Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 1.1Steriliseringsloven av 1977

I steriliseringsloven av 1977 er det foretatt mindre endringer som skyldes administrative forhold, som at fylkeslegeembetene er innlemmet i fylkesmannsembetene (§ 6 og § 10), nå statsforvalterne, og at verge skal oppnevnes av Fylkesmannen, nå Statsforvalteren (§ 4 siste ledd).

En vesentlig endring i den nye loven var liberalisering av lovverket ved at personer over 25 år med samtykkekompetanse som ikke ønsket seg (flere) barn, ikke lenger måtte søke om å få inngrepet godkjent. I årene etter at loven ble vedtatt økte antall steriliseringer betydelig. Det hadde allerede vært en økende aksept for sterilisering som prevensjonsmetode flere år før loven trådte i kraft. Økningen i antall steriliseringer kom særlig tidlig på 1970-tallet. På mange måter formaliserte loven en allerede eksisterende praksis.

Person som har bosted her i landet og som har fylt 25 år kan i dag steriliseres når vedkommende begjærer det etter steriliseringsloven § 2 (alminnelige vilkår for sterilisering). Dette gjelder ikke person som har en alvorlig sinnslidelse eller er psykisk utviklingshemmet eller psykisk svekket.

Begjæring om sterilisering etter § 2 fremsettes for en lege. Dersom legen ikke selv foretar sterilisering, skal legen henvise vedkommende til en annen lege som må antas å kunne foreta inngrepet eller til et sykehus hvor inngrepet kan foretas, jfr. § 10.

Etter steriliseringsloven § 3 (spesielle vilkår for sterilisering etter særskilt tillatelse) kan person som har bosted her i landet, men som for øvrig ikke fyller vilkårene i § 2, gis tillatelse til sterilisering etter søknad, jfr. §§ 4-6, når

a. svangerskap og fødsel for kvinne som søker kan føre til betydelig fare for hennes liv eller for hennes fysiske eller psykiske helse,

b. omsorg for barn kan sette søkeren i en særlig vanskelig livssituasjon,

c. det på grunn av arveanlegg hos søkeren er betydelig fare for at barn i tilfelle kan få alvorlig sykdom eller lyte,

d. søkeren på grunn av sinnslidelse eller psykisk utviklingshemming – eller svekkelse i tilfelle ikke vil kunne dra tilfredsstillende omsorg for barn.

Sterilisering av person under 18 år må ikke tillates med mindre det foreligger særlig tungtveiende grunner for det.

Søknad om sterilisering etter § 3 fremsettes for en lege eller direkte for en nemnd (jf. § 6 annet ledd). Søknaden avgjøres av steriliseringsnemnda. Klageorgan er Steriliseringsrådet.

Det ble i 2006 foretatt en tilpasning til kravene i Europarådets biomedisinkonvensjon fra 1996. Lovendringen (§ 5 andre ledd) innebærer en presisering av at der vergen har fremsatt søknad etter  § 4, tredje ledd skal tillatelse til sterilisering etter § 3, bokstav c) eller d) kun gis der dette fremstår som det beste alternativ for å forebygge svangerskap. Tilpasningen til kravene i biomedisin-konvensjonen har ikke fått betydning for rettsanvendelsen. Regelendringen var i samsvar med forståelsen av loven slik den var praktisert de senere år.

I steriliseringsloven § 4 skilles det lovmessig mellom situasjonen i:

  • første ledd hvor personen har begjæringskompetanse (skal ikke i nemnd) eller full søknadskompetanse.
  • andre ledd hvor vedkommende har søknadskompetanse, men redusert samtykkekompetanse (evne til å fatte informerte beslutninger i konkrete spørsmål), og der inngrepet ikke kan utføres uten samtykke fra verge.
  • tredje ledd hvor vedkommende ikke anses å ha samtykkekompetanse, og følgelig ikke har søknadskompetanse (Helsedirektoratet, 2018).

Etter steriliseringsloven § 4, tredje ledd kan i prinsippet en søknad om sterilisering innvilges mot den det gjelder sitt ønske, men med de begrensninger som følger av at verge må fremme søknad og at tillatelse etter § 3, bokstav c) eller d) kun gis der dette fremstår som det beste alternativ for å forebygge svangerskap, jf. steriliseringsloven § 5, andre ledd. Bruk av tvang i gjennomføringen er ikke tillatt (op.cit.).

FNs spesialrapportør om personer med nedsatt funksjonsevne kritiserte i2020 steriliseringslovens bestemmelse om bruk av verge i slike saker.

Siste faglige endring: 29. januar 2025