Kostnader
I Alternativ C vil det være behov for både en oversettingstjeneste (tilsvarende Alternativ A) [12] og en grunndatatjeneste (tilsvarende Alternativ B). Det vil være kostnader knyttet til utvikling, innføring og drift av disse. I tillegg innebærer Alternativ C en omskriving av e-resept. Dette vil kunne ha store konsekvenser og vil påvirke alle deler av verdikjeden. I transisjonsperioden vil det være drift- og vedlikeholdskostnader knyttet til både ny og gammel grunndatatjeneste.
Nasjonale myndigheter
Nasjonale myndigheter vil få kostnader knyttet til utviklings- og innføring og drift og vedlikeholdskostnader av ny grunndatatjeneste, samt koordinering av arbeidet med innføring.
Kostnader for sektor
Utviklingskostnaden knyttet til e-resept og SFM vil i hovedsak treffe NHN, som nasjonal tjenesteleverandør, men disse kostnadene vil fordeles på sluttbrukerne gjennom pliktig betaling. De største kostnadene vil nok være de nødvendige tilpasningene til bruk av nye legemiddelgrunndata som må gjøres i alle EPJ-systemene, inkludert innføring og opplæring. Virksomheter i primærhelsetjenesten vil måtte stille krav til sine EPJ-leverandører om oppgradering av systemer fra FEST-baserte til ISO-IDMP-baserte legemiddelgrunndata. For de som benytter SFM GUI vil jobben være enklere siden mesteparten av legemiddelhåndteringen og bruken av legemiddelgrunndata skjer i SFM. For de som på det tidspunktet bruker SFM Basis API, vil det være utvikling- og innføringskostnader knyttet til å sørge for at EPJ benytter ISO-IDMP-baserte legemiddelgrunndata for legemiddelrelatert funksjonalitet.
Sluttbrukere av nasjonale løsninger, spesielt e-resept, vil måtte lære seg å forholde seg til ISO-IDMP-baserte legemiddelgrunndata i stedet for FEST-baserte grunndata. Det antas at dette ikke vil bli veldig omfattende, men det berører alle brukere av e-resept, slik at samlet kostnad likevel kan bli betydelig. Det vil også kunne være redusert effektivitet i en overgangsperiode.
For apotekene vil det være utvikling- og innføringskostnader i deres felles system - EIK og i kjedeløsningene (PCAene). Det vil være kostnader knyttet til å håndtere to standarder i transisjonsfasen, noe som vil kunne gi økte driftskostnader.
Konklusjon kostnader
Vi vurderer at tiltaket vil medføre store kostnader både sentralt, regionalt og lokalt og har høy usikkerhet.
Nytte
Nytten av tiltaket kommer først når alle aktører tar i bruk samme tjeneste og data. Den direkte nytten vil i hovedsak dreie seg om mer effektiv drift og forvaltning. Tiltaket vil kunne gi reduserte drift- og forvaltningskostnader sentralt og regionalt som følge av bedre integrasjoner mellom IKT-systemer. DMP slipper å vedlikeholde to grunndatatjenester (FEST og SAFEST). Det vil også innebære forenklinger i grunndataforvaltningen som RHF'ene utfører. Basert på innspill fra aktørene dreier dette seg om potensiale for en besparelse på noen årsverk. Den direkte nytten vurderes som lav til middels stor og vurderes til å ha høy usikkerhet.
Indirekte nytteeffekter
En felles grunndatatjeneste kan legge til rette for å enklere og raskere utvikling av nye løsninger for bedre samhandling og beslutninger i helsetjenesten. At grunndatatjenesten er basert på en europeiske standard kan bidra til å forsterke dette ved å gi mulighet for samarbeid og utvikling av felles løsninger. Dette vil være langsiktige og indirekte nytteeffekter der tiltaket vil kunne legge til rette for, men som vil kreve tilleggsinvesteringer for å utløse nytten.
Under følger noen eksempler på mulige indirekte nytteeffekter av alternativ C.
- Enhetlig bruk av felles legemiddelgrunndata nasjonalt kan bidra til å legge til rette for:
- å forenkle legemiddelsamstemming på tvers av aktører og systemer.
- økt virkestoffordinering og lik forståelse av dette på tvers av sektoren.
- at legemiddelreaksjoner registreres og brukes på en mer helhetlig og treffsikker måte.
- bedre og enklere sekundærbruk (forskning, statistikk mm) av legemiddeldata, da alle resepter o.l. har med de samme ID'er og kodeverk.
- Ved at alle aktører har enkel tilgang til nødvendige detaljer om pakninger tilrettelegges for økt bruk av lukket legemiddelsløyfe
- Ved at felles legemiddelgrunndata dekker grunndatabehovene både for intern ordinering og for e-resept, forenkles overgangene mellom disse ved innleggelse og utskriving og mellom kommunale helsetjenester og sykehus.
- Bruken av legemiddelgrunndata på EU-format legger til rette for utveksling av e-resepter/legemiddelinformasjon på tvers av land i EU.
- En felles grunndataløsning med EU gir bedre tilgang til informasjon og kan legge til rette for bedre beredskap for eksempel ved mangelsituasjoner.
- Felles grunndataløsninger og utvekslingsformater som EHDS og myhealth@eu på tvers av landegrenser gir et større marked og kan generelt bidra til økt innovasjon og utvikling av bedre løsninger i helsesektoren. Det vil knytte norske aktører til et europeisk marked som kan bidra til å styrke norsk næringslivsutvikling innenfor helsenæringen. Det vil også gi norske aktører enklere tilgang til løsninger utviklet andre steder i EU.
Konklusjon nytte
Det er begrenset direkte nytte av tiltaket. Tiltaket kan gi betydelig indirekte nytte på sikt igjennom å legge til rette for utvikling av bedre løsninger på en rekke områder. Dette krever tilleggsinvesteringer og har stor usikkerhet.
Måloppnåelse og samlet vurdering
Tiltaket adresserer flere av de grunnleggende problemene og gir en viss grad av måloppnåelse. Tiltaket vil, isolert sett, sannsynligvis ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt grunnet høye kostnader knyttet til endring av e-resept og begrenset nytte isolert sett. Samlet usikkerhet vurderes som høy.
[12] Driftskostnadene for oversettelsestjenesten vil i alternativ C, i motsetning til alternativ A, være begrenset til transisjonsperioden