Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

4.3. Bruk av tobakk

I Norge har vi gjennom mange år sett en positiv utvikling der stadig færre unge røyker, og gjennomsnittsalderen blant dagligrøykere stadig stiger. Det er imidlertid fortsatt stor forskjell mellom ulike sosiale grupper.

Å forebygge at unge begynner å røyke gir betydelige helsegevinster på lang sikt. For å oppnå helsegevinster på kort sikt, er røykeslutt viktigere. Når man slutter å røyke synker risikoen raskt, særlig for hjerte- og karsykdommer og luftveislidelser. Men også risikoen for utvikling av kols og kreftsykdommer reduseres gradvis fra første dag som røykfri.

Indikatorer på bruk av tobakk:

  • daglig røyking blant voksne etter utdanningsnivå (25–74 år)
  • daglig tobakksbruk (røyk og snus) blant ungdomsskoleelever (8.–10. klasse)

Det globale NCD-målet vedtatt av WHO i 2011 er å redusere tobakksbruken med 30 prosent innen 2025. Siden 2011 har andelen røykere i den norske befolkningen (daglig og av og til) gått ned fra 28 til 17 prosent i 2020, og målet er allerede nådd. Når det gjelder snusbruk, har imidlertid utviklingen vært negativ. Fra 2011 til 2020 har andelen snusbrukere (daglig og av og til) økt fra 13 til 17 prosent. Skal målet om 30 prosent reduksjon i snusbruk nås, må man ned til 9 prosent.

4.3.1. Røyking og sosial ulikhet i den voksne delen av befolkningen

Utviklingen i andelen som røyker daglig har vært positiv det siste tiåret. Dette gjelder for hele befolkningen samlet, for begge kjønn, for ulike utdanningsgrupper (figur 4-3) og for de yngste. Norge er blant de landene med størst nedgang i røyking de siste ti årene.

Figur 4-3: Andel som røyker daglig (25-74 år), etter utdanning. 2010-2020. Prosent. Kilde: SSB
Figur 4-3: Andel som røyker daglig (25-74 år), etter utdanning. 2010-2020. Prosent. Kilde: SSB

Det knytter seg spenning til hvordan covid-19-pandemien vil påvirke tobakksbruken i Norge. Reiserestriksjonene har medført full stans i taxfree- og grensehandel, noe som for mange betyr økte priser på tobakksvarer. Samtidig kan for eksempel hjemmekontor og mindre mobilitet innebære færre restriksjoner i røykeatferd. Kommende undersøkelser vil avdekke hvordan pandemien slår ut, men det er ikke tilstrekkelig materiale tilgjengelig ennå.

4.3.2. Tobakksbruk blant ungdom

De siste ti årene har utviklingen i ungdoms røykevaner vært nokså stabil og ligget på samme lave nivå hele tiden. Blant ungdomsskoleelever har prosentandelen som røyker ukentlig eller daglig ligget jevnt på om lag 3 prosent hele perioden og gått ned til 1–2 prosent i 2021, uten noen nevneverdig forskjell på jenter og gutter. Andelen som snuser ukentlig eller daglig har gått noe ned fra 2011 til 2021. Blant gutter fra 8 til 4 prosent, og blant jenter fra 4 til 2 prosent. Dette viser tall fra Ungdata 202123.

Også i den litt eldre gruppen på videregående skole har snusbruken gått ned både blant gutter og jenter de siste årene. Dette indikerer at trenden i snusbruk der vi i mange år så en kraftig økning blant unge, kan være snudd.

4.3.3. Innsats for redusert tobakksbruk

En streng tobakkslovgivning som begrenser tilgjengeligheten til og bruken av tobakksvarer blir sett på som et egnet virkemiddel for å bidra til at færre røyker eller bruker snus, siden den treffer alle likt. Slike tiltak har et potensial for å redusere ulikhet i røyking24.

Vi har i Norge innført røykeforbud innendørs, med unntak av i private hjem og i enkelte institusjoner. Vi har siden 2010 hatt et forbud mot synlig oppstilling av tobakksvarer i butikk. Tiltaket har betydning både for å forebygge røykestart og for å gjøre det lettere å forbli røykfri for de som prøver å slutte. Vi har videre praktisert et strengt reklameforbud i nærmere 50 år, og i 2018 ble det innført standardisert innpakning for sigaretter, rulletobakk og snus. Tobakksvarer har i tillegg EU-pålagte krav om helseadvarsel, og for røyketobakk gjelder et tilleggskrav om bildeadvarsel. Kravene til helseadvarsel er utvidet gjennom det seneste tobakksproduktdirektivet.

I 2018 ble det i Norge innført registreringsplikt for alle utsalgssteder for tobakk. Ordningen skal blant annet bidra til å forenkle kommunens tilsyn med aldersgrensen på 18 år.

4.3.4. Kommunikasjons- og kampanjetiltak

I ungdomsskolen tilbys undervisningsprogrammet FRI, med informasjon om tobakk og med vekt på både sosial, muntlig og digital kompetanse. Mestring og snus har fått større plass i programmet. I ungdomsskolen treffer man alle elevene, i all hovedsak før noen har begynt med regelmessig bruk av tobakk.

Det er videre gjennomført tobakkskampanjer over mange år, og tilpasning til målgruppa står sentralt. De senere årene har mange av røykesluttkampanjene og kommunikasjonstiltakene vært rettet mot de gruppene der det er flest røykere, ut fra forhold som f.eks. alder og utdanning. Tilpasning kan skje f.eks. ved utforming av budskap, valg av virkemidler og kanaler.

4.3.5. Røykesluttiltak

Hjelpemidler for å slutte å røyke er oftest av mer individuell art, og vil kreve en del egeninnsats. Det er en kostnad knyttet til legemidler for røykeslutt, som kan fungere som en terskel for mange. Røykeslutt er heller ikke tilstrekkelig systematisert som tilbud i helsetjenesten. Det finnes imidlertid muligheter for å få hjelp individuelt eller i grupper i kommuner som har en frisklivssentral. Andre hjelpemidler er digitale, som bl.a. appen Slutta, som er lastet ned én million ganger.

 

23 Ungdata. Nasjonale resultater 2021, NOVA Rapport 8/21. Oslo: NOVA

24 Sosial ulikhet i helse en norsk kunnskapsoversikt Hovedrapport (oslomet.no)

Sist faglig oppdatert: 20. oktober 2021