Kapittel 2.2Sosial støtte og andre nettverksressurser

2.2.1 Sosial støtte blant voksne
2.2.2 Sosial støtte blant barn og unge

Med sosial støtte mener vi i hvilken grad man opplever å ha nære relasjoner, noen som bryr seg og noen å spørre om hjelp⁶.

Det finnes flere studier som har sett på sammenhengene mellom sosial støtte og helse^{7 8 9}. I disse studiene finner man både en direkte helseeffekt av sosial støtte, det vil si at sosial støtte i seg selv virker helsefremmende, og mer indirekte effekter (buffereffekt), som betyr at sosial støtte virker beskyttende på helsen når mennesker er utsatt for stressende livshendelser. Disse effektene skyldes at sosial støtte i form av følelsesmessig støtte, bekreftende støtte, informerende støtte og instrumentell/praktisk støtte er viktig for menneskers livskvalitet ved at slik støtte øker mestring av de utfordringene livet gir.

Manglende sosial støtte øker faren for både fysiske og psykiske lidelser og kan ha effekt på både sykelighet og dødelighet. Effekten er til stede selv når en kontrollerer for andre risikofaktorer som røyking, mangel på mosjon, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Mennesker som opplever lite sosial støtte har økt risiko for ulike stressfaktorer, som økonomiske problemer, problemer på arbeidsmarkedet, eller boligproblemer ⁹.

I denne delen av kapittelet er det kvaliteten på de sosiale relasjonene som står i fokus, nærmere bestemt de ressursene som nettverket gir tilgang til. Gode nære relasjoner er sentrale for opplevd sosial støtte, slik som i parforhold, familie og vennskap.

Indikatorer:

Andel som ikke har noen gode venner
Andel som har to personer eller færre personer de kan regne med ved store personlige problemer
Andel unge som ikke har noen venner de kan stole på og betro seg til om alt mulig
Andel som er mye plaget av ensomhet
Andel unge som er mye plaget av ensomhet

2.2.1 Sosial støtte blant voksne

I livskvalitetsundersøkelsen 2020 ble det spurt om hvor ofte man er sammen med gode venner, hvor ett alternativ er at man ikke har gode venner. Generelt har den norske befolkningen jevnlig kontakt med gode venner, enten månedlig eller ukentlig, eller oftere. Kun tre prosent rapporterer at de ikke har noen gode venner. Figur 2.1 nedenfor viser andelen som ikke har gode venner, fordelt etter utdanningsnivå. Blant de med høyere utdanning er det to prosent som oppgir at de ikke har noen gode venner. Blant de med grunnskole som høyeste utdanningsnivå er det over dobbelt så mange, fem prosent, som svarer at de ikke har noen gode venner. Fra figuren ser man at andelen som rapporterer om at de ikke har gode venner er lav i alle utdanningsgrupper, men høyere jo lavere fullførte utdanningsnivå man har.

*Figur 2.1. Andel som svarer at de ikke har noen gode venner, fordelt etter utdanningsnivå. Prosent. Kilde: Livskvalitetsundersøkelsen 2020, SSB.*

For å se på sammenhengen mellom det å ikke ha gode venner og livstilfredshet, kan man se på andelen som rapporterer om at de ikke har gode venner blant de som har oppgitt lav, middels og høy livstilfredshet. Figur 2.2 nedenfor viser andelen som svarer at de ikke har gode venner, fordelt etter tilfredshet med livet, og man ser at kun en prosent av de med høy livstilfredshet rapporterer at de ikke har noen gode venner. Blant de med lav livstilfredshet er det derimot syv prosent som rapporterer at de ikke har noen gode venner. Forskjellen er særlig stor mellom de med lav livstilfredshet og de to andre nivåene av livstilfredshet. Dette mønsteret går igjen på tvers av flere av livskvalitetsindikatorene i dette kapitlet.

I livskvalitetsundersøkelsen er det dobbelt så stor andel som oppga lav livstilfredshet blant de med grunnskoleutdanning som høyeste utdanningsnivå (30 prosent), sammenliknet med personer med høyere utdanning (16 prosent). Det blir derfor en "dobbelt" sosial ulikhet ved at personer med lav utdanning i større grad oppgir at de ikke har venner og har lav livstilfredshet, sammenliknet med personer med høy utdanning.

*Figur 2.2. Andel som svarer at de ikke har noen gode venner, fordelt etter tilfredshet med livet. Prosent. Kilde: Livskvalitetsundersøkelsen 2020, SSB.*

I befolkningen er det 22 prosent som oppgir at de har to eller færre personer de kan regne med ved store personlige problemer. Figur 2.3 viser disse fordelt etter utdanningsnivå. Andelen som har to personer eller færre å regne med ved store personlige problemer, varierer med høyeste fullførte utdanningsnivå. Blant de med grunnskole som høyeste fullførte utdanning er det 31 prosent som oppgir at de har to personer eller færre å regne med ved store personlige problemer, mens tilsvarende andel i gruppen med høyeste fullførte utdanningsnivå kun er 15 prosent.

*Figur 2.3. Andel som har to eller færre personer de kan regne med ved store personlige problemer, fordelt etter utdanningsnivå. Prosent. Kilde: Livskvalitetsundersøkelsen 2020, SSB.*

Figur 2.4 viser at 40 prosent av de med lav tilfredshet med livet oppgir at de har to personer eller færre å regne med ved store personlige problemer, mens blant de med høy tilfredshet med livet er det kun 13 prosent. Det er altså betydelig forskjell i andelen som oppgir at de har to personer eller færre å regne med ved store personlige problemer, ut ifra hvor tilfreds man er med livet. Også her er forskjellen særlig stor mellom de med lav livstilfredshet og de to andre nivåene av livstilfredshet.

*Figur 2.4. Andel som har to personer eller færre de kan regne med ved store personlige problemer, fordelt etter tilfredshet med livet. Kilde: Livskvalitetsundersøkelsen 2020, SSB.*

Opplevelse av ensomhet kan også indikere grad av sosial støtte. I livskvalitetsundersøkelsen 2020 fant man at 11 prosent rapporterte at de var mye ("ganske mye" eller "veldig mye") plaget av ensomhet. Figur 2.5 viser hvordan disse fordeles etter utdanning. Blant de med grunnskole som høyeste fullførte utdanningsnivå, er det 18 prosent som oppgir at de er mye plaget av ensomhet, mens det kun er syv prosent av de som har fullført høyere utdanning som svarer dette.

*Figur 2.5. Andel som er mye plaget av ensomhet, fordelt etter utdanningsnivå. Prosent. Kilde: Livskvalitetsundersøkelsen 2020, SSB.*

Av figur 2.6 ser man det er en tydelig sammenheng mellom det å være mye plaget med ensomhet og livstilfredshet. Blant de med høy tilfredshet med livet, er det kun en prosent som oppgir at de er mye plaget av ensomhet. Til sammenlikning, er det hele 32 prosent blant de med lav tilfredshet som oppgir å være mye plaget av ensomhet.

*Figur 2.6. Andel som er mye ("svært mye" og "ganske mye") plaget av ensomhet, fordelt etter tilfredshet med livet. Kilde: Livskvalitetsundersøkelsen 2020, SSB.*

Forskning på ensomhet i Norge viser en klar sammenheng mellom ensomhet og levekårsfaktorer som økonomi og helsetilstand. De som rapporterer om dårlig økonomi og helsetilstand som begrenser deres aktivitet, føler seg i større grad ensomme, enn de med bedre økonomi og helse¹⁰. Andre eksempler på grupper som er utsatt for å være plaget av ensomhet er arbeidsledige, uføre og enkelte innvandrergrupper. Det er ikke tegn til noen generell økning i ensomhet blant voksne i Norge, men data innhentet under koronapandemien viser at flere har følt seg ensomme i perioder preget av sosial nedstenging som følge av smittevernstiltak

2.2.2 Sosial støtte blant barn og unge

Nære vennskap og fravær av mobbing er viktige betingelser for god helse og trivsel i barne- og ungdomsårene. God sosial støtte i skolen, både på individ- og klassenivå, kan motvirke negative konsekvenser av skolestress og bidra til mestring¹¹. I kapittel 5 om oppvekst omtales barn og unges trivsel i skolen nærmere.

Resultatene fra Ungdata-undersøkelsen 2021, viser at 89 prosent har minst en venn som de stoler på og kan betro seg til om alt mulig. Dette varierer nokså lite med kjønn og alder. Det innebærer imidlertid at 11 prosent oppgir at de ikke har, eller ikke tror de har, noen gode venner som de kan betro seg til om alt mulig. I figur 2.7 ser man at det er forskjeller i denne indikatoren på tvers av sosioøkonomiske grupper, og at andelen har økt i alle grupper fra 2014-2016 til 2019-2021. Økningen er størst i gruppen med lavest sosioøkonomisk status (SØS), og liten for de to gruppene med høyest sosioøkonomisk status.

*Figur 2.7. Andel unge som ikke har, eller ikke tror de har, noen venner de kan stole på og betro seg til om alt mulig, fordelt etter sosioøkonomisk gruppe. Kilde: Ungdata-undersøkelsen, NOVA*

Litt over 26 prosent av de som har svart på Ungdata-undersøkelsen i 2021 oppgir at de er mye ("veldig mye" eller "ganske mye") plaget av ensomhet. Av figur 2.8 nedenfor ser man at ensomhetstallene blant unge har økt på tvers av alle sosiale grupper de siste årene. Det er en sosial ulikhet i ensomhet: høyere andeler oppgir at de er mye plaget blant gruppene med lav sosioøkonomisk status, sammenliknet med gruppene med høy sosioøkonomisk status. Barstad viser til flere undersøkelser, blant annet Ungdata-undersøkelsene, som kan tyde på en langsiktig økning i utbredelse av ensomhet blant norske ungdommer, og at det er grunn til å anta at opplevelsen av ensomhet er blitt noe forsterket under koronapandemien¹².