De innrapporterende virksomhetene har fordelt sine IKT-kostnader langs to dimensjoner.
Den første dimensjonen gjelder hvilke IKT-områder kostnadene tilhører. Kostnadene er fordelt mellom fem hovedområder:
- Applikasjonsutvikling og -forvaltning
- Infrastruktur, datasentre og nettverk
- IT-driftsovervåkning, tjenestekontinuitet og sikkerhet
- IT-styring og tjenesteledelse
- Sluttbrukertjenester, inkludert sluttbrukerutstyr og brukerstøtte
Den andre dimensjonen gjelder hvilken IKT-ressurstype kostnadene er knyttet til. De ulike ressurstypene som kartlegges inkluderer:
- Hardware
- Software
- Personell – intern
- Personell – ekstern
- Personell – øvrig årsverk frigjort til IKT
- Allmenne skytjenester
- Utsatte tjenester
Som beskrevet under delkapittelet om kvalitet og usikkerhet i tallene, ble inndelingen av IKT-områdene revidert etter 2021. I datainnsamlingen for 2022-2023 ble flere IKT-områder slått sammen til større kategorier, noe som gjør at kostnadene ikke lenger kan brytes ned med samme detaljeringsnivå som tidligere.
Endringene har blant annet medført at det ikke lenger er mulig å kombinere dimensjonene IKT-område og IKT-ressurstype. Tidligere kunne man for eksempel identifisere hvor stor andel av kostnadene til applikasjonsutvikling og -forvaltning som var personellkostnader. Dette er ikke mulig med tallgrunnlaget etter 2021.
IKT-område
IKT-område viser hvordan IKT-kostnadene fordeler seg langs ulike IKT-områder.
Figur 7: Figuren viser andelen kostnader per IKT-område for de nasjonale virksomhetene
Figur 8: Figuren viser andelen kostnader per IKT-område for helseregionene
Gjennom måleperioden er det en vedvarende stabilitet i hvordan kostnadene fordeler seg mellom ulike IKT-områder. Sektoren fortsetter å bruke en større andel av IKT-budsjettet på applikasjonsutvikling og -forvaltning sammenlignet med helsetjenestetilbydere og statlige funksjoner internasjonalt. Samtidig viser helseregionene en gradvis økning i fokus på IT-sikkerhet og infrastruktur i perioden.
Kostnadene for drift og forvaltning av de nasjonale e-helseløsningene ble med virkning fra 2022 overført fra Direktoratet for e-helse til NHN via helseregionene og kommunene [11]. Denne overføringen har hatt konsekvenser for hvordan noen av IKT-kostnadene har blitt klassifisert. Mellom 2022 og 2023 ser vi en markant nedgang i andelen kostnader knyttet til IT-styring og tjenesteledelse blant de nasjonale virksomhetene. Dette sammenfaller med en markant oppgang i andelen IKT-kostnader som går til applikasjonsutvikling og- forvaltning. I kroner utgjør dette skiftet omtrent 300 millioner kroner. Den nøyaktige fordelingen av disse kostnadene etter overføringen har imidlertid ikke vært mulig å stadfeste.
Fordelingen av IKT-kostnader per aktør viser klare forskjeller mellom virksomhetenes bidrag innenfor ulike IKT-områder. NHN står for den største andelen av kostnadene knyttet til IT-driftsovervåkning, tjenestekontinuitet og sikkerhet, men utgjør kun en liten andel av IKT-kostnadene som er kategorisert som IT-styring og tjenesteledelse. Samtidig viser tallene at de regionale IKT-leverandørene står for majoriteten av leveransene innen de fleste IKT-områder, med unntak av IT-driftsovervåkning, tjenestekontinuitet og sikkerhet. Innenfor dette området har de regionale IKT-leverandørene imidlertid tatt et stadig større ansvar over tid, noe som blir nærmere beskrevet i del 3 av rapporten.
Figur 9: Figuren viser andelen kostnader per IKT-ressurstype for de nasjonale virksomhetene
Figur 10: Figuren viser andelen kostnader per IKT-ressurstype for helseregionene
Lønnskostnader for internt og eksternt personell utgjør hoveddelen av IKT-kostnadene i sektoren. De eksakte andelene for personellkostnader og fordelingen mellom internt og eksternt personell varierer. I måleperioden har andelen kostnader til innleie av eksternt personell gått betydelig ned i de nasjonale virksomhetene, mens endringen for helseregionene er mindre tydelig.
I helseregionene var det en økning i andelen kostnader til innleid personell i 2021 og 2022, som blant annet kan tilskrives implementeringen av større IKT-prosjekter, som Helseplattformen i Helse Midt-Norge. I 2023 var Helse Midt-Norge tilbake på linje med de andre helseregionene.
Den totale andelen IKT-kostnader brukt på personell har vært relativt stabil. I 2020 utgjorde personellkostnadene 62 % av de totale IKT-kostnadene, mens tilsvarende andel i 2023 var 66 %. Dette kan indikere at en nedgang i bruk av eksterne ressurser har blitt kompensert med økt bruk av interne årsverk. Forskjellen mellom nasjonale virksomheter og helseregioner tyder på at helseregionene i større grad utfører sitt IKT-arbeid med interne ressurser.
En annen tendens er at de nasjonale virksomhetene bruker en større andel av sine IKT-kostnader på tjenesteutsetting, samtidig som de rapporterer lavere andeler brukt på software og hardware sammenlignet med helseregionene. I helseregionene er bildet motsatt, med en større andel av IKT-kostnadene brukt på ressurstypene hardware og software.
Generelt er graden av tjenesteutsetting til private tilbydere lav i Norge. I 2023 gikk omtrent 3 % av helseregionenes IKT-kostnader og 17 % av de nasjonale virksomhetenes IKT-kostnader til utsatte tjenester. Blant de nasjonale aktørene har Direktoratet for e-helse tidligere stått for en stor del av tjenesteutsettingen tidligere. I 2023 sto NHN for 34 % av kostnadene til usatte tjenester blant de nasjonale virksomhetene og 23 % av kostnadene til utsatte tjenestene for sektor som helhet.
Sammenlignet med internasjonale tall går en mindre andel av helseregionenes IKT-kostnader til tjenesteutsetting i Norge. Ifølge Gartners internasjonale benchmark for offentlige virksomheter og helsetilbydere, gikk 14 % av IKT-kostnadene til tjenesteutsetting i 2023, en betydelig høyere andel enn i Norge.