Kapittel 4 Oppdaterte anslag på samfunnsøkonomiske kostnader ved tobakksrøyking

Her gjør vi en beregning av samfunnskostnadene relatert til de ulike sykdommer og sykdomsgrupper som tobakksrøyking bidrar til. Deretter gjør vi en vurdering av om det er eventuelle andre samfunnskostnader av tobakksrøyking enn de helserelaterte som også kan være av betydning å inkludere.

Samfunnsøkonomiske kostnader ved tobakksrøyking basert på sykdomsbyrdedata for 2021

Her vises det hvordan en beregning av samfunnskostnader ved tobakksrøyking kan gjøres når man kobler de enkelte sykdomsgruppene der slik røyking gir økt risiko for ulike sykdommer (jf. tabell 3.1) til samfunnskostnadene for de tilsvarende sykdomsgruppene (jf. tabell 4.1). Vi kan ikke på en enkel måte relatere samfunnskostnader til enkeltsykdommene slik disse inngår i GBD-data for det er kun data på sykdomsgruppenivå som inngår i rapporten om samfunnskostnader.

Utgangspunktet for beregningen som gjøres her er sykdomsbyrden anslått i helsetapsjusterte leveår (DALY). GBD-data (Institude for Health Metrics and Evaluation, 2025) anslår at 6,6 prosent av alle de 1 430 958 DALY (helsetapsjusterte leveår) som gikk tapt i den norske befolkningen i 2021 kan tilskrives tobakksbruk. I dette anslaget på 92 309 DALY som skyldes tobakksbruk inngår både røyking, passiv røyking og røykfri tobakk (tyggetobakk, ikke snus) (jf. tabell 3.1). I tillegg inngår helserelaterte samfunnskostnader beregnet med utgangspunkt i den totale sykdomsbyrden (jf. tabell 4.1) og hvordan disse er fordelt på ulike sykdomsgrupper (jf. tabell 4.1 og 4.2). Beregningsmetoden er forklart og vurdert mer detaljert og stegvis under.

Beregningsmetode for å anslå størrelsesorden på samfunnskostnader relatert til ulike risikofaktorer (her tobakksrøyking og 2021 som beregningsår):

1. Utgangspunktet er sykdomsbyrden målt i DALY forårsaket av tobakksrøyking som risikofaktor basert på GBD-data fra IHME (Institude for Health Metrics and Evaluation, 2025) (jf. tabell 3.1).
2. Sykdomsbyrden relatert til tobakksrøyking fordeles på de tilsvarende sykdomsgruppene som de totale helserelaterte samfunnskostnadene er fordelt på i rapporten Samfunnskostnader av sykdom og ulykker 2019-2021 (jf. tabell 4.1).
3. Den økonomiske verdien av sykdomsbyrden for 2021 beregnes basert på samme verdi på et DALY som ble anvendt i rapporten Samfunnskostnader av sykdom og ulykker 2019–2021. Dette er en verdi på 0,98 mill. 2021-kr som inkluderer både helserelatert livskvalitet og annen ikke-materiell livskvalitet, men som er uten produksjonstap fordi BNP per innbygger, som i denne sammenheng anses som et anslag på det som gir materiell livskvalitet, er trukket ut av verdien på et statistisk leveår.
4. Til å anslå samfunnskostnadene relatert til tobakksrøyking for de ulike sykdomsgruppene der slik røyking iht. GBD-data medfører sykdom, anvendes forholdet mellom den økonomiske verdien av sykdomsbyrden, helsetjenestekostnader og produksjonstap for de ulike sykdomsgruppene fra rapporten «Samfunnskostnader av sykdom og ulykker 2019–2021» (jf. tabell 4.2).

Dette er en systematisk beregningsmetode som er kunnskapsbasert og gir en nyttig overordnet konsistens som er vesentlig når kostnader på samfunnsnivå skal anslås. For eksempel varierer fordelingen på henholdsvis sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader og produksjonstap betydelig mellom ulike sykdomsgrupper. Dette er det viktig å ta hensyn til fordi ulike risikofaktorer påvirker risiko for sykdom i svært ulike sykdomsgrupper, men også fordi hver enkelt risikofaktor påvirker risiko for svært ulike sykdommer. Røyking påvirker for eksempel både risiko for svulster, der sykdomsbyrden utgjør over 80 prosent av samfunnskostnadene, og risiko for muskel- skjelettsykdommer, der sykdomsbyrden utgjør 50 prosent av samfunnskostnadene.   

En styrke ved beregningsmåten er at GBD-data er basert på en anerkjent metodikk for å anslå den totale sykdomsbyrden i den generiske helseenheten DALY. Dette gjør det mulig å fordele sykdomsbyrden på ulike sykdomsgrupper. En annen styrke er at GBD-data anvender en ensartet metodikk for å anslå ulike risikofaktorers bidrag til den totale sykdomsbyrden i befolkningen.

En svakhet ved beregningsmetoden per i dag er at ikke alle sykdommer som er forårsaket av en enkelt risikofaktor er inkludert i GBD-dataene. En annen svakhet er at bidraget til sykdomsbyrden fra flere ulike risikofaktorer samtidig ikke er godt nok kartlagt. Dette er svakheter som vil bli mindre etter hvert som GBD-data vil ta inn flere av de sykdommer som påvirkes av de enkelte risikofaktorene og kunne gi bedre anslag på totalbidraget for påvirkbare risikofaktorer når for eksempel ulike risikofaktorer opptrer samtidig i deler av befolkningen.

En begrensning i beregningsmåten er at rapporten for samfunnskostnader har data for sykdomsgrupper, ikke for enkeltsykdommer. Usikkerheten i disse dataene er imidlertid p.t. av en slik art at de anses å være beregninger som gir anslag på riktig størrelsesorden. Da kan en fordeling på enkeltsykdommer vanskelig forsvares.

Samfunnskostnader av tobakksrøyking, passiv røyking og bruk av tyggetobakk

Tabellene 4.3, 4.4 og 4,5 viser samfunnskostnader av hhv. tobakksrøyking, passiv røyking og bruk av tyggetobakk i Norge i 2021. Disse er beregnet med beregningsmetoden beskrevet over.

De totale samfunnskostnadene relatert til tobakksrøyking er anslått til nesten 120 mrd. 2021-kroner. Grunnen til at kostnadene er anslått i 2021-kroner er at vi per nå ikke har anslag på samfunnskostnader relatert til sykdom og ulykker for senere år enn 2021, og en enkel prisjustering av dette anslaget vil ikke være en akseptabel fremgangsmåte for å anslå kostnader for senere år. Kostnader for året 2023 vil imidlertid kunne beregnes når ny rapport om samfunnskostnader relatert til sykdom og ulykker publiseres i 2026.

De totale samfunnskostnadene relatert til passiv røyking er anslått til 12 mrd. 2021-kroner for året 2021. Og de totale samfunnskostnadene relatert til bruk av tyggetobakk, her tatt med for fullstendighets skyld, er for 2021 anslått til i overkant av 0,5 mrd. 2021-kroner.

Samfunnskostnadene som er estimert relatert til hhv. tobakksrøyking, passiv røyking og bruk av tyggetobakk er i prinsippet også et anslag på maksimal potensiell gevinst dersom slik tobakksbruk opphører. Helsegevinsten i form av redusert sykelighet er en gevinst som med en viss rimelighet kan antas å være mulig å oppnå. Men det må tas forbehold om at sykdom på grunn av andre årsaker enn tobakksbruk kan oppstå i de ekstra leveårene som vinnes på grunn av redusert tobakksbruk.

I hvilken grad slik sykdom og skade vil oppstå vil være avhengig av hvilke andre livsstilsrelaterte- og andre risikofaktorer befolkningen er eksponert for. Likeledes må det tas forbehold om at det er usikkert i hvilken grad helsetjenestekostnader og produksjonstap vil bli redusert som resultat av at noen reduserer sin tobakksbruk eller slutter helt, og dermed får redusert risiko for sykdom. Dette er et generelt forbehold som også tas i rapporten Samfunnskostnader av sykdom og ulykker relatert til anvendelse av slike kostnadsdata. Mer om anvendelse i kapittel 5.

Andre samfunnskostnader av tobakksbruk enn de helserelaterte

Andre samfunnskostnader av tobakksbruk (enn det direkte helserelaterte på grunn av inntak av tobakksrøyk/nikotin), som for eksempel brann, kan det også være grunn til å omtale. Dette kan gjøres forholdsvis kort ettersom det i rapporten fra 2010 (Helsedirektoratet, 2010) konkluderes som følger:

«I en beregning av størrelsesorden på samfunnskostnader relatert til røyking synes kostnader relatert til brann med røyking som sannsynlig årsaksfaktor, og antall liv/leveår som går tapt, å være av relativt liten betydning sammenlignet med kostnader av død og sykdom som er direkte røykerelatert…»

Det er i dette oppdraget antatt at dette er en konklusjon som fortsatt gjelder, og det er antatt at det samme gjelder for annet enn brann.