Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

4.1. Helseatferd og helse

Helseatferd som røyking, fysisk aktivitet, kosthold og alkohol har stor betydning for forekomsten av en rekke ikke-smittsomme sykdommer, som hjerte-karsykdommer, type 2 diabetes, kreft og kroniske luftveissykdommer og rus/alkoholrelaterte skader. Forhold som utdanning og inntekt kan forklare mye av forskjellene i helseatferd.

World Cancer Research Fund anslår at over halvparten av alle krefttilfeller kan forebygges med endring av levevaner. Forskjeller i levevaner og forekomst av de klassiske risikofaktorene kan forklare en betydelig del av de sosiale forskjellene i dødelighet av hjertesykdom i Norge og andre land1. Norske beregninger viser at hjerte- og karsykdommer, lungekreft og kronisk lungesykdom står for nær 60 prosent av forskjellen i dødelighet før 67 års alder mellom de med kort og lang utdanning2.

Arbeidet for å begrense omfanget av skadelig helseatferd står sentralt i WHOs strategi for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer. I 2012 vedtok organisasjonen et globalt mål- og indikatorrammeverk for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer3. Norge har sluttet seg til dette målet. WHO ser at helseatferd ikke bare er et resultat av individuelle valg, men også henger sammen med sosiale forhold og strukturelle faktorer. I strategien understreker WHO derfor nødvendigheten av å styrke menneskers ramme­betingelser for sunn helseatferd. For å følge opp WHO-strategien har Norge en egen strategi for ikke-smittsomme sykdommer som bygger på eksisterende nasjonale handlingsplaner, strategier og retningslinjer.

Ambisjonen er at Norge skal nå målet om 25 prosent reduksjon i for tidlig død av disse folkesykdommene før 20254.

Våre levevaner har konsekvenser for miljø og bærekraft. Produksjon og forbruk av mat står for en stor andel av Norges klimagassutslipp. Et kosthold i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger sammenfaller i stor grad med et mer bærekraftig kosthold. Redusert matsvinn og et mer plantebasert kosthold vil bidra til redusert miljøbelastning og mindre klimagassutslipp. Det vil også tilrettelegging for aktiv transport i stedet for bilbruk, og reduksjon av tobakksbruk som vil kunne frigjøre areal og vann til matproduksjon. I stortingsmelding Klimaplan for 2021-2030 (Meld. St. 13) inngår flere tiltak for å fremme et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold.

Rapporten Bærekraftige kostråd – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv5 ble utgitt i 2017 av Nasjonalt råd for ernæring. I tillegg til en systematisk kunnskapsgjennomgang av sammenhengen mellom kosthold og helse, vil aspekter ved bærekraft for første gang integreres i de nye nordiske ernæringsanbefalingene som forventes ferdigstilt i 2022 – the Nordic Nutrition Recommendations (NNR2022).

 

1 Strand og Tverdal 2004, Berglund m.fl. 2001

2 Beaglehole og Magnus, 2002

3 FHI (2017) WHOs globale handlingsplan

4 NCD-strategi 2013–2017 (PDF, regjeringen.no)

5 Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftperspektiv.pdf (helsedirektoratet.no)

Sist faglig oppdatert: 20. oktober 2021