Tidligere i rapporten har vi presentert den generelle kostnadsutviklingen og hvordan kostnadene fordeler seg mellom ulike virksomheter, IKT-ressurstyper og IKT-områder. I dette kapitlet dykker vi dypere ned i tallmaterialet og fremhever noen hovedfunn som skiller seg ut, og som har bidratt til de observerte kostnadsendringene over tid. Dette inkluderer endringer i ressursinnsatsen, både når det gjelder IKT-områder og IKT-ressurstyper.
I tillegg til de funnene vi trekker frem her, er det viktig å vurdere de målsetningene som hver virksomhet rapporterer som ambisjoner for sitt IKT-arbeid. For mer detaljert informasjon om disse målsetningene utover funnene som blir trukket frem her, anbefales det å se nærmere på virksomhetenes egne strategier og årsrapporter.
Det er verdt å merke seg at analysene i dette kapitlet ikke har som mål å fastslå hva som utgjør et «korrekt» nivå eller en optimal allokering av kostnader i sektoren. Formålet er snarere å gi innsikt og støtte beslutningstakere i deres vurderinger.
Sikkerhet
Flere nasjonale utredninger og meldinger peker på at IKT-sikkerhet er en utfordring for mange virksomheter. I helse- og omsorgssektoren ble dette temaet særlig fremhevet i Helseberedskapsmeldingen som ble lansert i 2023. Meldingen understreker behovet for å styrke innsatsen innen sikkerhet og beredskap, med mål om å forebygge uønskede hendelser og sikre en robust helsesektor [13].
Figur 16: Figuren viser kostnader knyttet til IKT-området IT-driftsovervåkning, tjenestekontinuitet og sikkerhet
Tallmaterialet i denne rapporten viser at IT-driftsovervåkning, tjenestekontinuitet og sikkerhet er det IKT-området som har hatt den største prosentvise veksten siden 2020. Denne veksten er særlig markant innen helseregionene, som samlet har økt kostnadene til dette området med 66 % siden 2020. For de nasjonale virksomhetene er veksten i samme periode 23 %.
Denne utviklingen kan indikere at sektoren som helhet har gitt høyere prioritet til dette IKT-området enn tidligere, sannsynligvis som en respons på det økte behovet for IT-sikkerhet. En annen medvirkende årsak til oppgangen kan skyldes at stadig mer av det medisinsk-tekniske utstyret kobles til nettverk og at det dermed stilles høyere krav til sikkerhet.
Figur 17: Figuren viser andelen interne og eksterne IKT-årsverk i prosent i helseregionene
Figur 18: Figuren viser andelen interne og eksterne IKT-årsverk i prosent i nasjonale virksomheter
Både interne og eksterne årsverk har økt i måleperioden. For de nasjonale virksomhetene ser vi imidlertid en nedgang i totalt antall IKT-årsverk etter 2021. I helseregionene har antallet IKT-årsverk økt jevnt år for år gjennom hele måleperioden. Antall årsverk for de nasjonale virksomhetene gjør et stort byks mellom 2019 og 2020. Denne oppgangen skyldes hovedsakelig at NHN sine årsverk er med i opptellingen av totale årsverk for første gang. NHN utgjør 548 av den totale økningen på 590 årsverk i denne perioden.
Et markant skifte i perioden er at ressursinnsatsen innen IKT har dreid seg bort fra innleide årsverk og over til en mer utstrakt bruk av interne IKT-årsverk. Denne trenden er særlig tydelig for de nasjonale virksomhetene, men kan også spores i helseregionene.
Blant helseregionene varierer andelen innleide årsverk avhengig av om det er store IKT-prosjekter under innføring. Oppgangen i innleie i 2021 og 2022 skyldes i stor grad implementeringen av Helseplattformen i Helse Midt-Norge.
Interne og eksterne ansatte
I Hurdalsplattformen fra 2021 uttrykker regjeringen en ambisjon om å redusere bruken av eksterne konsulenter i staten ved å styrke og utvikle intern kompetanse. Denne føringen er senere fulgt opp med nye retningslinjer for bruk av konsulenter, som er nærmere beskrevet av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) [14].
IKT-kostnader etter styringsnivå
Mange av IKT-tjenestene i helse- og omsorgssektoren leveres i samarbeid mellom flere virksomheter. I figur 14 og 15 er kostnadene fordelt på tre hovedkategorier:
- Sykehus: Inkluderer alle rapporterte kostnader fra sykehusene samlet.
- Regionalt: Omfatter kostnader rapportert fra helseregionenes administrative enheter (RHF) og de regionale IKT-leverandørene.
- Nasjonalt: Består av kostnader fra alle de nasjonale virksomhetene.
Denne inndelingen gir et helhetlig bilde av hvordan IKT-kostnadene fordeler seg mellom ulike nivåer i sektoren.
Figur 19: Figuren viser andelen av IKT-utviklingen per styringsnivå når en ikke justerer for kjøp fra NHN.
*Det er gjort en retting i tallgrunnlaget for figur 19 etter publisering. De oppdaterte tallene er nå lagt inn i rapporten.
Figur 20: Figuren viser andelen av IKT-utviklingen per nivå når en justerer for kjøp fra NHN. I denne figuren er de delene av NHN sine kostnader som er finansiert av helseregionene, flyttet til styringsnivå Regional.
*Det er gjort en retting i tallgrunnlaget for figur 20 etter publisering. De oppdaterte tallene er nå lagt inn i rapporten.
Når man bryter disse nøkkeltallene ned, ser man at størstedelen av IKT-kostnadene oppstår hos RHF og de regionale IKT-leverandørene, som til sammen utgjør mellom 80–90 prosent av de totale IKT-kostnadene i de ulike helseregionene. Denne tendensen fremstår mindre tydelig i figuren, da den ikke tar hensyn til de store forskjellene i størrelse mellom sykehusene. Store sykehus bidrar til å dra opp gjennomsnittet for andelen IKT-kostnader blant sykehusene som helhet.
En av målsetningene i Hurdalsplattformen er at aktørene i helse- og omsorgssektoren sin rolle i digitaliseringen skal tydeliggjøres [15]. Dette er senere fulgt opp i Nasjonal helse- og samhandlingsplan der det blir beskrevet at hovedansvaret ligger hos den enkelte aktør [16]. Tallgrunnlaget i denne rapporten viser at andelen av IKT-utvikling som skjer regionalt, har økt de siste årene, etter en periode med motsatt trend fra 2019. Denne utviklingen kan tolkes som at digitaliseringen flyttes nærmere tjenestenivået og dermed også brukerne av tjenestene. Dette som er resultat av at helseregionene har påtatt seg et større ansvar for modernisering og utvikling av egne IKT-systemer.