Gode samarbeidsmodeller forutsetter at kommunene opplever at de er en likeverdig partner og at de involveres i utviklingen av modeller. Mulige gevinster for kommunene og muligheter for lokale tilpasninger bør da synliggjøres, men må ivareta spesialisthelsetjenestens opptaksområder.
Endringer i føringer for hvordan spesialisthelsetjenesten jobber, medfører ofte en tilsvarende endring i kommunenes måte å jobbe på. For å lykkes med endring, er det en forutsetning at føringer som gis gjelder både kommunene og spesialisthelsetjenesten. Helsefellesskapene kan være en god arena for å planlegge og implementere de endringer som foreslås i rapporten.
Lokal variasjon
- Mulighet for lokale tilpasninger muliggjør videreføring eller tilpasning av eksisterende samarbeidsmodeller, som ivaretar prinsippene, fremfor innføring av nye modeller.
Gevinster for kommunen
- Kommunene har ansvar for oppfølging av barn og unge med psykiske helseplager både før, under og etter utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. Bedre samarbeid i hele prosessen kan bidra til unødig ressursbruk på henvisninger som avslås, og erstattes med bedre dokumentasjon av barnets behov i henvisningen, bedre samarbeid om ulike tiltak og mer målrettede og tilpassede tiltak når barn og unge er underveis eller ved avslutning i spesialisthelsetjenesten.