Ved å oppsummere statistikk og utvikling over tid kan myndighetene og offentligheten følge med på utvikling og praksis for sterilisering i Norge. Det er særlig viktig å ha mekanismer for å følge med på et område der staten griper inn og begrenser selvbestemmelse og handlingsrommet for noen grupper i befolkningen.
Steriliseringsloven regulerer sterilisering i Norge og begrenser reproduktive rettigheter og rett til beslutninger om sterilisering for noen grupper, basert på alder, egenskaper eller diagnoser. Loven er i begrenset grad endret fra den kom i 1977. Holdninger og verdier i samfunnet når det gjelder autonomi og selvbestemmelse er imidlertid endret de siste femti årene og praksis er også endret over tid, grunnet endrede samfunnsforhold, holdninger og endring i annet regelverk.
Utgangspunktet i dag er at den enkelte skal bestemme selv om avgjørende private spørsmål i eget liv og at den enkelte selv er nærmest til å ta stilling til spørsmål om sterilisering. Noen har behov for beslutningsstøtte og tilpasset informasjon. Det innebærer allikevel ikke nødvendigvis å frata den enkelte rettslig handleevne.
Vergemålsloven
Vergemålsloven regulerer barns og voksnes adgang til selv å foreta rettslige handlinger eller treffe økonomiske beslutninger over sine midler når de har verge. De som har foreldreansvaret for et barn, er som oftest også barnets verger. En person over 18 år er myndig, men kan få oppnevnt verge dersom personen ønsker det og har behov for støtte til å treffe beslutninger på det økonomiske eller personlige området. I særlige tilfeller kan domstolene også bestemme at en voksen persons adgang til å disponere selv skal begrenses. Dette omtales som fratakelse av rettslig handleevne. Loven regulerer også omfanget av vergens kompetanse.
Dagens lov trådte i kraft i 2013 og har blitt endret flere ganger siden. Det var særlig Norges menneskerettslige forpliktelser som begrunnet en ny lov. Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne artikkel 12 utgjorde en sentral del av begrunnelsen for den nye vergemålsloven når den kom for ti år siden. Et hovedmål har vært å styrke enkeltpersoners selvbestemmelsesrett. Et annet hensyn har vært behovet for å sikre en kompetent og enhetlig organisatorisk ordning i hele landet [1]. Stortinget har vedtatt flere endringer i vergemålsloven, senest i 2023. Formålet med endringene var først og fremst å tydeliggjøre at et alminnelig vergemål er et frivillig støttetiltak. Enhver person har rett til å ta beslutninger i eget liv og staten plikter å legge til rette for at personer som har behov for det, får nødvendig støtte til dette. Det er sendt flere forslag til endringer i vergemålsloven på høring høsten 2024 med høringsfrist i januar 2025.
Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter
Kultur og likestillingsdepartementet oppnevnte i 2022 et juridisk ekspertutvalg som skulle utrede inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i norsk lov. Utvalgets utredning ble lagt frem 15. januar 2024 og var på høring våren 2024.
Utredningen inneholder utvalgets vurderinger av hvilke forpliktelser som ligger i konvensjonen, hvordan de er gjennomført i norsk lov og hvilke lovendringer som er nødvendige for å gjennomføre statens forpliktelser etter konvensjonen.
Når det gjelder sterilisering konkluderer utvalget med at lovreglene i steriliseringsloven kan praktiseres slik at konvensjonsstrid ikke oppstår, men utvalget skriver at for å sikre mot konvensjonsbrudd og bedre hensynet til reell likestilling, bør det skje en reform. CRPD-utvalget viser også til arbeid med revisjon av vergemålsloven og legger til grunn at det vil skje en vurdering av vergens rolle etter steriliseringsloven og abortloven.