Kapittel 3.2Hva har sektoren søkt å oppnå med IKT-ressursforbruket

Figur 22: Figuren viser fordelingen av IT-kostnader i helseregionene, fordelt på kategoriene Run, Grow og Transform (RGT)

I det hele har forholdet mellom de ulike kategoriene vært stabilt gjennom hele måleperioden og ligger litt over gjennomsnittet for sammenlignbare virksomheter i utlandet [18].

Det er i stor grad samsvar mellom hvor stor andel virksomhetene oppgir som IKT-investeringer og hva som er oppgitt som den totale kostnaden til Grow og Transform. I begge tilfeller utgjør denne andelen omtrent 30 % av det totale IKT budsjettet.  Den resterende andelen er i stor grad tilskrevet drift av IKT-løsningene som i henhold til RGT-metodikken er å anse om Run-kostnader.

Ambisjoner om virkninger av prosjektene

I kartleggingen av IKT-kostnader for 2022 og 2023 er det lagt til nye elementer som kartlegges. Ett av elementene er hvilke virkninger man søker å oppnå med prosjektene man jobber med. Målet med kartleggingen har vært å gi en indikasjon om hvilke typer av virkninger man kan forvente ute i tjenesten når prosjekter som er underveis, ferdigstilles.

De innrapporterende virksomhetene har fått instruks om å kategorisere de viktigste prosjektene de jobber med, med særlig fokus på prosjekter som skal øke produktiviteten innenfor eksisterende rammer ("grow") og prosjekter som har til formål å utvikle nye måter å produsere tjenester på eller som skal produsere nye tjenester ("transform"). Virksomhetene har også fått instruks om å prioritere de største prosjektene.

Totalt har prosjektene blitt kategorisert langs 9 ulike kategorier:

• Frigi tid for helsepersonell 
• Frigi tid for innbygger
• Redusere omfanget av konsultasjoner, innleggelser, prøver eller liknende (kostnadsbesparelser for helsetjenesten)
• Bedre pasientbehandling (som gir økt pasientsikkerhet) 
• Redusere risikoen for uønskede hendelser (som gir økt pasientsikkerhet)
• Hjelpe pasienten raskere tilbake i jobb eller annen aktivitet (kostnadsbesparelser for samfunnet for øvrig) 
• Bedre bruk av helsedata til utredning og behandling i pasientforløpet
• Bedre bruk av helsedata til styringsinformasjon i helsetjenesten og forskning
• Andre virkninger  

Virksomhetene har kategorisert prosjektene i forhold til alle relevante virkninger. For de virkningene som er relevante for hvert prosjekt, har man videre angitt hvor store ambisjonene om virkningene er. Det har i denne sammenheng blitt benyttet en 5-punkt skala der 5 angir høye ambisjoner om virkning og 1 angir lave eller begrensede ambisjoner om virkning.

Figur 23: Figuren viser totale kostnader i millioner kroner for prosjekter med og uten oppgitte ambisjoner om virkninger

29 % av prosjektkostnadene i 2022 og 24 % av prosjektkostnadene i 2023 er kategorisert i forhold til hvilke ambisjoner om virkninger man har. Prosjektene der de innrapporterende enhetene har lagt inn informasjon om ambisjonene knyttet til prosjektene, har en samlet verdi på nær 2,8 milliarder kroner i 2022 og 2,4 milliarder i 2023.  Mer enn 85 % av kostnadene til disse prosjektene er knyttet til Grow og/eller Transform-prosjekter.

Totalt er det 115 prosjekter i 2022 og 112 prosjekter i 2023 som har blitt klassifisert ut ifra hvilke ambisjoner om virkninger man søker å oppnå gjennom prosjektene. Dette innebærer ikke at øvrige prosjekter ikke har ambisjoner, men kun at de ikke er klassifisert i denne kartleggingen.  

Figur 24: Figuren viser antall prosjekter med kategorisering av ambisjoner om virkninger fordelt på virksomheter

Helse Sør-Øst har kategorisert 41 prosjekter i 2022 og 37 prosjekter i 2023. Helse Vest og Helse Nord har kategorisert henholdsvis 18 og 24 prosjekter i 2022 og 14 og 19 prosjekter i 2023. Helse Midt-Norge har kategorisert 9 prosjekter i 2022 og 6 prosjekter i 2023. De nasjonale aktørene har til sammen kategorisert 33 prosjekter i 2022 og 26 prosjekter i 2023.

Figuren nedenfor viser hvor størrelsen på prosjektene per aktør i henholdsvis 2022 og 2023.

Figur 25: Figuren viser totale kostnader for prosjekter med kategorisering av ambisjoner om virkninger fordelt på virksomheter for årene

I 2023 har Helse Sør-Øst kategorisert prosjekter til en samlet verdi av mer enn 800 millioner kroner. For Helse Midt-Norge, Helse Nord og Helse Vest er tilsvarende tall henholdsvis 497 millioner, 483 millioner og 270 millioner. Prosjektene til de nasjonale aktørene har i 2023 en samlet verdi på mer enn 328 millioner kroner, hovedsakelig knyttet til prosjekter verdt 247 millioner kroner hos NHN.

Det er verdt å merke at prosjektene ofte har ambisjoner på mer enn ett område. Dette betyr et prosjekter med mer enn en ambisjon om virkning vil telles flere ganger. I om lag 3 av 10 tilfeller er det kun oppgitt ambisjoner om virkninger innenfor en kategori. I om lag halvparten av tilfellene er prosjekter kategorisert med ambisjoner om virkninger på tre eller flere områder.

Figur 26: Figuren viser prosentfordelingen av prosjekter med oppgitte ambisjoner om virkninger fordelt på antall områder

I figuren nedenfor vises andelen av de kategoriserte prosjektene som hvor det er oppgitt ambisjoner om de ulike typene av virkninger. Nær 7 av 10 prosjekter har det å bidra til å frigi tid for helsepersonell som en av virkningene man har ambisjoner om å oppnå. Dette gjelder både i 2022 og 2023. Sammen med det å redusere risikoen for uønskede hendelser og bedre pasientbehandling, utgjør dette de tre hyppigst forekommende ambisjonene om virkninger som trekkes frem.

I om lag 2 av 3 tilfeller oppgis "frigi tid for helsepersonell" som en av eventuelt flere ambisjoner for de kategoriserte prosjektene. 65% av prosjektene i 2022 og 68 % av prosjektene i 2023 oppgi dette som en ambisjon med prosjektene som er underveis. Blant prosjektene som er kategorisert er det færre forekomster av ambisjoner om mer direkte effekter for innbygger. I 2023 er det henholdsvis 35 % og 27 % oppgis det at prosjektene har ambisjoner om effekter i form av "frigi til for innbygger" og "hjelpe pasienten raskere tilbake". Samtidig er det verdt å merke at man i halvparten av tilfellene har ambisjoner om "bedre pasientbehandling", en type effekt som både kommer helsetjenesten og pasienter/innbyggere til gode.

Som i forhold til antall prosjekter summeres også kostnadene per kategori opp basert på den totale rammen til prosjektene som har blitt plassert inn i kategorien. Dette betyr at kostnadene vil telles flere ganger, dersom prosjektene er plassert i flere kategorier. Formålet med visualiseringen er å vise det interne størrelsesforholdet mellom investeringene som gjøres i de ulike kategoriene, og dermed forsøke å få frem hvor den økonomiske tyngden i ligger i forhold til ambisjoner om virkning.

Størst investeringer er det i de prosjektene som har ambisjon om "redusere uønskede hendelser" som en av ambisjonene. Ser vi tallene for henholdsvis 2022 og 2023 mot hverandre finner vi også at de totale kostnadene for prosjekter hvor denne ambisjonen inngår, øker.

Av de 112 prosjektene som er kategorisert for 2023 finner man at det er innenfor de kategoriene som oppgis oftest at man også finner flest prosjekter med høye ambisjoner om virkning. Det er i forhold til "frigi tid for helsepersonell", "redusere risiko for uønskede hendelser" og "bedre bruk av helsedata til utredning og behandling" at man i størst grad har oppgitt at ambisjonene om virkninger er høye. Det er i denne sammenheng verdt å merke kategorien "bedre bruk av helsedata til utredning og behandling". Antallet prosjekter i denne kategorien er ikke spesielt høyt, men det er relativt sett mange av prosjektene hvor det oppgis ganske eller høye ambisjoner om virkninger.

På generelt grunnlag er det også verdt å merke at det er færre av prosjektene som har ambisjoner om virkninger som direkte kommer pasientene til nytte, i form av å frigi tid for pasient og for å hjelpe pasienten tilbake til jobb eller annen aktivitet.

Prosjekter som bruker transformativ teknologi

Den siste dimensjonen som de innrapporterende virksomhetene har blitt bedt om å kategorisere prosjekter ut fra, er hvorvidt prosjektene omfatter bruk av det som har blitt karakterisert som transformative teknologier. I denne kartleggingen har fire kategorier blitt benyttet:

• Kunstig intelligens – prosjekter som omfatter bruk av kunstig intelligens
• Automasjon - prosjekter som har som mål å redusere manuelle arbeidsprosesser/forbedre dataflyter
• Analytics – prosjekter der man bruker helse- og virksomhetsdata for å drive/forbedre pasientbehandling og/eller annen driftsoptimalisering på nye måter
• Skytjenester/-løsninger – prosjekter der man bruker skytjenester/-løsninger

Totalt er det kategorisert i underkant av 50 prosjekter i henholdsvis 2022 og 2023. I 2023 er det 24 prosjekter hvor det oppgis at man benytter automasjon, 23 prosjekter benytter skytjenester og 19 prosjekter benytter analytics. Kun ett prosjekt oppgir å benytte kunstig intelligens. En nærmere kontakt med de innrapporterende enhetene avdekker at det er to forhold som bidrar til at dette tallet er lavt. For det første er mange av disse prosjektene små, og drives ute i virksomhetene, noe som bidrar til at det er vanskelig for de sentrale IT-virksomhetene å fange dem opp og kategorisere dem riktig. For det andre er det mange av disse prosjektene som drives frem som forskningsprosjekter, finansiert av FOU-midler. Dette er midler som har blitt ekskludert fra kartleggingen siden oppstart, og som derfor heller ikke i år fanges opp i kartleggingen. Prosjektet som har blitt rapportert inn gjennomføres i Helse Sør-Øst og er knyttet til bruk av kunstig intelligens i forbindelse med retinaskanning.

Figur 30: Figuren viser antall prosjekter kategorisert med bruk av transformativ teknologi fordelt per teknologi

Antall teknologier benyttet per prosjekt

Mens vi tidligere har sett at ambisjoner om virkninger ofte er knyttet til mange ulike områder for samme prosjekt, er bruken av transformativ teknologi mindre overlappende. Om lag 7 av 10 prosjekter er oppgitt å bare benytte en type teknologi, mens om lag 20 % av prosjektene benytter to typer teknologi. Vi tolker dette som en indikasjon på at prosjektene i hovedsak settes opp for å utnytte en type teknologi, som kan gi virkninger på flere områder.

Figur 31: Figuren viser antall prosjekter kategorisert med bruk av transformativ teknologi fordelt etter antall ulike teknologier

Kartleggingen av teknologibruk omfatter i 2023 29 prosjekter fra Helse Sør-Øst, 10 prosjekter fra Helse Nord, 7 prosjekter fra Helse Midt-Norge og 1 prosjekt fra Pasientreiser.

Figur 32: Figuren viser antall prosjekter med kategorisering av type transformativ teknologi per helseregion

Prosjektene i Helse Sør-Øst har en samlet ramme på 716 millioner i 2023, mens prosjektene i Helse Midt-Norge og Helse Nord har samlet ramme på henholdsvis 498 og 121 millioner i 2023. Prosjektet til Pasientreiser har en ramme på under 100.000 kroner i 2023.

Figur 33: Figuren viser de totale kostnader til prosjekter med kategorisering av type transformativ teknologi per helseregion

Ambisjoner om virkninger av prosjekter som benytter transformative teknologier.

Når det gjelder ambisjoner om virkninger av prosjektene som benytter ulike typer av transformative teknologier, er det gjennomgående lite som skiller disse fra prosjektene som ikke er kategorisert i forhold til teknologibruk. Noen mindre forskjeller er likevel verdt å merke. Det å frigi tid for helsepersonell er den kategorien som benyttes oftest knyttet til automasjons- og skyteknologiprosjekter. Dette gjelder både i forhold til antall prosjekter som oppgis å ha ambisjoner på området, og i forhold til hvor store disse ambisjonene er. Alle de tre typene av prosjekter har ambisjoner om å redusere risikoen for og omfanget av uønskede hendelser, og å bedre pasientbehandlingen. Prosjekter som benytter skyteknologi og -tjenester har i tillegg ambisjoner knyttet til å bedre bruken av helsedata til styring og forskning, mens analytics-prosjektene i har ambisjoner knyttet til utnyttelse av helsedata til utredning og behandling. 

De 10 største prosjektene i 2022 og 2023

Oversikten over de største prosjektene de siste to årene viser at det hovedsakelig er helseregionene og NHN som står bak de største IKT-prosjektene. Helse Sør-Øst (HSØ) har flest prosjekter, men både Helse Midt-Norge (HMN) og Helse Vest (HV) har også betydelige prosjekter under gjennomføring.

Generelt er de største enkeltprosjektene knyttet til kostnader for fornyelse av elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ) og tiltak for å styrke samhandling, både internt i regionene og mellom regionene.

I tillegg til prosjektene som er inkludert i denne oversikten, pågår det omfattende aktivitet innenfor programmet Digital samhandling, som organiserer tiltak for å sikre nasjonal samhandling. Disse tiltakene rapporteres til Nasjonal portefølje kvartalsvis. Mer utfyllende informasjon om initiativene i programmet er tilgjengelig på deres nettsider [19][20].