Steriliseringsinngrep ble inntil lov av 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering (steriliseringsloven) trådte i kraft 1. januar 1978, foretatt med hjemmel i den eldre (Norges første) steriliseringslov av 1. juni 1934 nr. 2 Lov om adgang til sterilisering mv.
Norsk steriliseringspraksis var lenge preget av uklare grenser mellom tvang og frivillighet, ifølge Haave (2015, 2020). Før steriliseringsloven av 1934 var det kun tillatt å sterilisere kvinner som av medisinske grunner ikke burde bli gravide. Den nye loven åpnet for «en øket kontroll av mindreverdige individers forplantning av slekten», som et medlem av lovkomiteen formulerte det. I tillegg fikk «psykisk normale» mulighet til å velge sterilisering som prevensjon.
Steriliseringsloven var gjeldende fram til 1978, bare avbrutt av Nasjonal Samling-regimets steriliseringslov i perioden 1943–1945 (op.cit.).