Denne rapporten om samfunnsøkonomiske kostnader ved tobakksrøyking er utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Oppdraget, «Oppdatert vurdering av samfunnsøkonomiske kostnader ved tobakksbruk», har følgende ordlyd
«Departementet viser til Helsedirektoratets rapport ‹Samfunnsøkonomiske kostnader av røyking. En vurdering av metodikk og kostnadenes størrelsesorden (PDF)» fra 2010, og ber direktoratet om å lage en oppdatert rapport.»
Dette oppdraget om samfunnsøkonomiske kostnader ved tobakksbruk/røyking vil bli sett i sammenheng med et mer omfattende, men delvis overlappende, oppdrag i tildelingsbrevet som i tillegg til tobakk også omfatter risikofaktorene alkohol, fysisk inaktivitet og kosthold.
Innledningsvis vil vi opplyse om at ettersom det ikke finnes gode sykdomsbyrdedata for annen tobakksbruk i Norge enn for tobakk som røykes, vil besvarelsen av dette oppdraget dreie seg om samfunnskostnader ved røyking. Snus, og for eksempel tyggetobakk som kun anvendes i begrenset grad, inngår dermed ikke i kostnadsvurderingene som gjøres i denne rapporten.
Litt om folkehelsetiltak, samfunnskostnader og hva som er beslutningsrelevante analyser
Folkehelsetiltak er tiltak som gjerne er rettet mot en såkalt «ellers frisk befolkning» og som gjennomføres i ulike samfunnssektorer. Når det skal gjøres samfunnsøkonomiske analyser av folkehelsetiltak er det vesentlig at nytten av tiltakene beregnes på en ensartet måte for at tiltakene skal kunne sammenlignes og prioriteres med hensyn på måloppnåelse og effektiv ressursbruk. En ensartet nytteberegning av konsekvenser for helse og livskvalitet oppnås ved å følge anbefalingene i Helsedirektoratets temaveileder til utredningsinstruksen.
Denne temaveilederen supplerer Finansdepartementets rundskriv Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser (regjeringen.no, PDF) og Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings overordnede veileder i samfunnsøkonomiske analyser (dfo.no). I tillegg er rapporten Samfunnskostnader av sykdom og ulykker 2019–2021 også å anse som et vesentlig grunnlagsdokument. Denne gir en overordnet problembeskrivelse (jf. første spørsmål i utredningsinstruksen) med utgangspunkt i sykdomsbyrdedata for den norske befolkningen.
Metodikken som i henhold til utredningsinstruksen (regjeringen.no) anbefales for analyser av tiltak som har virkninger på folkehelsen vil måtte anvendes både i tobakksoppdraget og det mer omfattende oppdraget, der flere risikofaktorer inngår, for at resultatene fra oppdragene skal være beslutningsrelevante.
Hvordan oppdraget om samfunnsøkonomiske kostnader av tobakksbruk besvares
I rapporten Samfunnsøkonomiske kostnader av røyking – en vurdering av metodikk og kostnadenes størrelsesorden (PDF) fra 2010 er det gjort både teoretiske og empiriske metodiske vurderinger om hvordan samfunnsøkonomiske kostnader av røyking best kan anslås. Når Helsedirektoratet i tildelingsbrevet for 2025 (regjeringen.no) har fått i oppdrag å oppdatere denne rapporten, vil vi gjøre dette basert på den metodiske utvikling som har funnet sted siden 2010 på fagområdet samfunnsøkonomisk analyse og hvilken ny kunnskap som er tilkommet om helserisiko. Gitt ordlyden i det nye oppdraget, betyr dette at vi i denne oppdaterte rapporten først må
- vurdere den metodiske utviklingen og velge riktig metodikk for å anslå de samfunnsøkonomiske kostnadene ved tobakksrøyking.
- vurdere det helsefaglige kunnskapsgrunnlaget med hensyn på om det er mulig å fastslå den isolerte helserisikoen av tobakksrøyking (røyking som risikofaktor), og anslå denne i en generisk helseenhet som f.eks. helsetapsjusterte leveår (DALY).
De økonomifaglige og helsefaglige vurderingene omtalt i punktene over gjøres i henholdsvis kapittel 2 og 3. I kapittel 4 presenteres oppdaterte anslag på samfunnsøkonomiske kostnader ved røyking.
Til slutt gjøres det i kapittel 5 en vurdering av hvordan de nye anslagene på samfunnsøkonomiske kostnader ved røyking kan anvendes i samfunnsøkonomiske analyser av tiltak som kan redusere omfanget av røyking i Norge. Dette ble også gjort i rapporten fra 2010 og er dessuten også relevant for det mer omfattende oppdraget som også inkluderer alkohol, fysisk inaktivitet og kosthold.