De innrapporterende virksomhetene har fordelt sine IKT-kostnader langs to dimensjoner.
Den første dimensjonen gjelder hvilke IKT-funksjonsområder kostnadene tilhører. Kostnadene er fordelt mellom fem hovedfunksjonsområder:
- applikasjonsutvikling og -forvaltning
- infrastruktur, datasentre og nettverk
- IT-driftsovervåkning, tjenestekontinuitet og sikkerhet
- IT-styring og tjenesteledelse
- sluttbrukertjenester, inkludert sluttbrukerutstyr og brukerstøtte
Den andre dimensjonen gjelder hvilken IKT-ressurstype kostnadene er knyttet til. De ulike ressurstypene som kartlegges, inkluderer
- hardware
- software
- personell – intern
- personell – ekstern
- personell – øvrig årsverk frigjort til IKT
- allmenne skytjenester
- utsatte tjenester
Som beskrevet under delkapittelet om kvalitet og usikkerhet i tallene, ble inndelingen av IKT-funksjonsområdene revidert etter 2021. I datainnsamlingen for 2022–2023 ble flere IKT-funksjonsområder slått sammen til større kategorier. Mellom 2023 og 2024 er det ikke gjort ytterligere justeringer.
IKT-funksjonsområde
IKT-funksjonsområde viser hvordan IKT-kostnadene fordeler seg langs ulike IKT-områder.
Gjennom måleperioden er det en vedvarende stabilitet i hvordan kostnadene fordeler seg mellom ulike IKT-funksjonsområder. Sektoren fortsetter å bruke en større andel av IKT-budsjettet på applikasjonsutvikling og -forvaltning sammenlignet med helsetjenestetilbydere og statlige funksjoner internasjonalt. Samtidig viser helseregionene en gradvis økning i fokus på IT-sikkerhet og infrastruktur i perioden.
Kostnadene for drift og forvaltning av de nasjonale e-helseløsningene ble med virkning fra 2022 overført fra Direktoratet for e-helse (regjeringen.no) til NHN via helseregionene og kommunene. Denne overføringen har hatt konsekvenser for hvordan noen av IKT-kostnadene har blitt klassifisert. Dette gjenspeiles blant annet i den markant nedgang i andelen kostnader knyttet til IT-styring og tjenesteledelse blant de nasjonale virksomhetene. I årene i ettertid har denne tendensen snudd for de nasjonale virksomhetene. Mellom 2023 og 2024 er det en stabil utvikling, men noe høyere kostnader til IKT-funksjonsområdene IT-sikkerhet og infrastruktur og infrastruktur- datasenter og nettverk.
Fordelingen av IKT-kostnader per aktør viser forskjeller mellom virksomhetenes bidrag innenfor ulike IKT-funksjonsområder. Tallene viser at de regionale IKT-leverandørene står for majoriteten av leveransene innen de fleste IKT-funksjonsområder. Tidligere var NHN som brukte mest på IT-driftsovervåkning, tjenestekontinuitet og sikkerhet, men er i 2024 er dette HSØ. Dette gjenspeiler en generell tendens der de regionale IKT-leverandørene utgjør en økende andel av IKT-kostandene innenfor alle IKT-funksjonsområdene, noe som blir nærmere beskrevet i del 3 av rapporten.
IKT-ressurstype
IKT-ressurstype viser hvilken type ressurser som brukes inn i IKT arbeidet.
Lønnskostnader for internt og eksternt personell utgjør hoveddelen av IKT-kostnadene i sektoren. De eksakte andelene for personellkostnader og fordelingen mellom internt og eksternt personell varierer. I måleperioden har andelen kostnader til innleie av eksternt personell gått betydelig ned i de begge de to gruppene.
I helseregionene var det en økning i andelen kostnader til innleid personell i 2021 og 2022, som blant annet kan tilskrives implementeringen av større IKT-prosjekter, som Helseplattformen i Helse Midt-Norge. I 2024 varier kostnadene brukt på innleie av IKT-personell i helseregionene mellom 5 % og 20 %.
Den totale andelen IKT-kostnader brukt på personell har vært relativt stabil. I 2020 utgjorde personellkostnadene 62 % av de totale IKT-kostnadene, mens tilsvarende andel i 2024 var 65 %, blant de nasjonale virksomhetene. Tilsvarende for helseregionene er 51 % og 54 %. Dette kan indikere at en nedgang i bruk av eksterne ressurser har blitt kompensert med økt bruk av interne årsverk. Forskjellen mellom nasjonale virksomheter og helseregioner når det kommer til ressurstyper tyder på at helseregionene i større grad utfører sitt IKT-arbeid med interne ressurser.
En annen tendens er at de nasjonale virksomhetene bruker en større andel av sine IKT-kostnader på tjenesteutsetting, samtidig som de rapporterer lavere andeler brukt på software og hardware sammenlignet med helseregionene. I helseregionene er bildet motsatt, med en større andel av IKT-kostnadene brukt på ressurstypene hardware og software.
Generelt er graden av tjenesteutsetting til private tilbydere lav i Norge. I 2024 gikk omtrent 3 % av helseregionenes IKT-kostnader og 17 % av de nasjonale virksomhetenes IKT-kostnader til utsatte tjenester. Blant de nasjonale aktørene har Direktoratet for e-helse tidligere stått for en stor del av tjenesteutsettingen tidligere. I 2024 sto NHN for 34 % av kostnadene til usatte tjenester blant de nasjonale virksomhetene og 22 % av kostnadene til utsatte tjenestene for sektor som helhet.