Datagrunnlaget fra Tradesolution i 2018 viser at gjennomsnittlig saltinnhold ligger på eller under saltmålet i 11 av 27 matvarekategorier (ca. 40 %). I kategorier som vises med ett saltmål er til sammen litt over halvparten av produktene i tråd med saltmålet. Sammenlignet med 2016 er gjennomsnittlig saltinnhold lavere i 16 av 31 kategorier (ca. 50 %) i 2018. Dette gjelder for kategorier innen kornvarer, kjøttprodukter, fiskeprodukter, meieri- og spisefett og gruppen andre matvarer der blant annet ferdigretter, tilbehør og snacks inngår. For enkelte kategorier ligger gjennomsnittet i 2018 fortsatt betydelig over målet.
For å relatere saltinnholdet til salgsvolumet, er det beregnet vektede gjennomsnitt. Her viser datagrunnlaget for 2018 at det vektede gjennomsnittlige saltinnholdet er på eller under saltmålet i 17 av 27 kategorier (ca. 60 %). Vektet gjennomsnitt er lavere enn gjennomsnittet blant kategoriene ferskt brød, deiger, kjøttpålegg, saltet/marinert kjøtt, saltet/røkt kjøtt, lettsaltet fisk, fiskemat, varm- og kaldrøkte fiskeprodukter, ost og spisefett. Dette tyder på at volumprodukter ligger lavere i saltinnhold enn produkter med lavere salgsvolum og kan indikere at volumprodukter ligger noe foran i arbeidet med saltreduksjon.
Resultater fra et analyseprosjekt for saltinnhold i 200 indikatormatvarer som har foregått parallelt med Saltpartnerskapet, bekrefter dataene fra Tradesolution med positiv utvikling med lavere saltinnhold for kategorier som ferske brød, kjøttpålegg og leverpostei i 2018 sammenlignet med 2014–15. Resultatene viser også samlet sett at flere produkter er i samsvar med saltmålet i 2018 enn i 2014–15.
Brød og kjøttprodukter er blant de to største kildene til salt i kostholdet. Redusert saltinnhold i disse kategoriene, kan derfor ha særlig betydning for saltinntaket i befolkningen.
For aktørene innen servering er det i perioden 2016–18 samarbeidet om et pilotprosjekt for årlig innsamling av data for innkjøp av salt og salt i produkter. Det er utviklet en «Saltskole» for å øke bevisstheten om saltets betydning for helsen og hvordan saltinnholdet i servert mat kan reduseres. Aktørene har gjennomført ulike saltreduksjonstiltak.
Forbrukernes kunnskap om salt, helse og saltinnhold i matvarer er høy og lite endret i perioden 2015–2018, men det er fortsatt behov for stor oppmerksomhet på salt i kommunikasjonsarbeidet.
Arbeidet med reduksjon av salt i matvarer har vært drevet av partenes motivasjon for å bidra til bedre folkehelse. De veiledende saltmålene har vært benyttet av de aller fleste. Arbeidet med saltreduksjon er imidlertid ressurskrevende hos den enkelte aktør. Produsentene rapporterer om utfordringer knyttet til saltreduksjon og ivaretakelse av produktenes smak og konsistens. Det etterspørres videre forskning om bruk av salterstattere for ytterligere reduksjon i enkelte kategorier. I serveringsbransjen er det påpekt behov for bedre og kvalitetssikret informasjon av saltinnhold i innkjøpsportalene og at monitorering av salt må forbedres, både i serveringsmarkedet som sådan, og for saltregnskapet internt hos den enkelte aktør/kjede.
En annen utfordring er at befolkningens totale inntak av salt i 2018 ikke er kjent, da det ikke foreligger nye forbruks- eller kostholdsundersøkelser siden de forrige undersøkelsene i 2010–2012. Det er således ikke mulig å gi en samlet vurdering av om partnerskapets overordnede målsetning om reduksjon av saltinntaket i befolkningen til 8,5 g/dag innen 2018 er nådd.
Kartleggingen av aktørenes erfaringer med Saltpartnerskapet gjennom Fafos undersøkelse, viser at arbeidet har vært drevet av partenes ønske om i fellesskap å bidra til bedre folkehelse. Et likeverdig samarbeid mellom bransje, myndigheter, FoU-miljøer og interesseorganisasjoner er motiverende og har gitt resultater på kort tid. Partene ønsker derfor å fortsette samarbeidet gjennom en ny partnerskapsperiode for 2019–2021. Det er arbeidet med å sette nye mål for ytterligere reduksjon av salt i matvarer og serverte retter for denne perioden.