I dette kapitlet presenterer vi en overordnet sammenstilling av de innrapporterte tallene, som viser den totale IKT-ressursbruken.
For å gi et mest mulig komplett bilde av de faktiske IKT-kostnadene og utviklingen over tid, har vi valgt ulike metodiske tilnærminger for sammenstilling av tallgrunnlaget. De tre påfølgende perspektivene illustrerer hvordan ulike fremgangsmåter kan gi forskjellige innsikter:
Kostnader i nominelle tall: De totale IKT-kostnadene er presentert som rapportert av hver enkelt virksomhet, uten justeringer. Dette gir et direkte bilde av virksomhetenes rapporterte utgifter.
Kostnader korrigert for prisvekst: De totale IKT-kostnadene er justert for prisvekst ved bruk av SSBs prisindeks for IT-tjenester. Denne tilnærmingen viser den reelle endringen i kostnader over tid, uavhengig av generell prisøkning, og gir dermed et mer nøyaktig bilde av ressursbruken. Basisår for korrigeringen er 2021.
Kostnader korrigert for finansieringskilde: Kostnader hos NHN er justert for å illustrere hvordan ulike aktører samarbeider om finansiering og utvikling av IKT-tjenester.
Disse perspektivene gir til sammen en nyansert fremstilling av IKT-kostnadene og legger til rette for en bedre forståelse av utviklingen og samspillet mellom aktørene. I rapporten vil kostnader alltid oppgis i nominelle tall, med mindre noe annet er oppgitt.
Kostnader i nominelle tall
Kostnader i nominelle tall viser IKT-kostnaden på et gitt tidspunkt i løpende kroner. Disse tallene kan i de fleste tilfeller gjenfinnes i regnskapene til den enkelte virksomhet.
I nominelle tall ser vi en økning i IKT-kostnader år for år gjennom hele måleperioden. Perioden har vært preget av flere store, ekstraordinære hendelser som har påvirket kostnadsutviklingen. Først kom koronapandemien i 2020, etterfulgt av en periode med høy prisvekst, inflasjon og en svekket norsk krone. Disse faktorene har påvirket både hvor mye midler aktørene har mottatt, og hvor mye de har kunnet oppnå med de ressursene som er tilført.
Gjennom perioden har IKT-kostnadene økt fra 9,3 milliarder kroner i 2018 til over 16,2 milliarder kroner i 2024. Fra 2018 til 2019, og videre fra 2019 til 2020, økte kostnadene med 13 % per år. Fra 2020 til 2021 var det en ekstraordinær økning på 15 %, som i stor grad kan tilskrives pandemirelaterte kostnader. Etter dette har veksten avtatt gradvis, med en økning på 9 % fra 2021 til 2022, 5 % fra 2022 til 2023 og 4 % mellom 2023 og 2024.
Indeksjusterte IKT-kostnader
Ved å indeksjustere IKT-kostnadene kan vi vise realverdien av ressursbruken over tid. De siste årene har prisveksten vært høyere enn normalt, noe som gjør det nødvendig å korrigere for dette. For å oppnå en mer presis fremstilling er det derfor lagt inn en prisjustering basert på SSB sin prisindeks for tjenester (ssb.no) knyttet til informasjonsteknologi. Sammenlignet med figur 1 blir kronebeløp før basisår (2021) større og kronebeløp etterfølgende år mindre.
De to følgende figurene viser kostnadene delt mellom nasjonale virksomheter og helseregionene.
I helseregionene har kostnadene økt jevnt. Mellom 2018 og 2020 var den årlige veksten om lag 5 %. Fra 2020 til 2021 og videre til 2022 økte kostnadene med 11 % per år. Siden 2022 har veksten avtatt og justert for prisvekst har økningen vært på omtrent 3 %. Fordelingen er kommentert i nærmere detalj i kapitel 2 av rapporten som omhandler utviklingen i helseregionene spesielt.
Siden 2021 har de samlede IKT-kostnadene for de nasjonale virksomhetene gått ned, både i nominelle og inflasjonsjusterte kroner. Nedgangen er tydelig på tvers av de fleste nasjonale virksomhetene, men graden av reduksjon varierer. Kostnadene nådde en topp i 2021, men har siden falt gradvis hvert år. Dette følger etter en periode før 2022 der det var betydelig vekst, med årlige økninger på mellom 15 % og 22 %.
Det er viktig å bemerke at det har vært omorganiseringer av de nasjonale virksomhetene i måleperioden, som beskrevet i kapitel 1. I årene før 2021 var det endringer som medførte at NHN sine kostnader økte og Direktoratet e-helse sine sank. En del av skiftet kan forklares grunnet overføring av ansvar for drift og forvaltning av nasjonale e-helseløsninger til NHN og at bevilgningene for utvikling i økende grad har gått direkte til NHN via RHF'ene. I 2024 inngår hoveddelen av fagmiljøene og oppgavene tidligere lagt til Direktoratet for e-helse i Helsedirektoratet. FHI har også tatt over flere oppgaver knyttet til registerforvaltning som har medført økte kostnader i 2024. Kostnadene som tidligere år har blitt ført på Direktoratet for e-helse gjenspeiles derfor i økte kostnader på hos Helsedirektoratet og FHI fra 2024.
NHN har opprettholdt sitt kostnadsnivå i perioden fra 2021 til 2024. Dette følger etter en betydelig vekst i perioden 2018 til 2021. Det er imidlertid verdt å merke seg at en endring i klassifiseringen av kostnader mellom 2021 og 2022 gjør at den reelle kostnadsveksten i denne perioden ikke er like stor som den fremstår i rapporteringen.
Kostnadene til Pasientreiser og HDO har vært relativt stabile gjennom hele måleperioden fram til 2023. I 2024 økte IKT-kostnadene for HDO noe, som følge av innføringen av en ny kommunikasjonsløsning.
IKT-kostnader justert for finansieringskilde
Mange av IKT-tjenestene i sektoren leveres og finansieres gjennom samarbeid mellom flere virksomheter. Dette innebærer at virksomheten som utvikler en tjeneste ikke nødvendigvis er den som finansierer den. For å gi et mer presist bilde av kostnadsfordelingen kan man korrigere for overføringer mellom virksomhetene og NHN.
Figur 5 viser fordelingen etter at en justerer for kostnader forbundet med finansiering av nasjonale e-helseløsninger og tjenesteavtalene virksomhetene har med NHN.
Figurene viser at de regionale helseforetakene finansierer en betydelig andel av den nasjonale IKT-utviklingen. For eksempel er NHN i hovedsak finansiert av aktører i sektoren. I 2024 betalte helseregionene 694 millioner kroner til NHN for IKT-tjenester, mens de nasjonale aktørene bidro med omtrent 413 millioner kroner. Resterende midler til NHN kommer hovedsakelig fra kommunene og direkte bevilgninger over statsbudsjettet.
Når kostnadene korrigeres for kjøp mellom aktørene, ser vi at helseregionenes relative andel av finansieringen øker, mens de nasjonale virksomhetenes andel synker over tid. Dette understreker hvordan samarbeidet om finansiering av IKT-tjenester påvirker den totale kostnadsfordelingen i sektoren.