Som vist i det forrige kapitlet står helseregionene for hoveddelen av ressursbruken innenfor IKT. I dette kapitlet analyserer vi ressursbruken til helseregionene gjennom ulike forholdstall.
Det er viktig å merke seg at tallene i dette kapitlet ikke omfatter kjøp fra NHN [1]. Figurene og tilhørende kommentarer er utformet for å gi et mer detaljert bilde av utviklingen i bruk av IKT i spesialisthelsetjenesten over tid.
Gjennom måleperioden som helhet ser vi en relativt stabil vekst i IKT-kostnadene på tvers av helseregionene. Samtidig har hver helseregion ett eller flere tidspunkter der kostnadene øker mer enn i andre perioder.
I Helse Sør-Øst er den største prosentvise veksten i IKT-kostnader registrert mellom 2021 og 2022. For Helse Vest finner vi en tilsvarende markant økning mellom 2020 og 2021, men har hatt en jevn økning siden 2022 som gjør at Helse Vest er helseregionen med størst prosentvis vekst i kostnader mellom 2022 og 2024.
Helse Midt-Norge og Helse Nord skiller seg ut ved å ha flere perioder med både nedgang og oppgang i IKT-kostnader. I Helse Midt-Norge ser vi slike økninger mellom 2018 og 2019, mellom 2020 og 2021, og mellom 2021 og 2022. I Helse Nord finner vi betydelig vekst innenfor flere enkeltår siden 2020. Det er også verdt å merke seg at både Helse Midt-Norge og Helse Nord har hatt enkeltår med nedgang i IKT-kostnader. For Helse Midt-Norge ser vi en reduksjon mellom 2022 og 2023, mens Helse Nord hadde en nedgang mellom 2018 og 2019 og mellom 2023 og 2024.
Ulike forholdstall over tid
For å kompensere for ulik absolutt størrelse mellom helseregionene er det nyttig å analysere ulike nøkkeltall i forhold til hverandre. Dette gjør det mulig å vurdere om det er tilsvarende vekst mellom ulike ressurstyper. I det følgende delkapittelet ser vi nærmere på tre sentrale forholdstall:
-
forholdet mellom ulike typer årsverk
-
IKT-kostnader i forhold til årsverk
-
IKT-kostnader i forhold til totale driftskostnader
Det er viktig å bemerke at helseregionene har ulik organisering og IKT-kapasitet, noe som påvirker IKT-kostnadsnivået. Hensikten med disse figurene er derfor ikke å sammenligne regionene direkte, men å belyse utviklingen over tid innad i hver helseregion.
Med dette perspektivet ser vi at alle helseregionene har hatt en jevn, men svak økning på tvers av disse forholdstallene gjennom måleperioden.
Figuren viser forholdet mellom antall årsverk innen IKT og totalt antall årsverk i de regionale helseforetakene. Over tid har andelen IKT-årsverk økt i alle helseregionene. Utviklingen gjennom måleperioden viser at veksten i antall IKT-årsverk har vært relativt høyere enn veksten i andre årsverk i samtlige regioner.
Figuren viser kostnadsutviklingen per årsverk, beregnet ved å dele de totale IKT-kostnadene i hver region på det oppgitte antallet årsverk. Denne beregningen inkluderer også kostnader knyttet til andre funksjonsområder enn personell, slik som hardware, software og utsatte tjenester (jf. figur 10 og 11). Utviklingen viser en jevn økning i kostnader per årsverk fra år til år, med enkelte mindre variasjoner mellom årene.
Andelen IKT-kostnader av de totale driftskostnadene indikerer hvor stor andel av de tilgjengelige ressursene som er allokert til IKT. En økning i dette forholdstallet kan tolkes som at IKT-kostnadene øker mer enn de generelle driftskostnadene. Over tid har dette forholdstallet vært relativt stabilt, men helseregionene har i perioder vist avvikende trender. Utviklingen etter 2022 viser imidlertid at regionene igjen nærmer seg et mer konsistent nivå.
[1] I 2024 utgjorde helseregionene sine kjøp fra NHN for utvikling, drift og forvaltning omtrent 690 millioner kroner.