Sosial støtte, deltakelse og medvirkning er faktorer som fremmer god psykisk helse og livskvalitet, og påvirker derfor også folkehelsen positivt1. Disse faktorene fremmes på hverdagslivets arenaer som for eksempel på skolen og i barnehagen, i arbeidslivet, og i et nærmiljø som tilrettelegger for møteplasser, fritidsaktiviteter og frivillig aktivitet. Dette kapittelet bør derfor ses i sammenheng med de andre kapitlene i denne rapporten, som omhandler disse arenaene.
2.1.1 Indikatorer fra nasjonal livskvalitetsundersøkelse 2020
I 2020 ble det for første gang gjennomført en befolkningsundersøkelse om livskvalitet i et representativt utvalg i den norske befolkningen over 18 år. Flesteparten av indikatorene i dette kapittelet er hentet fra denne undersøkelsen. De fullstendige resultatene fra undersøkelsen finnes i SSBs rapport2.
Livskvalitet kan forstås som et helhetsperspektiv på livet til enkeltmennesker og grupper, og består av både subjektive og objektive komponenter3 4. Indikatorene i dette kapittelet presenterer utvalgte komponenter ved den objektive livskvaliteten i befolkningen. Nes m.fl. beskriver objektiv livskvalitet som ytre betingelser som er viktig for et godt liv. Begrepet overlapper derfor delvis med levekår. Fellesskap, trygghet og frihet er eksempler på komponenter som inngår i den objektive livskvaliteten. Jo flere av disse som realiseres, jo høyere er den objektive livskvaliteten.
Den subjektive livskvaliteten dreier seg om personers opplevelse og vurdering av eget liv, fungering i det daglige, samt positive og negative følelser. Komponenter innenfor subjektiv livskvalitet er for eksempel livstilfredshet, mening, mestring og tilstedeværelse av positive og negative følelser. Subjektiv livskvalitet overlapper derfor med psykisk helse.
Selv om det skilles mellom subjektiv og objektiv livskvalitet, er det viktig å påpeke at det er overlapp mellom disse. Ensomhet inngår for eksempel i begge. Indikator for ensomhet i SSBs rapport fra livskvalitetsundersøkelsen 2020 er plassert i den delen som dreier seg om objektiv livskvalitet. Indikatoren er derfor inkludert i dette kapittelet, som ett av målene på sosial støtte. Livskvalitetsundersøkelsen baserer seg dessuten på selvrapportering, som på uunngåelig vis er subjektiv.
For hver indikator fra livskvalitetsundersøkelsen som er med i kapittelet, er det satt inn to figurer. Den første viser hvordan respondentene fordeler seg etter høyeste fullførte utdanningsnivå, for å vurdere om det er sosiale forskjeller. Den andre figuren viser hvordan andelene fordeler seg etter tilfredshet med livet alt i alt, rangert etter lav, middels og høy tilfredshet. Ved å se tilfredshetsindikatoren opp mot indikatorene for objektiv livskvalitet, kan man vurdere om det er en sammenheng mellom disse.
2.1.2 Indikatorer fra Levekårsundersøkelsen om helse 2019
Indikatorene som viser barrierer for deltakelse er hentet fra Levekårsundersøkelsen om helse som SSB gjennomførte i 2019. Figurene derfra inneholder ikke noen sosial fordelingsdimensjon, men viser i stedet fordeling etter alder.
2.1.3 Indikatorer fra Ungdata-undersøkelsene
Kapittelet inneholder noen utvalgte indikatorer hentet fra Ungdata-undersøkelsen som Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet er ansvarlig for, i samarbeid med landets syv regionale kompetansesentre på rusfeltet (KoRus)5. Ungdata-undersøkelsene henter inn data fra elever ved ungdomsskolen og videregående skole. Indikatorene fra Ungdata utfyller indikatorene for voksenbefolkningen i dette kapitlet.
For å få en sosial dimensjon i indikatorene fra Ungdata-undersøkelsen som presenteres i dette kapittelet, er respondentene delt inn i ti sosioøkonomiske grupper. Gruppene er basert på selvrapporterte opplysninger om foresattes utdanningsnivå, antall bøker, datamaskiner og biler i hjemmet, om ungdommen har eget soverom og antall ganger reist på ferie siste året. Basert på summen av ungdommenes svar, er hver enkelt kategorisert i grupper fra de med minst ressurser (lavest sosioøkonomisk status (SØS)) til de med flest ressurser (høyest SØS). Kategoriene er laget slik at de utgjør ti like store grupper. Figurene presenterer data samlet inn i to tidsperioder; i 2014-2016 og 2019-2021, for å se på utvikling over tid.
1 Helsedirektoratet (2014). Psykisk helse og trivsel i folkehelsearbeidet.
2 Støren, Rønning og Gram (2020). Livskvalitet i Norge 2020. SSB-rapport 2020/35.
3 Barstad m.fl. (2016) Gode liv i Norge. Utredning om måling av befolkningens livskvalitet. Helsedirektoratet.
4 Nes m.fl. (2018) Livskvalitet. Anbefalinger for et bedre målesystem. Helsedirektoratet og FHI.