Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 5.1Oppvekst og helse

Å skape gode rammer for oppveksten og utviklingen til barn og unge er en av de viktigste oppgavene i samfunnet. Det å fremme god oppvekst er en oppgave som flere sektorer har ansvar for og må samarbeide om.  En god oppvekst kan beskrives som en tilværelse preget av trygg og stabil tilknytning til omsorgspersoner, gode voksenmodeller og velfungerende barnehage, skole og nærmiljø. For at barn og unge skal oppleve mestring og bygge ressurser er det viktig å utvikle deres selvfølelse og egenverd, og spesielt følelsen av å kunne mestre hverdagslivets utfordringer og problemer. 

De fleste norske barn har det bra og har gjennomgående god helse. Men for en del barn og unge påvirker dårlig familieøkonomi og svekkede materielle levekår deres hverdag og utvikling negativt2.  

Barn tilbringer mye tid i barnehagen og på skolen, noe som gjør disse til sentrale arenaer for barn og unges oppvekstmiljø. Barnehagen og skolen gir barn og unge kunnskap og ferdigheter de trenger til senere utdanning og deltakelse i samfunnslivet3

Det er en sammenheng mellom utdanning og helse, men årsaksforholdene er sammensatte. 
Utdanning gir barn og unge ressurser og påvirker personlige og psykologiske egenskaper, som igjen vil ha helsemessige konsekvenser4. Utdanningen påvirker også fremtidige levekår i bred forstand, og derfor hvilke helsefremmende og helsebelastende omstendigheter en utsettes for. Mange levekårsforhold varierer med utdanning: materiell levestandard, arbeidsforhold, livsstil og psykiske belastninger5.

Enkelte barn har behov for særskilt oppfølging. Dette kan gjelde både i barnehagen og skolen, i hjemmet og/eller på fritiden.  I slike tilfeller er det viktig at spesialpedagogisk tjeneste, helsestasjon- og skolehelsetjenesten samarbeider med barnehage og skole. 

Det er en stor folkehelseutfordring at mellom 20-25 prosent av unge ikke gjennomfører videregående opplæring innen fem/seks år. Personer uten videregående opplæring har økt risiko for levekårs- og helseproblemer og svekket utdannings- og arbeidsmarkedstilknytning. Gjennomføring av videregående opplæring kvalifiserer for jobber og videre utdanning, og gir dermed bedre muligheter for at unge skal lykkes på arbeidsmarkedet og for aktiv deltakelse i samfunnet. 

Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg. Barnevernet bistår foreldre i tilfeller hvor de har behov for hjelp i kortere eller lengre perioder. Tjenesten tilbyr foreldretrening og andre familie- og nærmiljøbaserte tiltak og metoder for å hjelpe barn og ungdom. Tall fra Folkehelserapporten6 viser at om lag 1 av 20 barn og unge vokser opp under forhold preget av vold (barnemishandling). Andelen har vært stabil over tid. Mindre alvorlig fysisk vold mot barn og unge har avtatt betydelig over tid og forekommer hos om lag 1 av 5. Når det gjelder seksuelle overgrep, oppgir 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter at de har opplevd dette før fylte 18 år enten fra voksne eller jevnaldrende7. Omfanget av seksuelle overgrep øker fra barnealderen til ungdomsalderen, med en markant økning i forbindelse med at puberteten inntrer8. Det har vært en liten nedgang i seksuelle overgrep over tid, viser de to UngVold-undersøkelsene fra 2007 og 20159. Barn som lever med vold og overgrep, kan få alvorlige og varige psykiske og fysiske skader. Kommunene har en viktig oppgave i å oppdage og gi rett oppfølging til barn og unge som har utfordringer eller er utsatt for vold og/eller omsorgssvikt. Da er det nødvendig at kommunene har gode rutiner og et velfungerende formalisert samarbeid på tvers som er forankret i ledelsen.

Politiet samhandler med barnevern, skole og andre kommunale instanser og frivillige organisasjoner for å forebygge barne- og ungdomskriminalitet. For å forebygge tilbakefall og gjengkriminalitet er det vedtatt straffereaksjoner, ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Ved å benytte skreddersydde tiltak og gjenopprettende prosesser, vil man gi unge lovbrytere tett oppfølging og nødvendig støtte til å mestre utfordringer og dermed forhindre en videre kriminell utvikling. Reaksjonene skal styrke den enkelte ungdoms ressurser, og skal engasjere både private og offentlige nettverk.

 

 

2 Helsedirektoratet (IS-2412) 2015. Sosioøkonomisk status og barn og unges psykologiske utvikling. Familiestressmodellen og familieinvesteringsperspektivet

3 https://www.fhi.no/fp/oppvekst/hent-oppvekstprofil/

4 Mæland 2010. Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Universitetsforlaget

5 Helsedirektoratet (IS-1573) Jon Ivar Elstad 2008. Utdanning og helseulikheter. Problemstillinger og forskningsfunn. 

6 FHI Folkehelserapporten – helsetilstanden i Norge  

7 FHI Folkehelserapporten – helsetilstanden i Norge – Vold og skader

8 Kloppen, K., Haugland, S., Svedin, C. G., Mæhle, M., & Breivik, K. (2016). Prevalence of child sexual abuse in the Nordic countries: A literature review. Journal of Child Sexual Abuse, 25(1), 37-55.

9 NOVA rapport 5/16, Mossige, Svein og Stefansen, Kari: Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2015.

Siste faglige endring: 20. oktober 2021