I dette kapitlet presenterer vi en overordnet sammenstilling av de innrapporterte tallene, som viser den totale IKT-ressursbruken over de siste årene.
For å gi et mest mulig komplett bilde av de faktiske IKT-kostnadene og utviklingen over tid, har vi valgt ulike metodiske tilnærminger for sammenstilling av tallgrunnlaget. De tre påfølgende perspektivene illustrerer hvordan ulike fremgangsmåter kan gi forskjellige innsikter:
Kostnader i nominelle tall: De totale IKT-kostnadene er presentert som rapportert av hver enkelt virksomhet, uten justeringer. Dette gir et direkte bilde av virksomhetenes rapporterte utgifter.
Kostnader korrigert for prisvekst: De totale IKT-kostnadene er justert for prisvekst ved bruk av SSBs prisindeks for IT-tjenester. Denne tilnærmingen viser den reelle endringen i kostnader over tid, uavhengig av generell prisøkning, og gir dermed et mer nøyaktig bilde av ressursbruken. Basisår for korrigeringen er 2021.
Kostnader korrigert for finansieringskilde: Kostnader hos NHN er justert for å illustrere hvordan ulike aktører samarbeider om finansiering og utvikling av IKT-tjenester.
Disse perspektivene gir til sammen en nyansert fremstilling av IKT-kostnadene og legger til rette for en bedre forståelse av utviklingen og samspillet mellom aktørene. I rapporten vil kostnader alltid oppgis i nominelle tall, med mindre noe annet er oppgitt.
Kostnader i nominelle tall
Kostnader i nominelle tall viser IKT-kostnaden på et gitt tidspunkt i løpende kroner. Disse tallene kan i de fleste tilfeller gjenfinnes i regnskapene til den enkelte virksomhet.
Figur 1: Her er kostnadene oppgitt i løpene kr som de er oppgitt av de innrapporterende virksomhetene.
I nominelle tall ser vi en jevn økning i IKT-kostnader år for år gjennom hele måleperioden. Perioden har vært preget av flere store, ekstraordinære hendelser som har påvirket kostnadsutviklingen. Først kom koronapandemien i 2020, etterfulgt av en periode med høy prisvekst, inflasjon og en svekket norsk krone. Disse faktorene har påvirket både hvor mye midler aktørene har mottatt, og hvor mye de har kunnet oppnå med de ressursene som er tilført.
Gjennom perioden har IKT-kostnadene økt fra 9,3 milliarder kroner i 2018 til over 15,4 milliarder kroner i 2023. Fra 2018 til 2019, og videre fra 2019 til 2020, økte kostnadene med 13 prosent per år. Fra 2020 til 2021 var det en ekstraordinær økning på 15 prosent, som i stor grad kan tilskrives pandemirelaterte kostnader. Etter dette har veksten avtatt noe, med en økning på 8 prosent fra 2021 til 2022, og 5 prosent fra 2022 til 2023.
I 2023 brukte de innrapporterte virksomhetene over 15 milliarder kroner for å levere IKT-tjenester.
Indeksjusterte IKT-kostnader
Ved å indeksjustere IKT-kostnadene kan vi vise realverdien av ressursbruken over tid. De siste årene har prisveksten vært høyere enn normalt, noe som gjør det nødvendig å korrigere for dette. For å oppnå en mer presis fremstilling er det derfor lagt inn en prisjustering basert på SSBs prisindeks for tjenester knyttet til informasjonsteknologi [10].
Figur 2: Sammenlignet med figur 2 blir kronebeløp før basisår (2021) større og kronebeløp etterfølgende år mindre
I helseregionene har kostnadene økt jevnt. Mellom 2018 og 2020 var den årlige veksten om lag 5 %. Fra 2020 til 2021 og videre til 2022 økte kostnadene med 11 % per år. Mellom 2022 og 2023 avtok veksten, og justert for prisstigning var økningen på 3 %.
Blant de nasjonale virksomhetene har utviklingen vært annerledes. Kostnadene nådde en topp i 2021, men har siden falt. Mellom 2021 og 2022 ble kostnadene redusert med 10 %, og mellom 2022 og 2023 med ytterligere 9 %. I perioden før 2022 var veksten betydelig, med årlige økninger på mellom 15 % og 22 %.
Disse tallene illustrerer en tydelig divergens mellom helseregionenes økende kostnader og de nasjonale virksomhetenes reduserte ressurser på IKT de siste årene.Når vi justerer for prisveksten er det en nedgang i IKT-kostnader mellom 2022 og 2023 for virksomhetene under et.
Figur 3: Indeksjusterte IKT-kostnader for helseregionene
Figuren over viser hvordan de indeksjusterte kostnadene fordeler seg mellom de ulike helseregionene over tid. Fordelingen er kommentert i nærmere detalj i kapittel 2 av rapporten.
Figur 4: Indeksjusterte IKT-kostnader for nasjonale virksomheter
Siden 2021 har de samlede IKT-kostnadene for de nasjonale virksomhetene gått ned, både i nominelle og inflasjonsjusterte kroner. Nedgangen er tydelig på tvers av de fleste nasjonale virksomhetene, men graden av reduksjon varierer.
Fra 2021 til 2023 har Direktoratet for e-helse og Helsedirektoratet hatt de største reduksjonene i IKT-kostnader, med en nedgang på henholdsvis 48 % og 42 %. I samme periode reduserte Folkehelseinstituttet sine IKT-kostnader med 19 %. For Direktoratet for e-helse sin del skyldes en stor del av denne nedgangen overføring av ansvar for drift og forvaltning av nasjonale e-helseløsninger til NHN og at bevilgningene for utvikling i økende grad har gått direkte til NHN.
NHN har opprettholdt sitt kostnadsnivå i perioden fra 2021 til 2023. Dette følger etter en betydelig vekst i perioden 2018 til 2021. Det er imidlertid verdt å merke seg at en endring i klassifiseringen av kostnader mellom 2021 og 2022 gjør at den reelle kostnadsveksten i denne perioden ikke er like stor som den fremstår i rapporteringen.
Kostnadene til Pasientreiser og HDO har vært mer stabile mellom 2021 og 2023, med mindre variasjoner i samme periode.
IKT-kostnader justert for samfinansiering
Mange av IKT-tjenestene i sektoren leveres og finansieres gjennom samarbeid mellom flere virksomheter. Dette innebærer at virksomheten som utvikler en tjeneste ikke nødvendigvis er den som finansierer den. For å gi et mer presist bilde av kostnadsfordelingen kan man korrigere for overføringer mellom virksomhetene og NHN.
Figur 5 viser aktørenes kostnader før overføringer for tjenester utviklet av NHN, inklusiv de nasjonale e-helseløsningene. Figur 6 viser fordelingen etter overføring til NHN.
Figur 5: Figuren viser IKT-kostandene til hver virksomhet inklusiv overføring fra/til NHN
Figur 6: Figuren viser IKT-kostandene til hver virksomhet eksklusiv overføring fra/til NHN
Figurene viser at de regionale helseforetakene finansierer en betydelig andel av den nasjonale IKT-utviklingen. For eksempel er NHN i hovedsak finansiert av aktører i sektoren. I 2023 betalte helseregionene 662 millioner kroner til NHN for IKT-tjenester, mens de nasjonale aktørene bidro med omtrent 415 millioner kroner. Resterende midler til NHN kommer hovedsakelig fra kommunene og direkte bevilgninger over statsbudsjettet.
Når kostnadene korrigeres for kjøp mellom aktørene, ser vi at helseregionenes relative andel av finansieringen øker, mens de nasjonale virksomhetenes andel synker over tid. Dette understreker hvordan samarbeidet om finansiering av IKT-tjenester påvirker den totale kostnadsfordelingen i sektoren.