Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

5.3. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert svangerskapsomsorgen

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en lovpålagt kommunal helsefremmende og forebyggende tjeneste. I denne tjenesten tilbys svangerskaps- og barselomsorg, helsestasjons- og skolehelsetjeneste til barn og unge 0-20 år. Tilbudet er gratis og skal være lett tilgjengelig.

Indikatorer:

  • Aktivitet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
    Utvikling av årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, etter utdanningsbakgrunn

Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorg anbefaler at gravide bør få tilbud om et basisprogram og ved behov bør gravide få tilbud om ekstra oppfølging utover basisprogrammet. Programmet skal bidra til å fremme helse, forebygge sykdom og identifisere gravide med behov for utvidet støtte, behandling og hjelp. Anbefalingene gjelder for friske gravide. Retningslinjen og Helsekort for gravide utfyller hverandre og gir en helhetlig oppfølging i svangerskapet. 

Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen skal bidra til en faglig forsvarlig barselomsorg. Uavhengig av om mor og barn er hjemme eller på sykehus den første perioden av barseltiden, skal den tilrettelegges slik at den blir forutsigbar og familievennlig og være lett tilgjengelig for brukerne. En individuell barselomsorg tar hensyn til familiens, morens og spedbarnets behov. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har et felles ansvar for organiseringen av et sammenhengende og helhetlig tilbud i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten inneholder anbefalinger og oppgaver som er tillagt helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Tjenestenes formål er å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader. Det er blant annet egne anbefalinger om seksuell helse og anbefalinger om hvordan avverge, forebygge og avdekke vold, overgrep og omsorgssvikt. 

Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal bidra til kommunens tverrsektorielle folkehelsearbeid, herunder bidra med oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til barn og ungdom. Disse tjenestene har gjennom sine møter og regelmessige konsultasjoner med barn og ungdommer gode forutsetninger for å skaffe oversikt over faktorer som kan fremme eller hemme helsen til barn og unge.

Tjenesten har stor tillit i befolkningen. En kartlegging rundt uteblivelse på helsestasjonen 0-5 år14 viser at barn det er knyttet bekymring til, kommer til helsestasjonen og at kommunene har gode rutiner for å følge opp alle barn.

Vaksinasjonsdekningen i barnevaksinasjonsprogrammet har holdt seg stabilt høy i Norge15, til tross for krevende omstendigheter for vaksinasjonsarbeidet under koronapandemien. 

Nedenfor vises en oversikt over aktiviteten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Tabell 5-1 Aktivitet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten etter helsekontroller. Andel barn. 2015 - 2020
  Andel barn (prosent)
  2015 2016 2017 2018 2019 2020
Hjemmebesøk av jordmor innen tre døgn etter hjemkomst . . 21,3 34,0 45,6 42,9
Hjemmebesøk av helsesykepleier til nyfødte 83,3 87,7 88,6 88,4 90,0 69,9
Undersøkt 8.leveuke 97,1 98,1 99,0 98,8 98,9 98,2
Undersøkt ved 2-års alder 97,7 97,7 97,8 96,3 95,6 89,0
Undersøkt ved 4-års alder 95,6 95,9 97,3 94,7 95,8 90,4
Undersøkt grunnskole 1.trinn 96,2 94,8 89,7 80,8 90,6 90,2

Kilde: SSB tabell 11993 (EAK: estimert for alle kommuner)

5.3.1. Hjemmebesøk til nyfødte av jordmor og helsesykepleier

Tabell 5-1 viser at fortsatt er under halvparten av nybakte familier som får tidlige hjemmebesøk av jordmor innen tre døgn etter hjemkomst fra sykehus. Antall hjemmebesøk gjennomført av jordmor gikk også ned fra 45,6 prosent i 2019 til 42,9 prosent i 2020. 

Hjemmebesøk som første konsultasjon gjennomført av helsesykepleier, har hatt en økning fra 2017 til 2019 til 90 prosent. I 2020 ble det imidlertid en nedgang til 69,9 prosent.  Dette skyldes nok først og fremst at det i forbindelse med utbruddet av covid-19 ikke ble anbefalt å gjennomføre hjemmebesøk i perioden mars til mai 2020. 

5.3.2. Konsultasjoner på helsestasjon- og skolehelsetjenesten

I 2017 var det i underkant av 98 prosent av barna som hadde gjennomført 2- og 4-års konsultasjoner ved helsestasjon (tabell 5-1). Tallene har holdt seg stabile, men fra 2019 er det en nedgang. Andel gjennomførte 2-årskonsultasjoner i 2019 var på nær 96 prosent, mens de ble redusert til 89 prosent i 2020. For 4-årskonsultasjoner er tallene 95,8 prosent i 2019 og 90,4 prosent i 2020. Nedgangen i 2020 kan skyldes nedsatt drift på helsestasjonene i pandemien.

Andel barn som fullførte helseundersøkelse på 1. trinn i grunnskolen i 2020 ligger på i overkant av 90 prosent. Dette er samme nivå i 2020 som året før. Dette er de eneste aktivitetstallene SSB har fra skolehelsetjenesten, og kan derfor ikke si noe generelt om hvor mye omdisponeringen har påvirket tilgjengelighet til helsesykepleiere for elever ved grunnskole og videregående skole. 

5.3.3. Årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Helsestasjons - og skolehelsetjenesten har i flere år vært et satsningsområde for regjeringen som har ønsket å styrke og utvikle den med økte ressurser via frie inntekter og tilskudd til kommunene. KOSTRA viser en positiv årsverksutvikling i tjenesten, både for helsesykepleier, jordmor, fysioterapeuter og leger. Det har det også vært en stor økning av sykepleiere uten videreutdanning i helsesykepleie eller annen spesialisering. Statsforvalterne og tjenestene har gjennom flere år gitt tilbakemelding om at det i flere kommuner likevel er vanskelig å rekruttere jordmødre og helsesykepleiere til ledige stillinger, noe som kan tyde på for lav utdanningskapasitet16

Fra 2017 har kommunen innrapportert årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i KOSTRA-skjema 1 fordelt på fem deltjenester; svangerskaps- og barselomsorg, helsestasjon 0-5 år, skolehelsetjenesten, herunder barne- ungdoms- og videregående skole og helsestasjon for ungdom17.

Tabell 5-2 Årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten per 10 000 innbyggere 0-20 år og 0-5 år. Etter utdanningsbakgrunn. 2015-2020.
  Avtalte årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten per 10 000 innbyggere 0-20 år (årsverk) Avtalte årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten per 10 000 innbyggere 0-5 år (årsverk)
  2015 2016 2017 2018 2019 2020 2015 2016 2017 2018 2019 2020
EAK Landet                        
Utdanning i alt 33,6 36,6 39,0 42,4 44,5 46,3 120,4 132,6 142,8 157,4 166,8 175,8
Helsesykepleiere 18,4 19,2 20,2 21,5 22,5 23,3 66,2 69,8 74,1 79,8 84,4 88,4
Jordmødre 2,4 2,7 3,0 3,5 3,9 4,2 8,6 9,7 11,1 13,0 14,5 15,9
Andre sykepleiere 3,8 5,0 5,6 6,4 6,9 7,2 13,5 18,0 20,6 23,7 25,9 27,5
Leger 1,6 1,6 1,6 1,7 1,7 1,8 5,7 5,8 6,0 6,2 6,3 6,7
Fysioterapeuter 1,5 1,7 1,9 2,0 2,1 2,0 5,5 6,2 6,9 7,3 7,8 7,5
Annen helsefaglig utdanning 3,4 3,9 4,1 4,7 4,8 5,3 12,1 14,0 15,0 17,4 17,9 20,1
Uten helsefaglig utdanning 2,5 2,5 2,5 2,7 2,6 2,6 8,8 9,0 9,1 10,1 9,9 9,7

Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)

Data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal fases inn i nytt kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Første steg i implementeringen i KPR vil være data om aktivitet i de helsetjenestene, blant annet data for gjennomføring av anbefalte konsultasjoner. Med KPR vil det bl.a. være mulig å følge enkeltpersoner over tid, og se på sammenheng mellom oppfølging i helsestasjons- og skolehelsetjenesten og andre helsetjenester. 

KPR skal bidra til et godt kunnskapsgrunnlag for utvikling av de kommunale helsetjenestene både for å fremme helse, forebygging og behandling. Statistikken vil kunne brukes som styringsinformasjon for kommunene, og for å kunne følge med på om kommunene klarer å gi det tjenestetilbudet de nasjonale faglige retningslinjene anbefaler. Fra 1. september 2022 skal alle landets kommuner rapportere inn data fra helsestasjon- og skolehelsetjenesten inkludert svangerskapsomsorgen. 

Beregning av bemanning

Helsedirektoratet har utviklet et verktøy for beregning av bemanning i helsestasjonen 0-5 år. Tilsvarende verktøy utvikles for beregning av jordmor bemanning i helsestasjonen, og for bemanning i skolehelsetjenesten. Målet med verktøyet er å bidra til planlegging av virksomheten i tjenesten, samt synliggjøre oppgavene som er pålagt gjennom lov eller forskrift, og som anbefales i de nasjonal faglige retningslinjene. 
 

 

14 Helsedirektoratet (2020) Manglende oppmøte på helsestasjon- en kartlegging rundt uteblivelse fra konsultasjoner i helsestasjonsprogrammet 0-5 år (IS-2928)

15 FHI (2021,12.april) Vaksinasjonsdekningen for 2020. https://www.fhi.no/nyheter/2021/stabilt-hoy-vaksinasjonsdekning-i-barnevaksinasjonsprogrammet--til-tross-fo/

16 Kompetanseløft 2020

17 Helsedirektoratet (2021) Ny oversikt over deltjenester skal gi bedre styring. nyhetssak https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/ny-oversikt-over-deltjenester-skal-gi-bedre-styring

Sist faglig oppdatert: 20. oktober 2021