Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk og Norsk helsenett gjennomførte i 2022 en kartlegging av behov relatert til grunndata på legemiddelområdet [1]. I 2023 ble det utarbeidet en målarkitektur for grunndata på legemiddelområdet av de samme aktørene [2]. Denne rapporten bygger på rapporten fra 2023, og det er forutsatt at leseren har god kjennskap til den. I 2024 fikk Helsedirektoratet et oppdrag i tildelingsbrevet (TB 2024-81) fra Helse- og omsorgsdepartementet om å følge opp behovskartleggingen og gjøre en samfunnsøkonomisk vurdering av målarkitekturen, der denne rapporten svarer ut den siste delen av oppdraget.
Helsedirektoratet har, med basis i denne rapporten, gjennomført ytterligere vurderinger og anbefalinger i følgebrevet til Helse- og omsorgsdepartementet (TB2024-81). Disse to produktene må leses og forstås i sammenheng, og også sees i forhold til den tidligere beskrevne målarkitekturen.
Flere samfunnstrender trekker i retning av at det er behov for å legge til rette for bedre og mer effektive digitale løsninger på legemiddelområdet framover. Flere eldre og forventninger om økt etterspørsel etter helsetjenester kombinert med lavere tilgang på kvalifisert arbeidskraft i årene framover, vil kreve en effektivisering av helsesektoren. Et annet viktig hensyn er at Norge blir påvirket av flere europeiske initiativ på helseområdet som skal gjøre det enklere å samarbeide i og på tvers av landene, herunder konkrete tiltak på legemiddelområdet. Særlig relevant er forordningen for et felles europeisk område for helsedata (EHDS-forordningen) som vil berøre legemiddelgrunndata både med tanke på innhold og format. EHDS skal innføres i Norge de nærmeste årene.
[2] Strategisk retning for felles legemiddelgrunndata.pdf, Direktoratet for e-helse, 2023.