Kapittel 3 Helserisikoen ved tobakksrøyking – kunnskapsgrunnlag

Valg av 2021 som beregningsår – et resultat av datatilgjengelighet

For å anslå de totale helserelaterte [1] samfunnskostnadene av tobakksrøyking må vi summere verdien av hva slik røyking forårsaker av

1. tap av velferd/livskvalitet for befolkningen (målt som sykdomsbyrde i helseenheten helsetapsjusterte leveår, DALY)
2. produksjonstap for samfunnet (som følge av sykefravær, uførhet og død i arbeidsfør alder)
3. ressursbruk i helse- og omsorgstjenesten

I slike anslag på samfunnskostnader legges det til grunn at manifestert sykdom i en gitt periode, for eksempel ett år, er vesentlig som forklaringsfaktor for produksjonstap og helsetjenestekostnader i den samme perioden. Da er det en fordel, for ikke å si forutsetning, at vi har tilgang til data for ett og samme år for alle disse tre kostnadskomponentene.

Oppdraget om å beregne totale samfunnsøkonomiske kostnader av tobakksbruk hadde leveringsfrist 1. desember 2025. Det betyr at vi må basere oss på rapporten Samfunnskostnader av sykdom og ulykker 2019–2021, der 2021 er siste året vi har data både for sykdomsbyrde, produksjonstap og helsetjenestekostnader.

Selv om det er publisert nye sykdomsbyrdedata fra IHME (Institude for Health Metrics and Evaluation, 2025) før dette tobakkoppdragets leveringsfrist, vil vi ikke ha en ny rapport om samfunnskostnader klar før etter leveringsfristen. Eventuelle nye sykdomsbyrdedata for Norge, og nye vurderinger av tobakksrøykings tilskrivbare andel, (slike vil for øvrig tilkomme fortløpende etter hvert som ny kunnskap etableres i kommende år), vil dermed måtte inngå i senere beregninger av samfunnsøkonomiske kostnader av tobakksbruk.

I dette tilfellet vil en oppdatering for eksempel kunne gjøres allerede i forbindelse med det mer omfattende oppdraget som også inkluderer risiko relatert til alkohol, fysisk inaktivitet og kosthold. Det mer omfattende oppdraget har leveringsfrist i 2026 og vil trolig også bli videreført med samfunnsøkonomiske tiltaksvurderinger.

Snarlig økt kunnskapstilfang og dermed trolig bedre kostnadsanslag over tid

I det mer omfattende oppdraget vil sykdomsbyrdedata (GBD-data) fra IHME (Institude for Health Metrics and Evaluation, 2025) være et naturlig utgangspunkt for å anslå sykdomsbyrden ved ulike risikofaktorer, men også andre (konkurrerende?) forskningsprogrammer/enkeltstudier vil kunne være relevante å vurdere. Jamfør for eksempel at Helsedirektoratet tidligere har funnet det nødvendig å gjøre egne studier av fysisk inaktivitet som risikofaktor ettersom GBD-data bare har hatt med et forholdsvis lite antall sykdommer i sine studier. I hvilken grad det er mulig å anvende ulike kilder til befolkningsrisiko når det skal gjøres analyser av ulike tiltak rettet mot ulike risikofaktorer uten at det for eksempel blir dobbelttelling, er et sentralt spørsmål for det mer omfattende oppdraget.

Tobakksrøyking som risikofaktor – det helsefaglige kunnskapsgrunnlaget

I dette tobakksoppdraget tilsier vurderingen over at det blir riktig å basere oss på sykdomsbyrdedata fra GBD-2021. Denne rapporten om samfunnskostnader ved tobakksbruk må i så tilfelle oppdateres etter hvert som GBD-2023, GBD-2025, osv. blir publisert i kommende år. Dessuten vil de økonomiske verdiene på sykdomsbyrden, som baseres på verdien av helseenheter som er avledet av verdien på et statistisk liv, måtte oppdateres etter hvert som verdien av et statistisk liv justeres henhold til Finansdepartementets rundskriv (regjeringen.no). Mer om dette i de etterfølgende kapitlene.

Sykdomsbyrden på befolkningsnivå er en størrelse som kan anvendes i anslag på velferdsøkonomiske virkninger i samfunnsøkonomiske kostnadsvurderinger. Sykdomsbyrden som resultat av alle sykdommer og skader er i GBD-data anslått til 1 430 958 helsetapsjusterte leveår (DALY) for Norge i 2021 (Institude for Health Metrics and Evaluation, 2025). Andelen av denne totale sykdomsbyrden som er forårsaket av tobakksbruk er anslått til 6,6 prosent og utgjør omtrent 92 000 – 94 000 DALY.

Tobakkandelen av sykdomsbyrden er vist i tabell 3.1 fordelt på de ulike sykdomsgruppene som inngår i beregningene, og de ulike eksponeringene for tobakk den norske befolkningen er gjenstand for. Egen røyking utgjør 90 prosent av sykdomsbyrden relatert til tobakk og passiv røyking utgjør 9 prosent. Bruk av tyggetobakk utgjør kun 4 promille av sykdomsbyrden i 2021.

Det kan være verdt å merke seg at når det gjelder egen røyking er det i størst grad ulike former for kreft som bidrar til sykdomsbyrden, mens for dem som er utsatt for passiv røyking er det sykdommer i sirkulasjonssystemet (hjerte-kar) og sykdommer i åndedrettssystemet som bidrar til størst sykdomsbyrde.

* Tilsvarende sykdomsgruppene som inngår i rapporten Samfunnskostnader av sykdom og ulykker 2019-2021. 
** «Tobakksbruk totalt» er IHMEs oppgitte korrigerte sum når ulike former for tobakksbruk påvirker de samme sykdommene.