

Figur 4-1 viser at kjennskapen til de nasjonale kostrådene har økt noe siden 2013. I undersøkelsen fra 2020 rapporterte 50 prosent at de kjenner til Helsedirektoratets kostråd. Dette er imidlertid en liten nedgang fra 2019 da 52 prosent svarte at de kjente til de nasjonale rådene. Andelen med kjennskap til kostrådene har økt noe blant kvinner og i aldersgruppen under 30 år fra 2019 til 2020. Kvinner har i hele perioden hatt høyere kjennskap til kostrådene enn menn, og kjennskapen stiger ved høyere utdanning.

Figur 4-1 Kjennskap til Helsedirektoratets kostråd etter kjønn og alder 2013-2020. Kilde: Norstat/Opinion
Figur 4-1 Kjennskap til Helsedirektoratets kostråd etter kjønn og alder 2013-2020. Kilde: Norstat/Opinion

Kjennskap til de enkelte kostrådene er god. For eksempel kjenner om lag tre av fire til de tre anbefalingene om henholdsvis «fem om dagen», fisk til middag to til tre ganger i uken og at det er anbefalt å spise grove kornprodukter daglig.

Blant barn og unge er det forskjell i kostvaner etter familiens sosioøkonomiske status. I HEVAS14 undersøkelsen om helsevaner blant skoleelever15 har andelen barn og unge (6., 8. og 10. trinn) som oppgir at de spiser grønnsaker minst fem ganger i uken økt over tid, men svarene viser forskjeller etter sosioøkonomisk status. I 2018 var denne andelen 67 prosent blant de med høy sosioøkonomisk status, mens den var 56 prosent blant de med lav sosioøkonomisk status (figur 4-2).

Figur 4-2   Andelen elever på 6., 8. og 10. klassetrinn som spiser grønnsaker minst 5 ganger i uken, 2002-2018 etter sosioøkonomisk status. Kilde: Helsevaner blant skoleelever (HEVAS). Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL), Universitetet i Bergen.
Figur 4-2   Andelen elever på 6., 8. og 10. klassetrinn som spiser grønnsaker minst 5 ganger i uken, 2002-2018 etter sosioøkonomisk status. Kilde: Helsevaner blant skoleelever (HEVAS). Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL), Universitetet i Bergen.

Barnevekststudien16 (www.fhi.no) og Ung-HUNT4 viser at omtrent 1 av 5 unge enten har overvekt eller fedme. Dette er alvorlig, siden overvekt og fedme kan gå ut over barnets helse og trivsel.

Tall fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at om lag 7 av 10 menn og 6 av 10 kvinner som er 20 år eller eldre har overvekt eller fedme17. Overvekt og fedme øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, diabetes type 2 og muskel- og leddplager. Overvekt og fedme har komplekse årsakssammenhenger og det kreves innsats på ulike områder og sektorer for å adressere denne helseutfordringen. Forebygging gjennom blant annet et godt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet er allikevel av stor betydning for folkehelsen. Et globalt mål for NCD er ingen økning i andelen med fedme i befolkningen.

Den nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold peker på utfordringer knyttet til inntak av jod og D-vitamin i befolkningen. Helsestasjonen gir tilbud om gratis D-vitamintilskudd de første seks månedene til spedbarn med foreldre med bakgrunn fra Afrika, Asia, Sør- og Mellom-Amerika. Jodinntaket er lavt i deler av befolkningen. Det er spesielt unge kvinner og gravide som risikerer å få i seg for lite jod. Helsemyndighetene vurderer mulige tiltak som skal iverksettes for å sikre at befolkningen får et tilfredsstillende inntak av jod.

4.2.1 Mulige konsekvenser av covid-19

Covid-19-pandemien kan ha påvirket kostholdet på ulike måter. Folkehelserapportens temautgave om Folkehelsen etter covid-19 (fhi.no) påpeker at forskning på hvordan levevanene i befolkningen har endret seg under pandemien, ikke er entydig18. I den nasjonale folkehelseundersøkelsen (www.fhi.no) som ble gjennomført av FHI i oktober 2020, oppgir de fleste voksne (totalt 74 prosent) at de spiser omtrent like sunt eller usunt som før koronapandemien. Totalt 23 prosent i aldersgruppen 18-24 år mener de spiser mindre sunt nå enn før koronaen. Den årlige matforsyningsstatistikken som utgis av Helsedirektoratet på slutten av året, kan belyse noen endringer i matvareforbruket.

4.2.2 Samarbeid med matvarebransjen

Formålet med samarbeidet mellom helsemyndighetene og matvarebransjen er å legge til rette for at forbrukeren har lettere tilgang til sunne matvarer, samtidig som at matvarebransjens kommersielle interesser ivaretas. Et samarbeidsområde er merkeordningen for nøkkelhullet, som har til hensikt å hjelpe forbrukeren å velge et sunnere alternativ.

Et annet samarbeid er partnerskap med matvarebransjen, herunder saltpartnerskapet og intensjonsavtalen for et sunnere kosthold, der målet er å øke andel av befolkningen som har et balansert kosthold i tråd med myndighetenes kostråd. Et tredje samarbeidsområde er Matbransjens Faglige Utvalg (MFU) som er opprettet i samråd med myndighetene, og som er et organ for bransjens selvregulering av markedsføring av mat og drikke rettet mot barn. Helsedirektoratet er myndighetenes representant i MFU.

Nøkkelhullet

Bruken av Nøkkelhullet er fastsatt i forskrift. Revidert Nøkkelhullforskrift (lovdata.no) trådte i kraft 1.3.2021. Merket kan nå benyttes på flere matvarer, blant annet flere vegetarprodukter. Helsedirektoratet har løpende dialog med matvarebransjen om nøkkelhullmerkeordningen. Bransjen ønsker at helsemyndighetene fremmer merket i befolkningen slik at ordningen gjøres kjent og benyttes. Antall nøkkelhullsprodukter i dagligvarehandelen økte fra 400 til 1800 produkter i perioden 2009-2019. I den nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold er det et mål at antall produkter øker årlig. Det skal settes et mål for økt omsetning av nøkkelhullsprodukter under intensjonsavtalen for et sunnere kosthold 2022-2025.

Kjennskapen og tilliten til Nøkkelhullet blant forbrukere er stabilt høy. I en opinionsundersøkelse i 2020 svarte 96 prosent at de kjenner til Nøkkelhullet og 59 prosent at de har tillit til at nøkkelhullmerkede matvarer er sunnere enn andre matvarer i samme kategori. Det er ingen forskjell etter utdanningsnivå. Nesten 50 prosent svarer at Nøkkelhullet gjør det enklere å velge sunnere.

Saltpartnerskap

Nordmenn spiser dobbelt så mye salt som anbefalt. Mesteparten av saltinntaket kommer fra industribearbeidede matvarer og mat spist på serveringssteder. Målet på lang sikt er å redusere saltinntaket i befolkningen fra dagens ca. 10 gram per dag til 5 gram per dag. For å lykkes i dette arbeidet, initierte Helsedirektoratet i 2015 et saltpartnerskap med aktører fra matvare- og serveringsbransjer, forsknings- og interessemiljøer og helsemyndighetene med mål om å bidra til å redusere saltinntaket i befolkningen med 30 prosent innen 2025. I 2021 er 91 virksomheter og organisasjoner tilsluttet avtalen, mot 56 partnere ved etableringen i 2015. Det er utarbeidet veiledende mål for gjennomsnittlig saltinnhold i ca. 100 matvarekategorier. Rapporten Saltpartnerskap 2015-2018 viser fremdrift og måloppnåelse til og med 201819. Her framgår det at forbrukernes kunnskap om salt, helse og saltinnhold i matvarer er høy, men lite endret i perioden partnerskapet har pågått. Kartlegging av saltinnholdet i matvarer i 2018 viste at saltinnholdet lå innenfor saltmålet i 40 prosent av matvarekategoriene og var redusert i ca. halvdelen av kategoriene. Resultater fra Tromsøundersøkelsen i 2015-2016 basert på analyse av døgnurin fra om lag 500 deltakere, bekrefter at gjennomsnittlig saltinntak er på nivå med anslått inntak på ca. 10 gram per dag hos voksne. Det foreligger ikke data fra nyere undersøkelser og det er derfor ikke mulig å gi en samlet vurdering av om partnerskapets overordnede målsetning er nådd. Bransjene som deltar i partnerskapet opplever imidlertid at det er motiverende med et likeverdig samarbeid med myndighetene for å bidra til bedre folkehelse.

Markedsføring av usunn mat og drikke

Matbransjens faglige utvalg (MFU) er bransjens egen ordning. Ordningen omfatter retningslinjer om markedsføring av mat og drikke rettet mot barn og en utdypende veiledning som sammen med en produktliste angir det omfanget som ordningen har. Formålet med retningslinjene er å supplere og utdype eksisterende lovverk og bidra til en god og ansvarlig markedsføringspraksis.

MFU behandler klager på markedsføringsaktiviteter og gjør forhåndsvurderinger av markedstiltak. Det finnes en egen nettside hvor klageskjema og vedtak er tilgjengelig (mfu.as). Siden etablering av ordningen i 2014 har utvalget avsagt 87 formelle vedtak og 134 forhåndsuttalelser (per våren 2021). Dette er viktige aktiviteter for ordningen. Oversikt over anonymiserte forhåndsuttalelser publiseres også på nettsidene. Myndighetene er representert i MFU. Det avholdes møter mellom helsemyndighetene og MFU ca. to ganger i året. FHI evaluerte MFU-ordningen i 2019 og resultatene ble publisert i en rapport i 202020. Rapporten viser blant annet at få benytter seg av klageordningen og at det bare er en tredel av alle foreldre som kjenner til klageordningen. Frivillig sektor, forbrukerorganisasjoner og myndighetene ønsker en heving av aldersgrensen på 13 år for klageordningen, mens MFU-eierne og bransjen selv utelukker dette. Arbeid relatert til markedsføring av mat til barn følges også opp i nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2023). Helsedirektoratet deltar i nettverket «The WHO European Action Network on reducing marketing pressure on children».

Intensjonsavtale om et sunnere kosthold

I 2016 ble det inngått en intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom helsemyndigheter og matvarebransjen innenfor seks innsatsområder. Avtalen fra 2017 til 2021 ble i juni 2021 forlenget til å vare ut 2025, hvor målene fra dagens avtale enten er beholdt eller skjerpet. Gjennom avtalen forplikter partene seg til å bidra til å redusere innholdet av salt, tilsatt sukker og mettet fett, samt øke inntaket av frukt og grønt, fisk og sjømat og grove kornprodukter i befolkningen. Alle tilsluttede aktører skal i tillegg bidra til å endre forbrukeratferd i sunnere retning og monitorere utviklingen i kostholdet.

De overordnede målene i avtalen er knyttet opp mot målene i nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2023). Per 2021 har over 100 virksomheter og organisasjoner sluttet seg til avtalen. Helsedirektoratet har sekretariatsfunksjon for avtalen og en ekstern tredjepart (Forskningsstiftelsen Fafo) har ansvar for å evaluere arbeidet gjennom hele avtaleperioden. Evalueringen vil primært vurdere arbeidsform og initiativene som gjøres, og sekundært se på effektene av avtalen på befolkningshelse. Årsrapporter for 2017 og 2018 er publisert på norsk og engelsk. Fafo publiserte en midtveisevaluering av intensjonsavtalen i desember 2020, hvor et av hovedfunnene er at intensjonsavtalen gjør samarbeidet for bedre folkehelse mer oversiktlig. Aktørene framhevet det positive i at alle involverte trekker i samme retning. En felles møteplass mellom matbransjen og myndighetene trekkes frem som en viktig suksessfaktor. I desember 2020 ble samarbeidet om reduksjon av tilsatt sukker gjenopptatt. Fafos årsrapport for 2020, som publiseres mot slutten av 2021 vil gi indikasjoner på matbransjens arbeid med reduksjon av tilsatt sukker21.

I 2020 publiserte koordineringsgruppen for intensjonsavtalen en statusrapport for arbeidet i 2016-2019 som viser en positiv utvikling for salt og tilsatt sukker i perioden. Utviklingen av mettet fett viser et stabilt inntak, mens innsatsområdet for økt inntak har hatt både positive og negative utviklingstrekk.

 

6 Cappuccio et.al. 2018. Population dietary salt reduction and the risk of cardiovascular disease. A scientific statement from the European Salt Action Network - Nutrition, Metabolism and Cardiovascular Diseases (nmcd-journal.com)

7 WHO 2012. Guideline: Sodium intake for adults and children.

8 Helsedirektoratet (2016) Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. IS-2451. 03/2016

9 Meld. St. 13 (2020–2021) - regjeringen.no

10 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-handlingsplan-for-bedre-kosthold-20172021/id2541870/ 

11 FHI 2020. Midtveisevalueringen av Handlingsplan for et bedre kosthold

12 Universitetet i Oslo, Mattilsynet, Helsedirektoratet (2012). Norkost 3 En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11. IS-2000

13 Helsedirektoratet 2020. Utviklingen i norsk kosthold 2020 (IS-2963)

14 Helsevaner blant skoleelever. En WHO undersøkelse i flere land (HEVAS) | Sosial innflytelse på ungdoms atferd og helse | UiB

15 Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL), Universitetet i Bergen https://www.uib.no/helsevaner

16 Folkehelseinstituttet. Barnevekststudien. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2008, 2010, 2012 og 2015.

17 FHI (2021) Overvekt og fedme blant voksne. Indikatorer for ikke-smittsomme sykdommer (NCD) fhi.no

18 Folkehelsen etter covid-19 - FHI

19 Helsedirektoratet (2019) Saltpartnerskapet-2015-2018- Fremdrift-og-måloppnåelse

20 FHI (2020) Evaluering av Matbransjens faglige utvalg (MFU). En evaluering av den norske selvreguleringsordningen som skal begrense markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. Rapport. 2020

21 Alle rapportene fra følgeevalueringen til FAFO er publisert her: https://www.fafo.no/prosjekter/aktive-prosjekter/item/intensjonsavtalen-om-sunnere-kosthol

Sist faglig oppdatert: 20. oktober 2021