Som vist i det forrige kapitlet står helseregionene for hoveddelen av ressursbruken innenfor IKT. I dette kapitlet analyserer vi ressursbruken til helseregionene gjennom ulike forholdstall.
Det er viktig å merke seg at tallene i dette kapitlet ikke omfatter kjøp fra NHN[12]. Figurene og tilhørende kommentarer er utformet for å gi et mer detaljert bilde av utviklingen i bruk av IKT i spesialisthelsetjenesten over tid.
Figur 11: Figuren viser kostnader oppgitt i løpende kroner som de er oppgitt av helseregionene
Figur 12: Figuren viser indeksjusterte IKT-kostnader for helseregionene
Gjennom måleperioden som helhet ser vi en relativt stabil vekst i IKT-kostnadene på tvers av helseregionene. Samtidig har hver helseregion ett eller flere tidspunkter der kostnadene øker mer enn i andre perioder.
I Helse Sør-Øst er den største prosentvise veksten i IKT-kostnader registrert mellom 2021 og 2022. For Helse Vest finner vi en tilsvarende markant økning mellom 2020 og 2021.
Helse Midt-Norge og Helse Nord skiller seg ut ved å ha flere perioder med større økninger i IKT-kostnader. I Helse Midt-Norge ser vi slike økninger mellom 2018 og 2019, mellom 2020 og 2021, og mellom 2021 og 2022. I Helse Nord finner vi betydelige vekst mellom 2019 og 2020, mellom 2020 og 2021, og mellom 2022 og 2023.
Det er også verdt å merke seg at både Helse Midt-Norge og Helse Nord har hatt perioder med nedgang i IKT-kostnader. For Helse Midt-Norge ser vi en reduksjon mellom 2022 og 2023, mens Helse Nord hadde en nedgang mellom 2018 og 2019.
Ulike forholdstall over tid
For å kompensere for ulik absolutt størrelse mellom helseregionene er det nyttig å analysere ulike nøkkeltall i forhold til hverandre. Dette gjør det mulig å vurdere om det er tilsvarende vekst mellom ulike ressurstyper. I det følgende delkapittelet ser vi nærmere på tre sentrale forholdstall:
- Forholdet mellom ulike typer årsverk
- IKT-kostnader i forhold til årsverk
- IKT-kostnader i forhold til totale driftskostnader
Det er viktig å bemerke at helseregionene har ulik organisering og IKT-kapasitet, noe som påvirker IKT-kostnadsnivået. Hensikten med disse figurene er derfor ikke å sammenligne regionene direkte, men å belyse utviklingen over tid innad i hver helseregion.
Med dette perspektivet ser vi at alle helseregionene har hatt en jevn, men svak økning på tvers av disse forholdstallene gjennom måleperioden
Figur 13: Figuren viser andelen IKT-årsverk som prosenandel av det totale antallet årsverk i helseregionene
Figuren viser forholdet mellom antall årsverk innen IKT og totalt antall årsverk i de regionale helseforetakene. Over tid har andelen IKT-årsverk økt i alle helseregionene, og i 2023 utgjorde denne andelen omtrent 3 %. Utviklingen de siste årene indikerer at veksten i antall IKT-årsverk har vært relativt høyere enn veksten i andre årsverk i samtlige regioner.
Figur 14: Figuren viser IKT-kostnader per årsverk i helseregionene
Figuren viser kostnadsutviklingen per årsverk, beregnet ved å dele de totale IKT-kostnadene i hver region på det oppgitte antallet årsverk. Denne beregningen inkluderer også kostnader knyttet til andre områder enn personell, slik som hardware, software og utsatte tjenester (jf. figur 10 og 11). Utviklingen viser en jevn økning i kostnader per årsverk fra år til år, med enkelte mindre variasjoner mellom årene.
Figur 15: Figuren viser IKT-kostnader som andel av de totale driftskostnadene, som oppgitt i årsregnskapene til helseregionene
Andelen IKT-kostnader av de totale driftskostnadene indikerer hvor stor andel av de tilgjengelige ressursene som er allokert til IKT. En økning i dette forholdstallet kan tolkes som at IKT-kostnadene øker mer enn de generelle driftskostnadene.Over tid har dette forholdstallet vært relativt stabilt, men helseregionene har i perioder vist avvikende trender. Utviklingen i 2023 viser imidlertid at regionene igjen nærmer seg et mer konsistent nivå.
[12] I 2023 utgjorde helseregionene sine kjøp fra NHN for utvikling, drift og forvaltning omtrent 600 millioner kroner.