Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

5.2. Konsekvenser av covid-19-pandemien

Under koronapandemien har barnehagene og skolene i perioder vært stengt. Barn og unge har opplevd endringer i hverdagen, med mer digital undervisning og hjemmeskole, særlig for de eldste barna. Flere av tjenestene som yter bistand til barn og unge hatt sterkt redusert kapasitet under pandemien. Dette kan få konsekvenser for denne gruppen - både på kort og lang sikt.

Barne- og familiedepartementet (BFD) har nedsatt en koordineringsgruppe10 som vurderer tjenestetilbudet til sårbare barn og unge under covid-19 pandemien. Koordineringsgruppen ble satt sammen av åtte direktorater, og har kartlagt status i de ulike tjenestene for sårbare barn og unge. Kartlegginger har vist at koronapandemien i 2020 og 2021 har hatt tydelig innvirkning på tilbudet til barn og unge. Det kommer frem at svært mange tjenester var mindre tilgjengelig og det samlede tilbudet til barn og unge har vært redusert. Barne- ungdoms og familiedirektoratets (Bufdir) jevnlige kartlegging av barneverntjenestene under pandemien tyder på at saksmengden har økt i 2021. NOVA har utarbeidet et notat11 som omhandler hvordan barneverntjenesten ivaretok arbeidet med vold og overgrep under den første fasen av koronapandemien. Notatet viser at erfaringen fra flere tjenester var at terskelen for å be om hjelp hadde blitt høyere. Dette tyder på at flere barn og unge kan ha måttet leve med vold og overgrep over lenger tid.

Kartleggingene viser at både helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom har vært mindre tilgjengelig enn i normalsituasjonen med begrunnelse i at personellet var omdisponert til smittevernarbeid. Dette gjelder både jordmødre og helsesykepleiere.  En rapport fra SSB viser blant annet at 3 av 4 kommuner omdisponerte helsesykepleiere som følge av korona12

Da skolene stengte ned våren 2020, ble også skolehelsetjenesten mange steder stengt. Resultatene viste samtidig at de fleste tjenester fulgte opp barn, unge eller barnefamilier som var spesielt utsatte, og som ikke møtte til avtaler. Skolehelsetjenesten tok kontakt med barn de var bekymret for selv om skolen var stengt. Under pandemien ble det også oppdaget at barn og unge som under normale forhold ikke ville vært regnet som utsatt, opplevde problemer som en konsekvens av pandemien.  Samtidig har det vært en nedgang i rapportering av vold, som ikke nødvendigvis skyldes en reell nedgang, men snarere en underrapportering av vold, mishandling og vanskjøtsel av barn.

Ungdata 202113 bekrefter at pandemien har vært krevende for veldig mange ungdommer, med blant annet sterk reduksjon av organisert fritidstilbud og begrensninger i kontakt med venner. Rapporten trekker frem at det er en del flere jenter enn gutter og flere eldre tenåringer enn yngre tenåringer som har hatt negative opplevelser under pandemitiden. Til tross for dette viser rapporten at det har vært relativt små endringer i livskvalitet og psykiske helseplager, selv om det er en svak negativ utvikling.

 

10 Se alle rapportene hos BUF-dir: https://bufdir.no/aktuelt/temaside_koronavirus/tjenestetilbudet_til_barn_og_unge_under_covid_19_pandemien/

11 Siri Berg Tveito, NOVA OsloMet (2021) Barnevern i krisetid. Barneverntjenestens arbeid med vold og overgrep under koronapandemiens første fase. NOVA notat 1/21. Barnevern i krisetid

12 https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/3-av-4-kommuner-omdisponerte-helsesykepleiere-som-folge-av-korona

13 Ungdata 2021. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 8/21. Oslo: NOVA, OsloMet (oda.oslomet.no)

 

Sist faglig oppdatert: 20. oktober 2021